Helenes reiseblogg

Fantastisk ferie

2011-05-16T08:21:00.000-07:00

Dagen etter Sanna og Chris dro tilbake til Australia, kom en annen eks-kollega fra Cairns til Tulemben i Bali - Arek. Etter halvannen dag med dykking, noen drinker, "catching up" og kulturelle innslag i form av tradisjonell balinesisk dans, dro vi fra dykking i Tulamben til byfasiliteter og ape-park i Ubud, lenger sør i Bali.

Kulturelt innslag i form av tradisjonell dans i dradisjonelle drakter.

Dykking i Bali må sies å ha vært fantastisk! Vi har sett så mye jeg aldri har sett tidligere; Mola Mola(eller sun fish), pygmé sjøhest, elektriske muslinger, moreneåler i leopardmønster.... :) :) At ikke alle dykker, er uforståelig for meg! ;)

Ubud er den kulturelle hovedstaden i Bali og har dermed alle byfasiliteter man kan ønske seg, deriblant en park full av aper. Man kan kjøpe bananer ved inngangen for å mate apene, og det nytter ikke å gjemme unna godsakene for apene har en luktesans narkotikahunder bare kan drømme om! De hoppa opp på rygger og skuldre, åpna sekker og gravde i lommer - det var om å gjøre å ikke ha løse verdisaker slengende løs, med andre ord. ;)

Det var mye monkey-business i Ubud. Alatair syntes det var moro å leke med apene, men jeg var noe mer skeptisk og holdt en god meters avstand til enhver tid... ;)

Nå er vi atter en gang tilbake i Bangkok, og her blir vi til den 19. mai. Da bærer det til Norge og reisen er over for denne gang. :) I samme slengen ønsker jeg alle nordmenn en riktig god 17.mai-feiring! Håper den feires med vind i håret, ketchup på skjorta, is på kjolen og skjærende hornmusikk! :) Neste år er jeg der og vifter flagget sammen med dere! :)

Gjensyn i Indonesia

2011-05-11T21:01:00.000-07:00

Vi ankom Bali uten billett videre til Flores Island (Komodo), det var nemlig umulig å bestille på nett uten et indonesisk visakort... Ikke noe problem; på 45 minutter henta vi baggasjen, sto i visumkø, gikk gjennom tollen, kjøpte flybilletter og sjekka inn! Haha, det kunne man jo prøvd hjemme! ;)

Vi var veldig spente, både for en ferie, verdensberømt dykking og for å se igjen Sanna og Chris fra Australia - og det var sååå moro å se dem igjen - det har gått ett helt år siden sist.
Planen var egentlig å bo på Flores Island for så å ta dagsturer ut til Komodo Island, men vi fikk en fin pris på en "safari" tur - tre netter rundt Komodo øyene. Jeg skjønner godt hvorfor dykkinga i Komodo er verdenskjent! Det var et utrolig mangfold av liv der! Flotte koraller - både harde og myke, små krabber, Mantarokker, hai, reker, nudibranchs... You name it! :) Strømmene var tidvis veldig sterke, så vi hadde gått til innkjøp av kroker som vi kunne holde oss fast i - litt skummelt i begynnelsen, men etterhvert var det veldig moro.

Det var fantastiske koraller rundt Komodo øyene!

Vi bodde og sov enkelt på to båter. Grunnen til at vi fikk turen så billig var at vi dro ut på dagsbåter og måtte sove ute på dekk (dog på madrasser, men utrolig fuktig da det begynte å hølje ned den første natta!!) istedenfor på de fine båtene som egentlig brukes til slike turer. Én av dagene tok vi sppedbåten ut til en strand der de store Komodo Dragene bor. De lokale slang ut kyllingbiter til dem, men vi knipsa bilder som de verste paparazziene! :) Jeg var tøff på avstand, men blei litt skjelven da de kom løpende mot oss...

Alastair sovna på soldekket mellom to av dykkene. Vi besøke Komodo Dragene da vi først var på de kanter.

Det har vært så deilig å slappe av og kose seg de siste dagene. Ikke tenke på penger eller studenter, bare dykke og sole seg med godt selskap! Nå er vi i Tulamben i Bali og her skal vi være i fem dager til. Det er et skipsvrak her, rett ut fra stranda, som vi selvsagt har vært og undersøkt! Sikten her er flott (som i Komodo), så vi kan se vraket med alle korallene veldig tydelig. I dag hadde vi et fantastisk morgendykk! Vi gikk ned til 60 meter - ny rekord for alle involverte, og på vei opp så vi en Mola Mola eller Sun Fish. De er ekstremt skjeldne så vi var i full ekstase da vi nådde overflaten!

Adjø Koh Tao

2011-05-04T04:10:00.000-07:00

Det var det - da har vi reist fra Koh Tao. Om det er for siste gang eller ei får vi se på, man skal aldri si aldri. :) De siste dagene har gått med til å pakke (finne ut at sekken er for full, ta noen vanskelige avgjørelser om hvilke skatter som skal bli igjen, pakke på nytt for så å finne ut at man har en hel pose full av nyvasket tøy på vaskeriet nedi gata, så pakke igjen.), vaske leiligheten, betale ned gjeld, ta noen bilder som turister og ligge litt i sola (har fått med meg at årets påske var knall, så jeg må jo sørge for at jeg er brunere enn dere der hjemme - litt flaut ellers!!) Den nest siste dagen vår ble en fuktig aften med mange gode venner og mange liter ytterst smakfulle Margeritadrinker.

Nå er vi i Bangkok, og savner venner fra Koh Tao, men gleder oss veldig til å se Sanna og Chris igjen og til å dykke - kun for moro skyld!

Mange fargerike Mararitaer fikk ned på høykant den siste kvelden vår på øya. :)

Endringer i planene

2011-04-26T02:49:00.001-07:00

Vi hadde en plan, og den planen var å jobbe her på Koh Tao til midten av juni for så å dra tilbake til Norge. Vel, planen er nå endret.

For en snau uke siden fikk vi en mail fra våre romkamerater i Cairns, Australia, Sanna og Chris. De inviterte oss med på en dykkeferie på Komodo Islands i Indonesia - fra den 5. Mai allerede. Vel, vi tenkte gjennom saken og har nå bestemt oss for å pakke sekken og dra fra Koh Tao. Noe tidligere enn planlagt, men det er for så vidt greit. Med få turister har det ikke vært mye action i det siste, og Alastair begynte å bli passe lei av den berømte divaen på Buddha View, O, så det var en lett sak å takke ja til dykkeferien. :)

Det er noen ting jeg ikke kommer til å savne når vi drar herfra, men det er klart at varmt vær, billige priser, gode venner, easy life, mopedkjøring og palmesus også gjør det trist å reise fra Koh Tao. Men med en ferie med andre gode venner, dykking og latmannsliv i sikte er det alltids noe lettere å ta farvel. ;)

Bilder med mer

2011-04-20T03:54:00.000-07:00

Først noen bilder fra tempelkomplekset Angkor Wat i Kambodsja:

Blant mine favoritter var tempelet med ansikter; Bayon.

En annen favoritt var templene overgrodd av trær; Ta Prohm.

Og så noen bilder av Thai nyttår - Songkran:

Med maling i ansiktet og vannkanonene klare, feiret vi Thai nyttår! :)

Det har ikke skjedd så mye i det siste. Turistene uteblir pga sterke advarsler om storm og uvær, men her har ikke været vært bedre enn på lenge. Jeg tilbringer dagene på stranda for å jevne ut shorts-skillet, mens Alastair tilbringer store mengder tid på den lokale klinikken. Mens jeg og mor var i Kambodsja, mistet han en dykketank på foten sin. Da vi kom tilbake hadde han fortsatt vondt i foten, men den så bra ut. Etter noen dager begynte den å vokse - fort. Etter enda noen dager (jada, han er jo litt jeg-trenger-ikke-hjelp, jeg-vil-klare-sjøl som andre mannfolk også har en tendens til å være.....) dro han på klinikken og de bare rista på hodet mens de begynte å skrape ut puss og dødt kjøtt inni foten. Så nå er han på intravenøs antibiotika hver sjette time, men med godt mot. :) Advarsel: sterke bilder for det sarte øye:

Vannvittig moro

2011-04-12T22:22:00.000-07:00

Etter tre opplevelsesrike dager i Kambodsjas hovedstad, Phnom Penh, dro vi videre til Siem Reap, Kambodsjas nest største by, men allikevel et bondeland i forhold. Like utenfor Siem Reap ligger det berømte tempelkomplekset; Angkor Wat. Det består av en mengde templer, alle ulike og bærer preg av den kongen som fikk det bygget. Angkor Wat er navnet på det første tempelet som ble funnet og er det største tempelet i hele komplekset. Mine favoritter var imidlertid et tempel med massevis av steinansikt og et tempel som var igjengrodd med svære trær.
Det var veldig imponerende (!), men etter åtte timer hadde vi to damene fått nok av templer og vendte hjemover i vår overbetalte tuk-tuk.

Nå er vi vel tilbake på Koh Tao i Thailand, og i dag feirer hele øya (og landet forøvrig) Songkran - Thai nyttår. I dag går vi fra år 2253 til 2254. Mamma er overraska over at hun, som er født i 1961, skulle leve til å se år 2254 - jeg er litt imponert selv også. ;)
Songkran er en stor vannfestival der alle får maling i ansiktet og dynkes i vann enten de er unge eller gamle, til fots eller kjører moped. Langs gatene står de klare med svære tønner fylt med vann og farge og spruter i vei med stor fryd. Mor sitter bakpå mopeden min og hviner i fryd mens hun skriker (på norsk....) "Ikke i ansikteeeeet!" ;)

Bilder er ikke internett i stand til å laste opp på selveste Songkran, så det kommer seinere. :)
HAPPY NEW YEAR!!!!

Ut på tur med mamma i bur

2011-04-06T03:12:00.000-07:00

Mamma kom seg da endelig ned til Koh Tao, selv om det involverte en ekstra natt på Koh Phangan og styr og ståhei om manglende ferjer til Koh Tao. Dagen hun kom, regnet det selvfølgelig ned i bøtter og spann. ;) Dagen etter var vi heldige, og vi tok en moped-tur rundt på øya, spilte mini-golf og overvar en snorkel-test for Divemasterene på Buddha View. Opp tidlig dagen etter for å reise ut i den store verden; to timer på ferje og sju timer på buss. Mor var ikke helt fornøyd med transporten; det var både kaldt og trangt og ukoselig på bussen, så vi passa på å bestille natt-tog til hjemturen. ;) Etter en natt i Bangkok og en times flytur var vi plutselig i Kambodsja.

Vi tok med mamma på minigolf på Koh Tao.

Hovedstaden, Phnom Penh, er en fin og relativt moderne by. Det er rart å tenke på at Røde Khmner herjet villt for bare et par og tredve år siden. The Killing Fields og Toul Sleng Prison er grusomme bevis på hva som foregikk og hva som hendte med både fiender og allierte av Pol Pot. Det viser tydelig en side av menneskeheten vi ikke bør være så stolte av; tenk at barn, menn og kvinner kunne få seg til å gjøre så inhumane aktiviteter mot sitt eget folk! Mot gamle naboer, sine gamle lærere som hadde vært deres forbilder i årevis, leger som hadde hjulpet dem til verden eller reddet et familiemedlem ved en tidligere anledning. Og for hva?? For å sette Kambodsja tilbake til år null? For å gi all makt til histroieløse ungdommer uten et snev av utdannelse? Det rare er jo, at de aller fleste lederne i Røde Khmer hadde universitetsutdannelse. Forstå det den som forstå det kan.

Toul Sleng Prison var en skole før Røde Khmer gjorde det om til et grufullt torturfengsel. På Killing Fields bruktede blant annet et tre for å slå ihjel babyer og små barn.

Vel, etter mange inntrykk fra drapsmarkene og fengselet, trengte vi en avkobling. Vi gikk nedover langs Mekong elva og fant en takterrasse-bar der vi delte en flaske vin og prata om alt annet bortsett fra Pol Pot og Røde Khmer. Det er deilig å ha mamma på besøk og bare kunne sitte å prate – på norsk! :) Senere fant vi en skandinavisk bar med både kjøttkaker og Linje Akevitt, så jeg ble strålende fornøyd!

I dag har vi vært turister av den kulturelle typen. Vi tusla rundt i Det Kongelige Palasset (som, ironisk nok, var barndomshjemmet til Pol Pot – det er lett å bli kommunist med store visjoner om et klasseløst bondesamfunn når du selv har vokst opp på et slott!) Det var så steikende varmt og vi var jo nødt til å ha på oss anstendige klær, så vi svetta som noen griser, men flott var det! Den ene gullbygningen etter den andre, alle fulle av detaljer og buddha-ansikter, svære gressplener med flotte blomster og nytrimma hekker og uendelige rekker med «småbygninger» og Buddhastatuer. Vi besøkte også Nasjonalmuseet som var fullt av gamle steinstatuer av diverse Hinduguder.

I Det Kongelige Palasset var det mange flotte bygninger og statuer.

Nå er vi igjen plassert på en kafe ved Mekong elva og inntar leskende drikker etter en varm dag.

Gale føtter og regnvær

2011-03-29T02:44:00.000-07:00

Èn av resepsjonistene på Buddha View, O, nevøen til eieren, har rykte på seg for å være litt av en bitter diva. Ordene jeg fikk fra han da jeg begynte var: «If you have any questions, ask someone else.» Han er typen som, om gjestene sjekker ut for seint, går inn på rommet deres og kaster klærne deres ut av vinduet. Eller, om kundene stiller for mange dumme spørsmål, kaster kofferten deres ut på gårdsplassen mens han hyler «Get out! Get out!» Det har forsåvidt ikke påvirket meg så mye, bortsett fra at jeg må forklare for kundene hvorfor kofferten deres ligger åpnet på gårdsplassen eller hvorfor trusene deres henger i trærne, men her om dagen fikk det en større påvirkning for meg. Sjefen kom bort til meg og sa at O ikke var fornøyd med meg. Han ville ikke si mer enn at jeg hadde kommet på feil fot med O, så det hadde vært fint om jeg kunne bli freelancer istedenfor å jobbe fast. Outch!! Men en ny erfaring er det; jeg har aldri mista en jobb fordi jeg var på feil fot med nevøen til sjefen før. Trodde ikke føtter hadde så mye å si i dykkebransjen, men der tok jeg sannerlig feil.

Regnet har skylt vekk både veier og skilt.

Nå viser det seg at tidspunktet for mine gale føtter ikke passet så ille. For det første er det kraftig regnvær, vind og flom på øya her, så det er ikke veldig fristende å gå utendørs. Mange steder er veiene regnet bort, palmer ligger strødd utover (ofte over hustak), og strømmen er borte. Det er umulig å kjøre moped flere steder, så folk vasser i knehøyt vann rundt i gatene. De som er mindre heldige, har fått husene sine oversvømt. Alastair dro til Penang i Malaysia med en kompis for å skaffe nytt visum for to dager siden. Det var med nød og neppe de kom seg dit, for nesten ingen ferjeselskaper ville dra avgårde i to meters høye bølger, men de sneik seg med den eneste ferja som gikk den dagen og kom seg til Malaysia. Nå spørs det om de kommer tilbake med det første, for de sitter værfast i Penang. I all min ensomhet, tok jeg mot til meg i går og dro til ei venninne som har agregat (dvs støm, TV, dusj og andre fasiliteter). Der var det flere, så vi er en liten værfast gjeng som sitter her og ser på CSI og drikker vin.

Vannstanden er knehøy så vi unngår som best vi kan å gå utendørs. Jeg og noen venner har bunkret oss inne med kartongvin og mat - det kan absolutt bli verre! ;)

Den andre grunnen til at mine gale føtter kom på et passende tidspunkt, er at jeg får mamma på besøk! :) Hun kommer ned hit den 31. mars. (det vil si, hun har billetter hit, men om det går noen fly eller ferjer er en helt annen sak. Vi krysser fingrene, gjør vi ikke, mor?) I tiden hun er her, skal vi også på en liten visitt til Kambodsja. Jeg trenger nytt visum og jeg har aldri vært i Kambodsja før, så jeg tenkte hvorfor ikke, når jeg først er på disse kanter?

To blogger i én

2011-03-22T18:08:00.000-07:00

Hvalhai

For en snau uke siden dro jeg ut på båten en tidlig morgen med mine seks studenter. Et av de mest populære dykkestedene her er en samling med koraller midt utpå havet og heter Chumpon. Vi er en relativt stor dykkeskole og drar derfor ut til Chumpon annenhver dag, også den aktuelle dagen. Godt og vel nede på 14-15 meter svømmer en «liten» hvalhai over oss. Den lille tassen, på fire meter, svømmer rundt oss og nyter boblene fra alle dykkerne som gaper av fryd. Studentene glemmer alt de har lært og dupper opp og ned som en jojo. ;) Etter en stund mister vi synet av hvalen, men kort etter dukker storebroren, på rundt seks meter, opp. Igjen glemmer studentene nylært kunnskap og suger opp luft som...en...ja...hval, og vi må forlate hvalhaien der nede mens vi svømmer opp.

Adjø, kjære Hvalhai. For denne gang. ;)

Grønnskolling

Som en del av treningen til dykkestudentene, tilbringer de en ettermiddag i svømmebasseng. Dette bassenget er viktig at holdes rent, men av grunner utenfor min forståelse renses ikke bassenget på «vanlig» vis, men det helles uante mengder klorin i bassenget med jevne mellomrom. Dette fører til ...ja...grønt hår! Ikke lykketrollgrønt, men det er klare, grønne striper i håret til både meg og Alastair. Én av instruktørene her har rødt hår – det ser artig ut med grønne striper. :)

For noen dager siden dro jeg til frisøren for å rette på grønnfargen, og hun spurte om jeg ville ha en forandring. «Forandring fryder», tenkte jeg og vi blei enige om fargen «coffee». Da jeg så resultatet, skjønte jeg fort at med «coffee» mente ikke frisøren kaffe latte, men ekstra sterk espresso uten sukker, for håret mitt er svart, mine damer og herrer! SVART!

Jaja, med saltvann og sol håper jeg at det blåsvarte skjæret blekner snart, så jeg i det minste kan få «coffee» farge. ;)

Pengebruk

2011-03-08T17:56:00.000-08:00

Vi jobber begge nesten hver dag og det er både moro og lønnsomt. Men hva bruker vi pengene på?

Vel, leiligheten krever 15000 Baht (3000kr) per måned og vi har begge hver vår moped. Jeg var litt skeptisk til å kjøpe moped i starten, for jeg har aldri kjørt en før, men det er moro nå som jeg har fått dreisen på det. :) Det koster ikke mer enn 150 Baht (30kr) å fylle opp tanken, og vi kan selge syklene for samme pris vi kjøpte dem så alt i alt blir ikke det en stor kostnad.

Bildene er tatt fra "Taraporn"; en av Thai restaurantene i området.

Selv om vi har eget kjøkken, blir det ikke mye kokkelering hjemme. Det kan ha noe med at ovnen ennå ikke er tilkoblet gassen, men noe av grunnen er også at det er veldig billig å spise ute. Det kommer selvsagt an på hva man velger å spise, men man får gode karriretter, nuddelretter og annen Thaimat for 50-80 Baht (10-16kr). Vestlig mat er selvsagt dyrere, så vi prøver å begrense det, men noen ganger kjenner jeg at Thaimat hver dag er litt i meste laget. :)

Barutgifter tar også en del av lønna – for det blir noen øl/drinker i baren hver dag. Mot arbeidstidens slutt, som er klokken 18.30, går alle mot baren som er tilknyttet dykkesenteret for å ta én eller flere slurker. En øl koster fra 40 Baht (8kr), mens drinker koster opptil 120 Baht (60kr). Noen ganger er det live musikk, andre ganger quiz, men stort sett er det bare mange mennesker der som ønsker å sosialisere seg. I det siste har en gjeng av oss samles for å spille Risk -et brettspill jeg ikke har fått øynene opp for før nå, men sååå moro! :)

Jeg bruker også en del ev pengepungen på massasje – mmm, jeg elsker massasje! Thaimassasje, oljemassasje, aloe vera massasje. Det koster 300 Baht (100kr) for en klokketime og jeg tar minst tre timer i uka. Det er jo så deilig!! :)

Trives

2011-03-01T04:01:00.000-08:00

Midtøsten er i krise, nordmenn/kvinner viser seg å fortsatt være best i vintersport og livet går sin vante gang på Koh Tao i Thailand.
Vi har begge vært opptatt med diverse arbeid i det siste, og vi er glade for det. Lønningsposen er respektabel til Thailand å være og vi lever livets glade dager. :)

Bildene viser leiligheten vår og ankeret på båten jeg jobber.

Som sagt, går dagene sin vante gang og vi begynner å komme inn i et mønster; stå opp klokka 06.45, møte kunder, to morgendykk, etterfulgt av resepsjonsarbeid eller to ettermiddagsdykk, ta en drink eller ti i baren, og natta. Ikke ille, om jeg må si det selv. Selvsagt er det små variasjoner i mønsteret, men ikke nevneverdige nok til å skrive om. ;) Vel, jeg kan jo nevne at vannet i leiligheten vår har vært borte i 36 timer nå, og det er jo interessant når det er 35 grader i skyggen og man dykker i saltvann hver dag....

Att og fram er like langt

2011-02-18T18:55:00.000-08:00

Etter en aldri saa liten rundtur i Midtosten er vi naa tilbake paa Koh Tao i Thailand. Det er forsaavidt godt vi kom oss ut fra Jordan da vi gjorde, for jeg tror ikke turistene vil stromme inn til Midtosten de naermeste maanedene og det ville gitt oss svaert lite aa gjoere.

Vel, jeg har, takket vaere min unike evne til aa snakke skandinavisk, faatt meg fast jobb i Buddha View dykkesenter, mens Alastair jobber paa ulike steder som freelanser. Vi har faat tak i en fantasisk leilighet med stue(r!), kjoekken, bad og soverom - ikke ille! :) Vi har en moped som vi freser rundt paa og livet er rett og slett fantastisk. :) Vi blir nok her til sommeren naa, jeg er litt ferdig med aa reise rundt og bo i en ryggsekk. Det er moro, men man blir litt lei etterhvert. ;)

Mer utfyllende blogg og bilder kommer i neste avsnitt av Helenes reiseblogg! :)

Arg og atter arg!

2011-02-04T07:35:00.000-08:00

Vi blei henta av taxien som skulle kjøre oss til Syria klokka 09.00 i morres. Vi blei kjørt til et kontor i Amman der vi måtte vente på to andre passasjerer. Problemet var at passasjerene ikke fantes, taxiselskapet bare håpet at det skulle komme to andre for å fylle opp taxien. Vel, det skjedde ikke, og etter to timer var vi lei av å vente. De sa vi kunne dra straks hvis vi betalte for de to ikke-eksisterende passasjerene. Uhørt (!), men vi ville jo til grensa da, så vi fikk prisen ned til tre passasjerer.

Godt og vel, ut på tur. Trodde vi.... Men neida, mer moro i vente.

På grensa til Syria blei Alastair stoppa med sitt britiske pass. Syria har en ambasade i Storbritannia, så grensevakta mente det var rett og rimelig at han kunne søke om syrisk visum der. Vi prøvde å forklare at veien mellom Jordan og Syria via England var en relativt stor omvei, men det brydde ikke han seg nevneverdig om og nektet Alastair visum.

Vi kunne ha banna og sverta, men tror ikke det hadde hjulpet noe særlig, så det var bare å snu - og betale for tre passasjerer i taxien tilbake til Amman.

Hva gjør vi nå? Tar et fly til Libanon eller drar rett tilbake til Thailand? Hmmm... Jeg hadde gleda med så masse til å være og reise i midtøsten, men hele greia har vist seg å være trøbbel, det være seg et dykkesenter uten godkjenning i Aqaba, bråk i Egypt eller grinete grensevakter i Syria.

Turister i Jordan

2011-02-01T07:46:00.001-08:00

Nei, vi er ikke i Egypt. Vi hadde planer om å besøke noen venner i Kairo, men ombestemte oss da de begynte å rive hodene av de eldgamle mumiene der nede...
Vi har tilbragt noen dager rundt omkring i Jordan nå. Det er ikke veldig mye å se, men vi får med oss det som er. :)

PETRA

Petra er en by som hadde sin storhetstid rundt 500 f.k-300 e.k, og var «hovedstaden» i området på den tiden. Byen er regnet som et av de «moderne underverker» og BBC mener den er én av 40 steder man må se. Det spesielle med denne byen, i forhold til alle andre eldgamle ruinbyer, er at alle bygningene er hugget ut av fjellet. Husene til de fattige var bare hulrom, mens de rike, inkudert kongen, hadde svære «hus» inni fjellet, med flere etasjer og flotte mønstre rundt åpningene.
Vi var heldige med været den dagen vi var der; sola skinte og lyset var flott for fotografering. Selv om det er veldig imponerende, var vi ferdige med steinhus etter fire-fem timer. Prisen for å komme inn var imidlertid noe av det dyreste jeg har hørt om; 50 JOD (500 blanke, norske kroner) skulle de ha for at vi skulle få gå rundt i byen og titte!

Alle bygningene i Petra er hugget ut i fjellet!

JERASH
Jerash er rester av en Gresk-Romersk by litt nord for hovedstaden, Amman, og blir referert til som «Midtøstens Pompeii» (selv om det aldri har vært en vulkan i nærheten av Jerash, men pytt sann. Ruinby er ruinby, eller hva?). Prisen her var mye hyggeligere enn i Petra; 8 JOD (80 kroner). Stedet hadde blant annet et amfiteater, et torg med svære søyler rundt og to svære porter. Det var imponerende, men, i fare for å fornærme lokale; «jeg har sett alt før». Været var heller ikke knall, så det holdt med halvannen time.

Moro-fantene utenfor den ene porten i Jerash.

AMMAN
Amman er hovedstaden i Jordan. Vi hadde ikke planlagt å bli her så lenge, det er ikke så mye å se i selve byen, men diverse omstendigheter har gjort det har blitt noen ekstra dager her. Vi har losjert oss inn på et fantastisk hyggelig hostel med en enda hyggeligere vertinne, så vi trives godt i det kalde regnværet som Amman har å by på. Vi har forsøkt å være litt kulturelle da; Vi besøkte Jordan Museum, som beklageligvis ikke var åpnet for publikum enda, men vi fikk med en brosjyre(!); Vi har vært på "sightseeing i et tyrkisk bad der de hadde ikke tillatelse til å "behandle" damer enda, så det blei med titten; Vi har sitti på kafé og sett damer i burka røyka shisha, en slags vannpipe der tobakken filtreres gjennom vannet og visstnok smaker frukt - jeg har selvsagt ikke prøvd!! ;) Ellers er det ikke så mye å se her i Amman, i hvertfall ikke nå på vinteren, stedet brukes mer som en base for å komme seg til Petra eller Jerash.

Alastair koser seg med shisha - eplesmak. ;)

I to dager nå har vi prøvd å skaffe til veie et visum for Thailand, men det er alltid noe galt. I går hadde vi ikke de rette dokumentene med oss (flybilletter til Thailand, noe som er meget merkelig å kreve når man skal søke visum, hva gjør man med billetten dersom man ikke får innvilget visum??). I dag hadde vi alle de rette dokumentene, men personen som sto bak skranken var ikke sertifisert til å ta i mot visumsøknader (interessant når man jobber på et visumkontor...), så vi må bli i Amman enda en dag og prøve igjen i morra.

Vi har nå planlagt å reise over grensa til Syria og bli der ei enau uke, bare en liten smakebit. ;)

Sånn går no dagan....

2011-01-25T03:14:00.000-08:00

Som jeg nevnte i forrige blogg, er ikke jobben her helt som vi forventa. Utstyr er fortsatt ikke på plass, så vi må leie det og tanker fra et annet dykkesenter. Senteret har heller ikke mulighet til å kjøpe registreringspapirer for studenter, da de ikke er et godkjent senter enda, så vi må stå for det selv. Da vi ikke offisielt har åpna, strømmer det ikke akkurat kunder inn, men sjefen sender vennene sine vår vei i ny og ne. Det vil si at vi stort sett sitter på sofaen i resepsjonen og venter på kunder som kanskje/kanskje ikke kommer. Vi kan ikke dra noe sted i tilfelle det kommer noen. Vi kjeder oss, og for å si det sånn; jeg har aldri spilt så mye Minesveiper eller Sudoku før.
Så, vi har bestemt oss for å dra videre. Vi vil absolutt ikke være de som slutter i en jobb ved første nedtur, men mafiaøya Koh Phi Phi lærte oss at hvis ikke magefølelsen stemmer, så er det bedre å dra. Vi har bare vært i jobben en drøy uke, men allerede kjenner vi begge at dette ikke er det rette stedet for oss, og da ser vi ikke noen god grunn til å bli lenger - dette skal jo tross alt være artig også. ;)

Alastair kokkelerer i leiligheten vår. Utsikt over fjellene i Aqaba. Peiskos.

Første stopp nå, etter å ha saumfart selve Jordan, blir Egypt, der vi blant annet skal besøke noen venner vi traff i Thailand. En av fordelene ved å reise er at man treffer folk fra flere land som man senere kan besøke. :)

Alastair og jeg har forresten vært sammen i ett år i disse dager. Gratulerer! Jo, takk skal du ha! :)

Jordan

2011-01-21T23:30:00.000-08:00

Etter mye om og men har vi kommet til Jordan.
Ved innsjekkskranken i Thailand ville de ikke la oss komme på flyet til Jordan fordi vi ikke hadde returbillett ut av Jordan, og de mente at Jordan dermed ikke ville slippe oss inn. Etter en del mas og kjas og dådyøyne og «please, please» lot de oss sjekke inn på flyet. Vi hadde god tid; etter den trøblete innsjekken hadde vi 2,5 time til avgang, men køen til passkontrollen var lang – nesten to timer!! Flere rakk ikke flyet, men vi var heldige og kom oss på i tide. Én måneds turistvisum til Jordan koster 20 Dinarer, som tilsvarer ca 200 kroner. Vi hadde ingen Dinarer på oss og satte vår lit til en minibank, men den eneste minibanken i ankomsthallen var selvfølgeklig ute av drift. Heldigvis møtte vi på en hjelpsom vakt som tok Alastair ut av ankomsthallen for å kunne ta ut penger, for så å kjøpe visum, stempel i passet og *vips* så var vi i Jordan. :) Ikke noe problem pga manglende returbillett slik de hevdet i Thailand, altså. ;)

Vi leide en bil på flyplassen og kjørte fra hovedstaden Amman til Aqaba. En tidvis hompete tur, men utrolig flott! Vi kjørte langs Dødehavet en stund før det bar over fjellet mot kysten av Rødehavet. Vi har kommet oss inn i leiligheten vi deler med to andre kollegaer, har utforsket litt av byen her og har selvfølgelig dykket i Rødehavet. Når det gjelder dykking, er jeg en stor fan av koraller. Thailand hadde mest fisk, ikke så mange koraller, mens her er det flust av dem og jeg storkoser meg under vann! Selv om jeg er en hardbarka (?) nordkvinne, må jeg si at vannet er litt vel kjølig! 23,5 grader høres forfriskende ut, men når du er nede på 20-30 meter i 40 minutter så blir det kaldt!!

Bildene er fra kjøreturen mellom Amman og Aqaba. Langs Dødehavet en stund så over fjellene.

Hollywood har delvis korrupert mitt syn på arabere, og jeg vil være raskt ute med å beklage at jeg har sett på mørke menn med bart med en viss skeptisme. Mitt førsteinntrykk av Jordanere er nemlig stikk motsatt; de er veldig hyggelige, og alle sier «Welcome to Jordan» med et stort smil så fort de ser oss. Ingen skumle blikk, damer med sabler under burkaen eller «laken-gubber» som vist på TV.

Dykkesenteret vi har jobb i er en interessant sak. Saken er at de ikke har blitt registrert som et PADI dykkesenter – enda. Alt papirarbeidet er ikke i boks og de venter fortsatt på utstyr og en utbygning, før senteret offisielt kan åpne. Sjefen sier én uke, men etter hva vi forstår kan det ta enda lengre tid. Vi har allerede hatt hvert våre kurs, men det er litt ekstra styr fordi vi ikke har papirene vi trenger osv. Jobben her er derfor litt mer mas og litt mindre organisert enn forventet, så vi får se hvor lenge vi blir. Vi må finne en balanse mellom å gi opp for tidlig og å «sløse bort» tid.

Lady boys

2011-01-14T20:19:00.000-08:00

De er vakre. De er grasiøse. De er veltrente. De er glamourøse. De er Thailandske lady boys.

Det finnes utallige historier om vestlige gutter på ferie i Thailand som sjekker opp ei flott dame i en bar, tar henne med hjem og får en overraskelse når kjolen kommer av. Ikke at det burde komme som en såå stor overraskelse, da Thailand er kjent for sine lady boys og én ting er iallefall sikkert; hvis dama ser for god ut til å være sann, så er hun (han) antagelig det. For disse «jentene» er fantastisk flotte! Ingen jente i verden kan få en sånn sprettrompe eller lår, ikke om de så trener hver eneste dag og kun drikker gulrotjuice! Det er jo urettferdig da, at de mest sexy «jentene» her i Thailand er gutter! :)

Her på Koh Tao går det et drag show hver kveld der åtte-ti «jenter» synger (les: mimer til kjente sanger) og danser i full cabaret stil i et par timer – det er veldig artig og innimellom dansinga gjør de narr av både seg selv og publikum. Vi måtte jo gå og se! Alastair var skeptisk i begynnelsen, men jammen synes han ikke det var artig han også! :)

Lady boys har romper og lår som autentiske jenter bare kan drømme om, men er ikke redd for å gjøre narr av seg selv. Alastair fant seg en personlig favoritt... ;)

Siste kvelden vi var på Koh Tao, inviterte en av Alastairs kompiser oss på grilling og øl hjemme hos seg, og stemningen ble god. Jeg skjønner godt at Alastair forelska seg i øya første gang han var her, for dette er et flott sted! Ikke bare øya i seg selv, men først og fremst menneskene som bor her; de er så imøtekommende og hyggelige alle sammen og jeg må innrømme at jeg kommer til å savne Koh Tao jeg også.

Bilde 1: Grilling og øl siste kvelden

Bilde 2: Cafe Buddha der jeg jobbet

Nå er vi igjen tilbake i Bangkok for å hente passet til Alastair. Det kom til Bangkok for et par dager siden og det var på hengende håret, for i kveld går flyet til Jordan. Vi gleder oss veldig til å komme dit ned; det er så annerledes og eksotisk (håper og tror jeg). Spennende!! :)

Bum-gun

2011-01-07T22:29:00.000-08:00

Èn av fasilitetene i Thailand er den berømte bum-gun'en; et lite dusjhode man bruker for å gjøre seg rein etter dobesøk. For å spare miljøet (eller helst penger...) finnes det ikke papir på doene her og man er nødt til å bruke denne bum-gun'en. Alastair med flere ser ikke problemet i dette. «Du blir jo helt rein», sier de, etterfulgt av «Dessuten blir du ikke sår i baken av papirtørk». HaHaHa!, sier jeg da. For det første så blir man ikke sår hvis man bruker myk Lambi. For det andre så føler jeg meg helt rein etter papirtørk også. Fordelen med papir framfor vannspyling er dessuten at man slipper å bli klissvåt i hele understellet; det er ikke særlig behagelig å dra på seg shortsen etter en grundig spyling, samme hvor rein man er. Det er heller ikke veldig behagelig å få en ufrivillig tarm-skylling hver gang man har gjort sitt, men det er jo umulig å regulere styrken på disse «dusjene»; det er enten drypp, drypp eller full høytrykkspyling; så hva ska'n gjøra da?? Jeg har nå kjøpt papir jeg da (av den myke typen, selvsagt) og bruker det til mitt.

Jeg har fått en liten jobb mens jeg er her, i en kafé tilknyttet Buddha View dykkesenter. Jeg jobber fra 07.00 til 14.00 med å ta bestillinger, rydde, vaske opp osv. Det er ikke hver dag og det gir ikke fryktelig mye penger i kassa (100 kroner dagen), men det gir meg noe å gjøre. Alastair har også hatt hendene fulle med studenter i det siste.
Vi har bestilt flybilletter til Jordan den 16. januar og vi håper inderlig at passet til Alastair kommer snart! Thai visumet vårt går uansett ut den 22. januar, så vi må være ute av landet innen den tid.

Jul på Koh Tao

2010-12-30T01:08:00.000-08:00

Så blei det julaften i år også – denne gangen i form av en heidundrande fest med Alastairs gamle kollegaer fra Buddha View dykkesenter. Det var en stor buffet med all slags mat; fra sushi til stekt ris til kalkun og, til min store glede, helstekt nøff-nøff! Svoren var ikke helt som i gamlelandet og mangelen på poteter, surkål, medisterkaker og brun saus var tilstede, men jeg var allikevel i ekstase! :)

Alastair gossa seg med østers (noe som gav han, med flere, et magesjau i flere dager...), mens jeg stupte oppi/rundt/ved den helstekte grisen. Og fyrverkeri var obligatorisk.

Vi har skaffet oss en bungalow, eller rettere sagt et rom, med varm dusj og rett ved stranda til bare 450 Baht (90 kroner) per dag, og Alastair har allerede fått noen jobbtilbud fra gamle venner og kollegaer. Vi skal jo bare bli her i et par, tre uker, men ekstra lommepenger kommer godt med!

Øya her er fin og jeg trives mye bedre her enn på Koh Phi Phi, folk er mye hyggligere og imøtekommende og det er en helt annen stemning her enn på "business-mafia-Phi Phi", der penger og salg var langt viktigere enn venner og moro. Alastair er overlykkelig for å treffe gamle venner, og introduserer meg og viser meg rundt som en profesjonell guide fra Saga Solreiser. :)

Selv om alt er i sus og dus, bærer dagene litt preg av at vi venter på passet til Alastair. Både jeg og han er klare for å starte jobben i Jordan, men kanskje enda mer for å kunne reise rundt i midt-østen. Alastair er jo født i Saudi-Arabia, så vi skal prøve å besøke «hjemlandet» hans mens vi er på de kanter. ;)

Jeg kunne lagt ved en masse bilder av Alastair og diverse gamle kollegaer skåle, geipe til kamera, gi high-five osv, men jeg antar at det ikke er av voldsom interesse for andre enn Alastair og andre som har jobbet på Buddha View før, så jeg legger heller ved noen flere bilder fra kokkekurset i Chiangmai.

Jeg har bare tre ting å si; Å kvalitetssikre råvarene er viktig; Alastair kler forkle merkverdig godt; Og ja, jeg laga vårrullene helt fra bunn av og på egenhånd! :)

Og med dette ønsker jeg dere en god nyttårsfeiring!! La det beste fra 2010 bli det verste i 2011! :)

Ferie på ferie

2010-12-21T09:24:00.000-08:00

Mens vi venter på passet til Alastair, har vi nå vært fire dager i Chiangmai - nord i Thailand. Det var en flott by og ikke så travel som Bangkok. Vi brukte dagene til sightseeing (av templer først og fremst, det er jo et tempel for hvert gatehjørne her), kokkekurs og slentring i gatene.

Kokkekurset var artig! Vi dro først på markedet for å kjøpe inn råvarer, bare det var en opplevelse! Vi lagde så seks retter hver og vi spiste rettene fortløpende, så vi var stappmette av ulike karri-retter, stekt ris, sursøte sauser, supper og desserter.

Først måtte vi vaske, skrelle, kutte og forberede råvarne, så måtte vi steke herlighetene før vi kunne momse det i oss. *nam, nam*

Det var deilig å komme ut av storbyen, men nå er vi tilbake i hovedstaden. Her blir vi bare én natt for i morgen drar vi videre. Vi skal prøve å få bussbilletter til Koh Tao - øya Alastair jobba på for et år siden.

Alastair ved inngangen av Doi Suthep - det største tempelet i Chiangmai.

Vi har forresten fått ny jobb - i Jordan! Lønna er ikke særlig å skryte av, men tanken på å jobbe i Jordan var for fristende til å si nei til, så nå blir det Midt-Østen på oss to. :) Planen er at vi skal reise litt rundt i Jordan og landene i omegn mens vi jobber der nede. Jeg gleder meg stort!

Og til alle dere der hjemme: GOD JUL!!! Jeg tenker masse på dere her i varme og klamme Thailand. :)

Venter i Bangkok

2010-12-13T20:09:00.000-08:00

Vi reiste fra Koh Phi Phi etter en høylydt og lang avskjedsfest. Det var trist å dra fra kollegaene, men jeg trivdes ikke nok på øya til å bli der en hel sesong. På en måte var jeg litt skuffet over meg selv, for jeg vil ikke være en som gir opp, men på den andre siden så reiser jeg ikke rundt i verden for å mistrives i en jobb.

Så nå er vi i Bangkok. Alastair venter på et nytt pass, for hans gamle har ikke flere sider til stempler igjen og vi vet ikke riktig hvor vi skal ta veien etter dette. Vi må uansett bli i Thailand til Alastair får passet sitt tilbake, kanskje vi drar ut til en av øyene i området (som turister denne gangen! Hehe.)

Mens vi sitter her i Bangkok, må jeg innrømme at julefølelsen kommer snikende og munnen går i vann med tanke på juleribbe, medisterkaker, riskrem og poteter i brun saus. Rundt om på reise får jeg alltid høre at Norge er et fantastisk land, men har utrolig kjedelig mat. Det får så være, men denne "kjedelige" maten er nå ufattelig god da!! :) Juletrær, julesanger, snø..... *drømme, drømme* Jeg har kanskje klart å overtale Alastair til at vi feirer jul i Norge neste år.

Vel, i forrige blogg lovte jeg dere noen bilder fra turen min til The Similans, så her er et knippe:

To Manta rokker, en hvilende Leopardhai og en godt kamuflert Skorpionfisk.

En giftig, men flott Løvefisk, en Morish Idol på et nattdykk og en av verdens farligste slanger; Banded Seasnake.

Feather Stars er faktisk dyr..

Dykking med Manta rokker

2010-12-06T05:02:00.000-08:00

The Similan Islands er regnet som et av de beste stedene å dykke på, så jeg var veldig spent på turen. Jeg hadde med meg kunder, men allikevel skulle jeg klare å det moro og se mye fint.
Vi dykka i fire dager på flere ulike steder, og jeg som er en stor fan av koraller (særlig myke koraller) ble litt skuffet over av at mange av dem var ødelagt, men jeg ble overrasket over det vanvittige fiskelivet der ute. Makan til mange fisk! Noen ganger var sikten faktisk litt dårlig på grunn av alle fiskene!! :) Jeg har aldri opplevd noe lignende!! Bortsett fra alle fiskene, var sikten utrolig bra – det var som å svømme i et saltvannsakvarium! Og alle «rolleinnehaverne» fra Finding Nemo var selvfølgelig representert, med unntak fra hvaler.. På to av dykkene så vi Manta rokker; de er utrolig flotte og grasiøse og lekte med luftboblene våre i nesten én time! De vi så var rundt 5-6 meter fra vinge til vinge! Svære greier!
Stakkars Alastair ble grønn av misunnelse, siden dette egentlig var hans tur, men han var snill og gav den til meg. Han har aldri sett Manta rokker, men dette var min andre/tredje gang.

På vei hjem til Phi Phi fikk jeg en lei føleslse av at jeg grua meg til å komme tilbake. Tilbake til konstant jobbing, masing om salg til kunder og minimalt med sosialt liv og jeg innså at sånn skal det ikke være når man skal kose seg på reise! Alastair hadde følt det samme mens jeg var borte, så vi har bestemt oss for å reise herfra. Hvor?? Tja... veit ikke. ;) Når; til helga. Jeg er i ferd med å booke billetter til Bangkok på lørdag, så får vi se hvor ferden går derfra.

Jeg skulle selvfølgelig ha lagt ut noen bilder fra Similans turen, men jeg har rett og slett glemt igjen kameraet hjemme, så bilder kommer med i neste blogg. Da får dere også vite hvor vi er på vei. ;)

Ellers er jeg glad for alle mailen jeg får hjemmefra! Det er godt med noen oppdateringer, selv om det bare er fra hverdagslivet. Og ja, utrolig nok, savner jeg lyden av kram snø og frost i nesa. :)

Back in business

2010-11-29T07:39:00.000-08:00

Dagene i Kuala Lumpur gikk fort, og vips så var vi tilbake på Koh Phi Phi. Der venta Aaron og Dave; Alastairs venner fra England som har valgt å legge ferien sin hit til Thailand! :) Det var artig og de har dratt oss med på typiske turistmål her på øya, som for eksempel The View Point høyt oppe der man har god utsikt over øya og de to strendene som nesten deler øya i to.
Vi har -igjen- hatt noen oppgjør med sjefen og det har resultert i litt mindre mas og kjas, men vi er fortsatt usikre på om dette er et blivende sted.

De berømte "Twin Towers" i Kuala Lumpur var imponerende på natterstid.

I morgen drar jeg på en firedagers tur til Similan Islands med en del kunder. Vi kunne sende én instruktør med kundene våre, og sjefen valgte Alastair. MEN, siden Alastair har vært der før OG han er veldig generøs, gav han opp plassen sin for meg! :) Jeg gleder meg veldig, for The Similans er regnet som en av de beste dykkestedene i verden! Jeg håper det stemmer! :)

Bildene er fra The View Point og Aaron/Dave i beste turist-stil.

Med hodet over vannet

2010-11-21T23:51:00.000-08:00

Det har gått noen kuler varmt her på øya siden sist blogginnlegg. Vi har hatt noen høylydte oppgjør med sjefen, fått system på booking, nektet å jobbe overtid og dermed laget litt mindre arbeidspress på oss. Selv om noen dager fortsatt er preget av «nei, dette gidder vi ikke mer!», opplever vi de positive dagene oftere enn de negative.

Alastair koser seg med en fruktshake.

Sjefen, eller mellomsjefen, er forresten en artig skrue. Han er fra Tyskland og har en meget distingt tysk aksent og avslutter alle setninger med «DoYouKnowWhatIMean?» Han tror vel selv at han er organisert (han er jo tysker, tross alt), men makan til uorganisert type har jeg aldri vært borti! Han er manager for Hipp Divers (navnet på dykkeseteret), men aner ikke hvordan man fører opp timer så lønn kan utbetales (den jobben har han «delegert» til meg), han har ingen begrep om hvordan man lager et bookingsystem så vi veit hvor mange kunder vi har per dag (den jobben har Alastair fått «delegert» til seg). Han stresser rundt som ei husmor på lille julaften; ber folk sope gulvet mens de gjør det, røyker 80 sigaretter om dagen, drikker fem liter soyamelk (??) før klokka slår tolv og er konstant på telefonen.

The Big Boss er noe annet. Han er fra Korea og eier store deler av øya her. Han er først og fremst en businessmann, men også en ivrig dykker. Han er fast og bestemt, men liker en liten spøk. Vi hadde et møte med han her om dagen og da var han i det gavmilde hjørnet, for han lovte oss en fridag 25. desember! Da skal vi alle dra ut på båten, dykke, spise, drikke og kose oss! :)

Alastair og jeg har forresten noen fridager nå. Vi fikk bare en måneds visum til Thailand da vi ankom, så nå er vi i Kuala Lumpur for å skaffe oss et nytt visum. Det er visst sånn det fungerer for utenlandske arbeidere i Thailand og de kaller det for Visa Run. Vi har noen ekstra dager i Kuala Lumpur; vi trenger en liten pause fra stress og jobb. ;)

Kollegaer og kunder koser seg på båten vår, og det er jo pent her da!

Ikke for det; øya er veldig fin og et paradis! Vi må bare prioritere å gå litt rundt på den også. Det går jo ikke an å bo på Koh Phi Phi uten å ha sett hele øya!!! ;) Det er bare det at til nå har det vært mye jobbing, og når det ikke er jobbing er jeg helt utslitt. MEN, det skal endre seg. ;)

Dykkinga her er også knall! Til tider er det veldig god sikt og det er mye liv der nede! Sammenlignet med Australia er det mye mer fisk, men ikke så fargerike koraller. Hva som er best, er jo opp til hver enkelt; om man liker å se fisk eller koraller, men jeg (helt personlig) mener Australia og The Great Barrier Reef vinner med et knapt hestehode.

Ellers så ser jeg jo på kalenderen at det snart er jule-måneden, og da savner jeg jo Norge og venner og familie ekstra mye. :/ Dette blir min tredje jul utenlands og jeg kjenner at jeg virkelig savner snø, nisser, fyr på peisen, snøengler, clementinskall på ovnen og tjukke raggsokker. MEN jeg skal ikke klage!! :)

Bare en oppfordring til dere der hjemme; kan dere sende meg en mail med noen bilder fra hverdag og fest og noen ord om hvordan det står til. Da blir jeg så glad!! Vi har ingen postadresse, så det får bli elektronisk. ;)

Jobb Jobb på Phi Phi

2010-11-09T06:02:00.000-08:00

Vi har vært på denne paradisøya i snart to uker og vi føler oss allerede overlesset med arbeid. Vi har mange kunder hver dag; både kurs og fun-divers, og jeg har for lengst sertifisert min første student. *hurra!* Begivenheten ble feiret med lokalt øl og mikrovarmede pølser på pinne! :)Alastair har pådratt seg en ørebetennelse så han er gretten fordi han ikke kan dykke på en stund.

Hadde det kun vært kurs og dykking som opptok oss, hadde vi vært meget fornøyd med situasjonen, men det er så mye annet arbeid som tar piffen ut av oss. Vi jobber stort sett fra 07.30 til 22.30 hver dag med et par timers pause på ettermiddagen. I utgangspunktet skal det ikke være så mye jobbing, men en blanding av en noe uorganisert ledelse, en stressa mellomleder og mange ekstraoppgaver, gjør at vi går slitne til sengs hver kveld. På disse to ukene vi har vært her, har vi ikke sett stort annet enn gata fra dykkesenteret og til bungalowen vi bor i og det synes jeg er trist. Jada, poenget med å være her er jo selvfølgelig å dykke (!), men det hadde vært fint med litt fritid til å oppleve øya også!

Av mangel på andre personer i disse oppgavene, har nå Alastair blitt ansvarlig for alt som har med PADI å gjøre og jeg har blitt ansvarlig for å regne ut lønninger til hele den europeiske staben (vi er nemlig delt i en koreansk del og en europeisk del, med delt økonomi og program). Det er forsåvidt greit nok, men det tar mye tid og energi, og det var ikke grunnen til at vi kom til Koh Phi Phi! Så, som dere skjønner, er det travelt her om dagen og, for å være ærlig, trives vi ikke 100% med situasjonen. I følge kollegaer fra andre dykkesteder på øya er det like tilstander der, så det er vel en del av det å være mafia-styrt - *money-money-money*. ;)

I kveld skal vi tvinge oss ut for å ta et par drinker. Kanskje det letter litt på trykket og løser opp stive skuldre?!?

Bilde 1: Bungalowen vår
Bilde 2: En av båtene vi kjører rundt i
Bilde 3: Dykkesenteret vi tilbringer nesten all vår tid i

Mafia Island

2010-11-03T06:33:00.000-07:00

Vi har kommet oss litt i stand her på øya nå. Det er en liten party-øy, snaue 7 km lang, fulle av dykkebutikker, turistsjapper og solbrune europeere i stråhatt og badetøy.

Vi jobber i en av dykkesentrene og jobben består i å guide dykkere, lære folk til å dykke og diverse kontor, -og butikkarbeid. Det er en del jobbing og en stor overgang fra ferielivet vi har levd de siste månedene!! Men det er deilig å jobbe igjen, ha ansvar og ikke minst å dykke! Jeg hadde savna det og det var en fryd å komme seg under vann igjen og titte på fisker, koraller og andre interessante skapninger som finnes under havoverflaten! :)

Øya hører til Thailand, men er spesiell på sin måte. Det er forbudt med motorkjøretøy her, så biler og mopeder finnes ikke. Det er kanskje like bra, med fulle turister ravende rundt på natterstid, men det er også deilig å slippe unna trafikken. Øya er også spesiell fordi den, i praksis om ikke i teorien, eies av fire "mafia-ledere". Ikke mafia som i *pang, pang, vi poffer deg ned*, men de betaler Thailandske myndigheter for å holde seg unna, og ikke blande seg opp i deres business. Jeg personlig er glad for det, siden vi kun tjener svarte penger her. Men siden dykkesenteret vi jobber for eies av den største av Mafiosoene, er vi trygge. ;)
Vi jobber kun på kommisjon, og siden høysesongen ikke er fullt i gang enda, vokser ikke lommeboka drastisk. Vi har råd til bosted, mat og litt moro, men ikke særlig mer enn det. Jeg gjør absolutt ikke dette for pengenes skyld, men det hadde vært moro å tjene opp en liten slant. ;) Håper det blir mer fart i sakene når høysesongen blomstrer opp.

Vi har fått tak i en bungalow og det er mer eller mindre et stort rom med en seng og noen møbler, pluss et romslig bad (dog med kaldt vann i dusjen) og en balkong. Vi har allerede gått til innkjøp av en hengekøye! :) Prisen for denne herligheten på 18-20 kvadrat er 15000 Baht (3000 NOK) i måneden.

Jeg ser jo nå at jeg burde putte inn noen bilder her, men jeg har rett og slett vært altfor slapp med å fotografere!! Det skal ikke gjenta seg, jeg lover!

Nytt bosted og ny jobb på nytt sted. :)

2010-10-30T21:44:00.000-07:00

Ok, da er jeg på nett igjen - og denne gangen i Thailand.
Vi tok fly fra Hong Kong til Bangkok, og det var litt av en luksus etter alle humpete bussturer og lange togturer vi hadde gjennomført i det siste!! Vi ble i Bangkok tre netter for å hente dykkeutstyr vi hadde sendt fra England, pluss at vi måtte få med oss turistattraksjonene i hovedstaden.

Etter tre netter i Bangkok var vi tilbake på buss igjen... 18 timer inkludert bytter og ferjer og vips så var vi på Koh Phi Phi! Vi starter offesielt i jobben 1. november, men det er begynnelsen på høysesongen så vi har jobbet nesten hver dag fra vi kom hit den 27, oktober.
Øya er ikke veldig stor, men det er mye aktivitet her - i form av dykking og festing. Det første er bra, for da tjener vi penger! :)

I dag fyller Alastair 28 år - hurra! Vi skal komme til bunns i flaska med kinesisk risvin vi tok med over grensa. :)

Kina - på sitt beste og verste

2010-10-22T21:48:00.000-07:00

Før jeg dro, mente jeg selv at jeg var ganske så bereist, verdensvant, åpen og tolerant - det var før jeg kom til Kina.
To måneder i Kina har virkelig satt grensene mine på prøve, min komfortsone har blitt sprengt i fillebiter gang på gang og det har flere ganger slått meg hvor lite åpen og tolerant jeg faktisk kan være. Det er hardt å innrømme det, men jeg var nok ikke så bereist og verdensvant som jeg likte å tro.

Det er mye ved Kina som er fantastisk og flott, men hva kan jeg si...det er ikke for alle, kanskje heller ikke for meg? Derfor har det vært så deilig å tilbringe den siste uka i Macau og Hong Kong, for selv om de teknisk sett tilhører Kina, er det som å være på en annen planet!
Uansett, jeg har klart meg bra de siste to månedene og jeg er glad for at jeg tok turen. Jeg har opplevd mye nytt og spennene og, ikke minst, lært mye om meg selv. Meeeen, jeg gleder meg til å komme til Thailand og begynne å jobbe!

Vi har prøvd å oppsummere Kina - på sitt beste og verste. Hvis noen av dere ønsker å reise til Kina er det bare å bruke disse tipsene, men ha i minne at disse tipsene er sterkt preget av våre meninger og er på ingen måte nøytrale. ;) Men, på den andre siden, hvilke reisetips er det da?

Peneste by, mennekselaget: Gamlebyen i Lijiang i Yunnan provinsen kommer seirende ut. En liten by med små hus, trange gater, små elver med steinbroer over i beste Postmann Pat-stil og fargerike blomster overalt - og det beste; ingen søppel! Fire millioner kinesere er helt enig med oss, for de valgte å feriere her i fellesferie-uka si (som forøvrig er den første uka i oktober, hvis noen skulle være gale nok til å planlegge en tur til Kina i denne perioden, hehe.)
Peneste by, naturlig: Yangshuo i Guangxi provinsen med sine høye fjell stående i horisonten var majestetisk og flott. Byen innbyr til diverse naturopplevelser og det er umulig å ikke føle seg knøttliten i forhold til de enorme fjellene og dype dalene.
Styggeste by: Chengdu - "hovedstaden" i Shichuan. Byen kan tilby verdens største Panda-park i tillegg til People's Park - en artig liten oase midt i byen, men foruten det består byen av høye betongblokker, trafikkaos, folk på sykler, mopeder og til fots - uten farge og uten sjel. Stakkars, lille (5 mill. innbyggere..) Chengdu. *snufs*
Favorittby, kinesisk: Gamlebyen i Xi'an. Byen med masse sjel, smakfull street food, Terracotta krigere, små markeder, sykkeltur på bymuren, små templer lett tilgjengelig og blide of hjelpsomme folk.
Favorittby, vestlig: Hong Kong med sitt mangfold, flotte utsikt, teknologiske dupeditter (Alastair kjøpte seg en ny bærbar pc for en billig penge), vestlige tenkemåte, små kafeer, internasjonale restauranter, uteliv og natur for å nevne noe.

Beste matrett: Dette er en pris som må deles i to. Beste kinesiske matrett fant vi i landsbyen Daizha ved risterrassene. Vi overnattet på Minority Cafe and Inn og husfrua der laget den beste Sweet and Sour Pork og Lemon Chicken vi noen gang har smakt. Vel verdt turen! Beste vestlige matrett finnes på N's kitchen i Lijiang. Burgerne er mer enn gode nok og pizzaen er blant de beste jeg har spist noengang!
Verste matrett: Iskrem av taro-frukt! Fysj og æsj. Men hva kan du forvente deg når isen er knall-lilla??! Vel verdt å nevne er også hamburgeren jeg fikk på Potala Cafe i Shangri La - burgeren (en meget overstekt biffbit) var helt tydelig kuttet i to deler og var på størrelsen med håndflaten til et lite barn. Som tilbehør kom kald og slapp pommes frites dynket i jordbærsaus! Ja, jeg vet at fargen kan forveksles med ketchup, men det smaker ikke helt det samme...
Morsomste matrett: Hotpot fra Sichuan! Morsom fordi tunga lammes fullstendig av den sterke Sichuan-pepperen og både resten av måltidet og snakking blir utrolig festlig.
Beste mannepromp: Prisen går til ei gammel dame jeg møtte på toget fra Xi'an til Chengdu. Dama så på meg og smilte søtt før hun lente rompa i min retning og klemte ut en skikkelig skvalefis så det sang i veggene! Hun retta seg deretter opp igjen som om ingenting hadde skjedd. Det var manneprompen sin, det!
Høyste punkt: En liten landsby i Sichuan, Tagong, lå på 4600 meter over havet. En av dagene dro på ridetur opp i fjellene, hvor høyt vi var er det vanskelig å si, men jeg kan jo gjette på 4800 m.o.h. Var trangt å puste da, gitt.
Verste vei: Bussturen fra Sichuan provins til Yunnan provins var preget av dårlige veier. Enkelte strekker var rein gjørme, andre var grusvei, men det meste av veien var dårlig asfalt der hjulsporene var opptil 40 cm dype. Ikke rart turen på snaue 40 mil tok 11 timer!
Mest overraskende: se Beste naturopplevelse.
By med størst kontrast: Shanghai må være byen i Kina med størst kontrast. En elv deler byen i to; på den ene siden er det gamle, erverdige bygninger som én gang i tiden var hovedsetet for opiumhandel mellom øst og vest. Denne siden har mange, små restauranter som serverer mat for en billig penge og arbeidsfolk sykler rundt med meterhøye lass av diverse varer balansert på bagasjebrettet. På den andre siden av elva, er det toppmoderne skyskrapere fulle av nasjonale og internasjonale selskaper som tjener inn nok penger til å få gamle kommunst, Mao, til å snu seg i grava. Her er det ingen sykler med balansekunst på bagasjebrettet, men digre BMW'er, Merchedeser og Jaguarer kruser rundt med sota ruter og stanser ikke for noen, minst av alt fotgjengere. Ikke rart kinesere blir litt forvirra i blant; er de kommunister eller er de kapitalister??!
Beste naturopplevelse: Rideturen i Tagong i Sichuan vinner et hestehode foran kajakktur i Yangshuo og Tiger Leaping Gorge i Yunnan, og her er grunnen: grønne sletter så langt øyet kan se, knallblå himmel med noen få kritthvite skyer spredt rundt, en masse svarte telt der nomadene bor, gressende yak-kyr, et stort buddhisttempel og i bakgrunnen det enorme snødekte fjellet Jalah. Dette, i tillegg til stillheten som følger med øde landskap som dette, gjorde sitt til at Tagong kom som en stor og positiv overraskelse på oss.

Bildene er fra Hong Kong på natterstid.

Gambling på høyt nivå

2010-10-18T03:04:00.000-07:00

Macau. En by i Kina, men absolutt ikke som andre kinesiske byer! Macau var en portugesisk koloni helt fram til 1999, så her er gatene, husene og arkitekturen sterkt preget av portugesisk stil. Alle gatenavnene er på portugesisk og kinesiske tegn er nesten ikke å se. Litt rart siden vi, teknisk sett, fortsatt er i Kina, men moro også å se igjen europeisk stil. Macau er en del av Kina, men de har allikevel en passkontroll på grensen og har en egen myntenhet, så det føles som om vi er i et annet land. I tillegg er det ikke den "kinesiske mentaliteten" her; søppel kastes i søplekasser, papir kan gå rett i do, ingen spytter på gata, ingen småunger tisser i veirenna, trafikkregler overholdes, og (det beste av alt:) Facebook og bloggsiden min er ikke lenger forbundet med grov terrosisme og kan tillates! Jeg vil med dette takke lillesøster, Anine, for all hjelp i den vanskelige tiden med å smugle ut blogginnlegg - det har vært til stor hjelp for meg og til stor lesehygge for dere der hjemme. Takk, Anine!

Jeg synes den spesielle blandingen av europeisk og asiatisk arkitektur er spennede og artig å se, men Macau er nok best kjent for de utallige kasinoene og den ville etterligningen av Las Vegas (selv om, rent tekninsk, sett har Macau og gambling eksistert lenger enn Las Vegas). Her går det gratis busser fra hotellene og til kasinoene hele dagen og alle kasinoene er døgnåpne. For meg som aldri har vært i Las Vegas er dette veldig spennende og jeg trekker mot neonlysene som en møll! ;) Vi måtte prøve lykken i går og ved hjelp av Black Jack klarte jeg å fordoble innsatsen vår! :)
Rent økonomisk er Macau ganske dyrt. Selv om man kan finne hosteller her, er det nesten lik pris som hotell, så vi valgte å slå på stortromma og fleska til med tre netter på Hotel Royal midt i byen. Vi er begge flere tusen kroner under vårt planlagte Kina-budsjett, så jeg har ikke så dårlig samvittighet. Dessuten har jeg tenkt å vinne det hele tilbake igjen i kveld... ;)

Bildene viser gamblingbyen Macau og den artige blandingen av Portugal og Kina.

Aktive kropper

2010-10-18T02:29:00.000-07:00

Etter dager med regn i Kunming dro vi videre med tog til Guilin. Dette er en veldig populær by blant kinesere, men vi hadde hørt blandede rapporter fra stedet så vi var litt spente på hvordan byen var. Og vårt inntrykk (selv om vi kun var der i drøyt én dag) var at Guilin var som andre kinesiske byer, hverken mer eller mindre. Grunnen til at vi tok turen til Guilin var at herfra kan man reise til de peneste risterrassene i Kina - The Dragon's Backbone Rice Terraces.
Vi dro i et par, tre timer ut av byen og fant en landsby som hadde mer enn nok av gjestehus å by på så vi blei der over natta. Dagen etter sto vi tidlig opp (og med tidlig mener jeg klokka åtte - ingen grunn til å overanstrenge seg i ferien...) og la avgårde forbi og gjennom risterrassene i drøyt fire timer før vi kom fra til landsbyen der vi kunne få en buss tilbake til Guilin. Oktober er rett før innhøsting og risplantene var gyldne i fargen og bredte seg i trappeavsatser nedover og bortover i lange rader. Jeg har jo sett noen risterrasser på bilder, men det var spesielt moro å se dem selv. Desverre for bøndene har ikke regntida gitt seg helt enda - to måneder på overtid, så de er redd for at risen ikke skal tørke. Det var bra for oss, fordi vi fikk se risen mens den fortatt sto i bedene, men synd for bøndene - lite penger i kassa om risen råtner...

Etter risterrassene gikk turen videre til Yangzhuo, hvor vi er nå i skrivende stund. Vi tok hverken buss eller tog, men bambusflåte! :) Li River sniker seg gjennom store deler av provinsen og det var en vakker måte å reise på. Da så vi at Yangzhou virkelig er estetisk flott! Bøfler og fugler trasker ved vannkanten, mens høye og stupbratte fjell reiser seg høyt i været. Yangzhuo er også stedet å være hvis man vil være aktiv ute i naturen, her er det gode muligheter for sykling, fjellklatring, padling med mer. Vi har vært her i tre dager nå og har sykla på turer hver dag. I går sykla vi til Moon Hill - et fjell med et svært hull i midten. I dag leide vi noen kajakker og padla nedover Li River i fem, seks timer. Heldigvis var det noenlunde overskya så vi unngikk den verste solskaden. Det har vært deilig å røre skikkelig på kroppen nå! I det siste har det blitt mye sitting på tog og buss og bare små gåturer, men de siste dagene har vi svetta skikkelig! ;)

Mens vi har reist rundt i Kina har vi hørt mange historier fra andre reisende om hvor vi bør, og ikke bør reise. Mange av de fineste opplevelsene har vi hatt på stedene som ikke var planlagt. Nå har vi hørt mye fint om Macau, helt sør i Kina, så vi har bestemt oss for å ta turen innom der et par dager før vi drar til Hong Kong.

Bilde 1 og 2: Risterrassene ved Guilin
Bilde 3 og 4: Moon Hill i Yangzhuo
Bilde 5 og 6: Båttrafikk på Li River (legg merke til knøttlille Alastair som vinker i kajakken)

En noe stillestående oppdatering

2010-10-08T07:11:00.000-07:00

Vi har vært i Kunmning i fire dager nå, og det er ikke mye nytt å melde. Det er en by, som kinesiske byer flest, som vi egentlig ikke hadde tenkt å bli så lenge i , men omstendighetene gjorde at vi nå har vært her i fire dager. Planen var å søke om et Thai visum her, men vi har bestemt oss for ikke å gjøre det. Vi velger heller et 30 dagers visum ved ankomst og drar til Malaysia eller et annet, spenende sted, i slutten av november for å skaffe oss et nytt og lengre visum. Det er mer eller mindre umulig å få et arbeidsvisum til Thailand, så vi må skaffe oss vanlige turistvisum.
Turen videre går til Guilin me tog, og her er grunnen til at vi blei i Kunming såpass lenge; det var ikke soveplasser på toget før i dag - og togturen varer i 18 timer (omregnet i kinesisk effektivitet, blir det rundt regnet 20 timer... hehe), og å sitte hele veien var uaktuelt!
Det har regnet i tre dager nå, så vi har ikke utforsket byen altfor mye, men kost oss inne på hostellet med film og bøker. Jeg leser for tiden "The Time Travellers Wife" - en god bok for de av dere som måtte være interessert. :) Alastair, stakkar, prøver å tråle seg gjennom "Blodåkeren" - en krim av en britisk forfatterinne, men på norsk. Han har ordbok, så det er ikke synd på han. ;)
Vel, Guilin ligger i Guangxi provinsen og det skal visstnok være et flott sted med høye fjell og dype daler. Etter Guangxi bærer det, etter planen, til Hong Kong før vi drar til Thailand. Så nå veit dere like mye om planene våre som vi gjør. ;)

Aktive og late dager

2010-10-07T06:57:00.000-07:00

Vi blei i Shangi La en dag ekstra for Alastair klarte å dra på seg en forkjølelse og ørebetennelse. Han proppa seg full av medbragt antibiotika og vi levde på ingefær-te hele den dagen. Så, en dag etter skjemaet, dro vi sørover mot Tiger Leaping Gorge. Turen var en todelt opplevelse. Dag én var veldig slitsom! Det var oppover og oppover i fem timer! Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv, jeg. Det eneste jeg hadde energi til, foruten å gå og puste, var å gråte en liten skvett. Men da vi endelig (ja, som sagt, etter fem timer) kom til toppen, fikk i oss litt mat og tidenes beste massasje (75 minutter for 45 kr!), krøyp smilet fram og livet var igjen verdt å leve!
Dag to var mye bedre. Vi var høyt der oppe og kunne se ned på alt og alle som var langt der nede. Naturen var flott, sola høyt på himmelen og pulsen i gåmodus. Stiene var smale, og tråkket man utenfor var det flere hundre meter ned, så vi gjorde vårt beste for å unngå det.. ;)

Etter to aktive dager i fjellheimen, dro vi videre til Lijiang. Vi hadde på forhånd hørt at Lijiang kom til å bli proppfull av mennesker, det er nemlig kinesisk fellesferie denne uka og Lijiang Old Town er reisemål nummer én for de som har penger til å feriere, men vi tok allikevel sjansen. I ettertid må jeg si at det var et godt valg, for selv om det er proppfullt av folk her, så er Lijiang den peneste og kosligste byen vi har vært i så langt i Kina! Gamlebyen har gamle, koselige bygninger, trange brosteinsgater og små salgsboder langs gatene. Gjennom hele byen går det en liten elv og det er steinbroer og blomster overalt. Fantastisk! :) Det er en slags høstfestival her også, så det henger røde rader med knallrøde chilli og solgule maiskolber rundt omkring, antagelig for å vise fram den store innhøstinga de har fått. Lijiang Old Town er på UNESCO-lista, så bystyret er veldig opptatt av at byen skal være ren og pen - det er derfor ikke noe søppel eller spytting her og det er et kjærkomment avbrekk fra resten av Kina. :) På hvert gatehjørne kan man se skilt der det bl.a. står: "Civilised is golden" - jeg synes jo det er litt artig at man må minne befolkningen på av de skal være siviliserte til enhver tid, he, he. ;)

Vel, i Lijiang har vi stort sett gått rundt i smågatene og bare nytt arkitekturen og blomstene (akkurat som oksen Ferdinand som bare "luktar på blommorna"...), men i går leide vi sykler og dro ut av byen til en liten landsby kalt Baisha. Vi hadde med oss lunsj og satte oss ned ved kanten av et maisjorde og spiste og nøyt stillheten og synet av fjellene langt der borte. Fantastisk!! :)
Verdt å nevne er også folkegruppen Naxi, som bor i dette området. De har et eget språk og skriftspråket deres er Naxi hieroglyffer. Naxi'ene er veldig kunstneriske og en av kveldene gikk vi på konsert for å høre tradisjonell Naximusikk - det var annerledes, men artig. I konserthallen hang det noen svære bilder av kong Harald og dronning Sonja, samt en haug av Naxi'er i Norge, så Norges land har tydeligvis gjort noe godt for å bevare Naxi kulturen! :)

I dag plasker det ned og det er gufsent og kaldt, men vi drar allikevel videre til Dali, det skal visstnok være en like vakker by som Lijiang. Etter planen skal vi bare være der i et par dager før vi reiser til Kunming (hovedstaden i denne provinsen; Yunnan) for å skaffe oss visum til Thailand - for, ja, vi har jobb!! :) 1. November starter vi begge som dykkeinstruktører på Koh Phi Phi, en liten øy på vestkysten av Thailand. Så folkens; det er herved INGEN unnskyldning for ikke å ta vinterferien på Koh Phi Phi!! :)

Bilde 1-3: Tiger Leaping Gorge var slitsomt, men utrolig flott!
Bilde 4: Blomsterbyen Lijiang.
Bilde 5: Høstfestival med chilli, maiskolber og gresskar.
Bilde 6: Alastair knasker i seg lunsj vi kjøpte i en bod langs veien.

Vi humper og dumper videre

2010-09-27T07:08:00.000-07:00

Etter åtte timer langs en uvanlig humpete vei i en skranglete buss kom vi oss fra Kang Ding til Litang, en småby som blir kalt "The Wild East". Det er lett å sammenligne byen med en gammeldags western by; du bare bytter ut hestene med motorsykler, cowboyer med tibetanere og hjemmebrygga øl med melke-te. Byen ligger 4100 m.o.h. så det er tungt å puste; bare å gå oppover trappene gir meg følelsen av å ha løpt maraton et par ganger på rad. Jeg kommer til å føle meg så sprek når jeg kommer ned til havnivå igjen - kanskje jeg faktisk løper maraton da?? ;) Høyden gjør også sitt til at det er noe kjølig i Litang. Ingen har oversikt over hva temperaturen er, men jeg har nå på meg strømpebukse under buksa og t-skjorte og genser under hettegenseren med et skjerf surra rundt halsen - det er altså ikke bare hjemme det er høstkaldt. ;)

De siste ukene har vi ikke blitt lenge på hvert sted, mange av stedene har ikke så altfor mye å by på og vi bruker dem bare som overnattingsteder for å lette på de lange og noe humpete bussreisene. Det holder som regel med et par dager; nok til å sjekke ut det lokale tempelet, gå noen turer i fjellet, vaske noen klær og ta en dusj. :) Alle stedene har sin sjarm da, og hadde vi tatt oss tid til å bli kjent med lokalbefolkningen og stedet hadde vi nok kunnet bli flere måneder på samme sted. Men det var ikke intensjonen med turen. Før vi dro, hadde vi en vag plan over reiseruta i Kina, men de fleste stedene vi har vært innom har vi oppdaget ved hjelp av andre reisende som anbefalte stedene.

Vel, før vi dro fra Litang, dro Alastair og Tomer (en israeler vi har reist med de siste dagene) for å overvære en "Sky Burial" - en lokal "begravelses"-tradisjon. Det hele virker litt for søkt og groteskt for meg, og her er grunnen; jorda er for grunn til at likene kan begraves skikkelig og kremering er for dyrt, så de har funnet en egen måte å bli kvitt likene på som samsvarer godt med deres tanke om at kroppen bare er et skall som er verdiløst etter døden har inntruffet og sjelen har forlatt kroppen. Det de gjør er at de legger kroppen på et steinalter på et fastsatt, øde sted, før en slags prest kutter/sager opp kroppen i små biter (20-30cm) og kaster bitene ut til et femtitalls ventende og sultene gribber. På denne måten gir de kroppen tilbake til jorda - helt gratis. Vel, noe bisart for meg, men Alastair ville nå se hendelsen. Desverre (??) var det ingen lik den dagen, så gutta kom tilbake kom tilbake uten blodige bilder på netthinna, men noen artige bilder av flygende gribber.

Reisen videre fra Litang gikk til Daocheng, nok en mellomstasjon på vei til Shangri La. Sistnevnte sted er et koselig, lite sted, fullt av kinesiske turister. ;) Planen er å bli her i to netter før turen går videre til Tiger Leaping Gorge - en dyp og visstnok veldig flott kløft som vi skal bruke to dager på å gå langs.

Forresten, vi har begge fått jobbtilbud som dykkeinstruktører i Thailand med start 1. november. Vi skal i tenkeboksen, men jeg tror vi takker ja! :)

Bilde 1: Helene og sjåføren som var grei og kjørte oss fra Litang til Daocheng (3 timer) for bare 50 Yuan per snute.
Bilde 2: Chinglish - en artig blanding av kinesisk og engelsk kan leses overalt - men hva betyr det egentlig??
Bilde 3: Alastair leker med to gutter i Litang.
Bilde 4:En tibetansk dame i solnedgangen i Litang.

Uvant i vestens øyne

2010-09-22T09:17:00.000-07:00

Å oppleve Kina med vestens øyne tjener ikke landet rettferdighet, hadde jeg blitt født og oppvokst her hadde jeg antagelig ikke reagert på de tingene jeg nå synes er meget merkverdig. Landet Kina er meget vakkert, på mange måter minner det om Norge; høye snødekte fjell, dype daler og gresskledte åser. Alle steder med respekt for seg selv har minst ett tempel og, særlig her i Sichuan, er mange av husene flott dekorert i Tibetansk stil. Det uvante, slik jeg, med mine vestlige øyne, ser det, er menneskene og hva de gjør med landet sitt og hvordan de oppfører seg. Jeg nevnte at ethvert sted har et tempel, men de har også enorme mengder betongblokker, som antagelig skal bli leiligheter etterhvert, strødd hist og pist uten tanke på naturen rundt eller om de rett og slett bygger rundt hele tempelet. Det er kraner og sprengt stein overalt og ødelegger hva jeg mener er flott natur og gammel historie.
Søppel er også noe som ikke hører hjemme i en søppelbøtte her i landet. Tomme flasker, potetgullposer, brukt dopapir (for det kaster man ikke i toalettet!!) og annet rask kastes bare rett ut på gata eller i beste fall i rennesteinen. Flotte naturstier opp i fjellene er totalt dekket av søppel og bare turister ser til å legge merke til det. Det mest overraskende er kanskje at rundt templene er det aller verst. Jeg skulle vel tro at nonnene og munkene ser på jordkloden som sitt hjem de ikke vil forsøple, men nei.
De raper og promper høylytt midt i samtale med andre folk uten tanke på at det er noe verre enn å klø seg å armen. Jeg prøver å ikke være fisefin, men det er noe uvant at folk letter på rompa i min retning og sender ut en stinker som jeg noen ganger mistenker det er klumper i... I Danba var vi i et nonnekloster og en av nonnene viste oss rundt. Midt i en setning kom det en skikkelig mannerap ut - og det av ei nonne!! Ikke at det er verre for ei nonne å rape enn andre, men igjen - noe uvant.
En annen uvant sak her er spytting, det spyttes overalt og hele tida. På gata, i butikken, på bussen, på spisesteder, det spiller ingen rolle. Det harkes og hostes opp noen klaser som deretter blir spytta ut som svære geléklumper - det er bare å flytte på beina for her tas det ingen hensyn. Igjen - jeg prøver å ikke være fisefin, men det hender jeg hever øyebrynene såpass ar jeg er redd de skal sette seg fast i hårfestet; jeg blir like overrasket hver gang over hvor det faktisk går an å spytte uten at noen reagerer!
Det bor over én milliard mennesker i dette landet og de aller fleste bor på landsbygda, der det ikke vanker altfor mange utlendinger. Det er flott for oss å slippe å vasse i turister, men det resulterer i at kommunikasjonen til tider er vanskelig. Hvis vi uttaler et ord eller et stedsnavn litt feil, forstår de ikke hva vi mener og bare snur ryggen til. Kroppspåk er heller ikke alltid like vellykket. Hvis vi prøver å mime det jeg trodde var det nokså internasjonale tegnet for "sove" bare ser de spørrende på oss, og hvis vi prøver å etterligne en som styrer et ratt mens vi sier det kinesiske ordet for buss, bare ler de.. Ikke veit jeg, men jeg tipper de ikke er mestere i mimeleken... ;)

Alt dette er med på å lage en flott reiseerfaring og spesielt når det blandes inn med fantastiske opplevelser vi også har hatt så langt i Kina.
Vi har sitti på hesteryggen i Tagong i over to timer for å komme opp på gresslettene 3800 m.o.h. for så å se en liten landsby der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Det var gress og Yak-kyr så langt øyet kunne se, med et høyt snødekt fjell i bakrunnen - fantastisk!! Og midt i det hele var det en klynge telt der nomadene holdt til og et steinkast unna; en liten landsby og (selvfølgelig) et tempel. Guidene våre var herlige mennesker som var meget tålmodige og blide. Det var steikende sol og vi tenkte ikke på solkrem, så vi kom ned som noen neonlys. :)
Vi har blitt satt av bussen midt i ingenmannsland, nærmere bestemt Bai Mei, med et vagt løfte om at bussen videre til Danba gikk om et par timer. Så der satt vi da, midt i et veikryss, og venta på bussen som kanskje skulle komme. Etter bare 15 minutter kom det en personbil forbi, vi veiva og vifta, bilen stoppa og til vår glede skulle mannen til Danba! Så vi holdt en liten, herlig mann med selskap i 2,5 timer helt fram til Danba - og han nekta å ta betaling for skyssen! :)
Vi har besøkt en gammel landsby i Danba, der de har vakttårn fra 1400-tallet spredd utover maisåkrene - fantasisk vakkert! Vi gikk nesten helt til toppen og fikk en fantastisk utsikt over landsbyen med fjellene i bakgrunnen. Stillheten var kun avbrutt av fuglekvitter og sko mot falne blader, og jeg fikk en skikkelig høst-følelse. :) Hehe, jeg savner de skiftende årstidne, gitt.

Bilde 1: Et tempel på høylandet i Tagong.
Bilde 2: Vi venter gatelangs på en buss som kanskje kommer om et par timer...
Bilde 3: ...men vi fikk haik med en snill mann!
Bilde 4: Et av vakttårnene i Danba.

Kang Ding

2010-09-19T07:07:00.000-07:00

Etter sju timer på en buss langs trange, svingete og bratte veier var vi ute av asfaltjungelen og godt inni "det virkelige Kina". Vi er nesten på grensa til Tibet, mer eller mindre midt i Kina. Vi skal ikke starte den diskusjonen her; om Tibet er en del av Kina eller ikke, folk har sterkt ulike meninger om den saken og det er ikke helt trygt å skrike meningene sine høyest i dette noe kontrollerende landet. Uavhengig av det er det iallefall mye mer "tibetansk" kultur her enn vi har sett tidligere. Tibetanske knallfarger, klostre, munker, restauranter, butikker og den særegne tibetanske skriften sees overalt.

Uansett, Kang Ding ligger på 2616 m.o.h, så vi var litt lette i hodet da vi steig ut av bussen. Bratte, skogkledte fjellsider så vi på alle kanter, og hostellet vårt lå laaangt oppi fjellet. Vi fikk tak i en taxi, ved hjelp av en engelsktalende munk, og kjørte inntill fjelsiden, men da var det stopp. Resten av veien måtte vi gå opp langs en betonglagt sti som snirkla seg sikksakk oppover, og først da vi trodde vi hadde gått feil to ganger, var vi framme. :) Zhilam hostell eies og drives av et amerikansk ektepar så her er det både hamburger, kake, vin og kaffe og få! Fantastisk! Jeg har prøvd å holde en liten anti-karbohydrat-diett i det siste (å reise fra dykking og sprelloper hver dag i Australia til sofasitting og fete sauser i sommer-Norge var litt av en overraskelse for kroppen og den reagerte ved å gi meg noen ekstra "love-handles"...), men etter å ha ramla inn på hostellet etter en god gåtur i 40 graders vinkel med hele klesskapet på ryggen og så se en fersk gulrotkake stå på benken og skrike navnet mitt, kunne jeg ikke motstå fristelsen! Noen gleder må man bare unne seg. :)

Kang Ding kom som en kjærkommen forandring fra storbyene. Selv om det er bor 180 000 mennesker her og de er midt i en massiv byggeperiode (hvor mange 70-talls betongblokker er det mulig å få klemt inn i en liten dal?), får man følelsen av å være langt, langt vekk. I dag har vi gått en runde nede i byen og tatt en taubane til en park med templer og klstre høyt oppi fjellet. Det var flott utsikt over den mindre flotte byen, og stillheten var fantastisk! Har ikke hørt fuglekvitter og rennende bekker på ukesvis, så det var deilig å bare sitte og høre på ingenting. :)
Det blir en del korte opphold her og der framover. Vi skal stort sett være på knøttsmå plasser tre-fire timers bussreise fra hverandre og har planlagt noen "home stays", det vil si at vi bor hjemme hos folk. Vi har ikke vært ute av byen lenge, men jeg føler allerede at jeg liker dette bedre! :)
Jeg har ingen aning om hvordan det blir med internett framover, men jeg lover å blogge når jeg kan. ;)

Det har ikke vært så enkelt å legge ved bilder på denne bloggen - det har ikke vært så enkelt å få ut denne bloggen i det hele tatt, men Anine har vært til stor hjelp med å klippe og lime fra e-poster jeg sender henne. Til nå har det ikke vært mulig å sende ved bilder på e-post, men av en eller annen grunn går det nå. Kanskje fordi vi er på grensa til Tibet?? ;)

Bilde 1: Hostellet vi bor på i Kang Ding.
Bilde 2: Inngangen til tempelparken der de ofret til gudene ved å henge opp et uvisst antall stoffbiter på ei snor.
Bilde 3: Utsikt over fjellene fra taubanen.

Snart ut av asfaltjungelen

2010-09-17T06:44:00.000-07:00

Den siste dagen vi var i Xi'an begynte jeg å bli småforkjøla så det var en slapp siste dag. På togturen til Chengdu blei jeg enda verre og jeg har vært hanglete i et par dager nå. Sikkert en blanding av aircondition, ny bakterieflora og chilipepper ut av en annen verden. ;)
Togturen var grusom! Ikke bare rant nesa og hodet verka, men fyren i nabokøya snorka som en slaktegris og stank fra latrine og sigaretter blanda seg sammen med dunstene fra overkokte kyllingføtter som ble solgt på trillevognene. Godt turen bare varte 18 timer, sier nå jeg. ;)

Vel, vi er nå iallefall i Chengdu - "hovedstaden" i provinsen Sichuan. Det er nok en storby med høye bygninger, mye trafikk, betong, asfalt, men med én og annen koselig park som en liten overraskelse her og der. Når sant skal sies begynner vi å bli litt lei av storbyer nå, det er ikke så voldsomt stor forskjell fra den ene til den andre, så det skal bli deilig å komme seg ut på landet. Vi drar med buss til Kang Ding i morra og det skal bli spennende. Det er visstnok en småby med rundt 180 tusen innbyggere, men det er vesentlig mindre enn hva vi har sett til nå.

Jeg har hørt om Sichuan via menyene på diverse kinarestauranter hjemme i Norge og jeg visste at provinsen var kjent for sterk mat. Det var faktisk en av grunnene til at vi tok turen innom Sichuan, nettop for å smake ekte Sichuankrydret mat - og det har vi fått smake!! Det brukes mye fersk chillipepper og det er sterkt nok i seg selv, men de små Sichuan pepperkornene er helt vanvittige! De er ikke sterke på lik måte som jeg er vant til, men de lammer munnen og tunga så man skal være i stand til å spise mer av den sterke chillipepperen. Alastair og jeg tok turen innom en restaurant for å smake den berømte retten; Hot Pot. Det er en slags fonduegryte der man putter diverse kjøtt og grønnsaker oppi kokende olje, men her var oljen knallrød av chilli og Sichuanpepper. Etter noen minutter var all følelse i munnen borte og da kunne vi bare knaske de chilliene som minutter tidligere hadde vært dødlig sterke. :)

Vi har vært i Kina bare i drøye to uker, men har allikevel reist mye. Det er veldig annerledes enn hva jeg var vant med fra Australia der jeg mer eller mindre var i Cairns hele tida. Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker det like godt, jeg synes det kan være litt slitsomt å reise videre etter bare et par-tre dager hele tida, men det kan hende det forandrer seg når vi kommer oss ut av byene.

Anines hjørne

2010-09-15T03:59:00.000-07:00

Det har vært en stund siden vi har hørt noe fra våre globetroll og mange lurer på når neste blogg kommer. Helene har blitt informert om etterspørselen her ifra Norge. Vi vil jo ha noe å lese på til kaffekoppen vår. Det er lovet et lengre blogg innlegg snart, men fåreløbig får vi nøye oss med denne lille hilsnen.

-Jeg har vaert sjuk og svak de siste dagene, derfor ingen blogg. Jeg er frisk igjen naa, bare litt tett i nesa. Er i Sichuan naa, og jeg maa si at "sterk" Sichuan mat i Norge er IKKE sterk... Til og med pappa hadde hatt troebbel!! ;)

Hils folket!

Xi'an

2010-09-09T09:44:00.000-07:00

Vi har vært i Kina i et par uker nå og vi blir stadig overrasket over hvor egoistiske og frekke mange er. Dette er antagelig helt feil, og det stemmer ikke med de kineserne vi har blitt kjent med, og skal jeg være ærlig så er det vel bare "annerledes", men i vestlige øyne er det relativt frekt. De harker opp spytt fra dypt i magan og spytter ut på gata, det spiller ingen rolle om det er en fot i veien eller ikke. Skal man inn eller ut av tog, buss eller t-bane må man sloss gjennom folk som nekter å flytte seg - selv om det er mer enn plass nok. Køsystemet er "først til mølla" og ingen sier unnskyld hvis de tråkker eller sykler på foten din. I Shanghai måtte vi gjennom små båser for å komme seg ut av t-banestasjonen, akkurat som i London. Akkurat da jeg putta billetten min inn for å gå gjennom porten, var det en liten jævel som sneik seg foran og brukte opp min tur. Billetten min var inni maskinen og jeg sto på feil side.. De andre backpackerne vi har møtt sier det samme, og vi har små diskusjoner om det er noe i det hele tatt som fornærmer kinesere - vi har ikke funnet noe enda.
Sånn, da var litt av den frustrasjonen vekk og jeg kan skrive om hyggelige ting. :)

Xi'an var tidligere Kinas hovedstad og var starten på Silkeveien. I dag er Xi'an en vesentlig mindre by enn både Beijing og Shanghai, men mye mer livlig. Biler, mopeder, sykler og mennesker smelter sammen med gatemat, sølepytter og basarer. Dette er det lengste oppholdet vi har hatt på ett sted i Kina og det er vi glade for. Vi bor på et koselig hostell sentralt innenfor bymurene, har møtt mange hyggelige mennesker og sett mye spennende. Hostellet har mange sosiale aktiviteter; blant annet spisepinnekonkurranse. Ikke for å skryte altfor mye, men jeg har en premie i sekken bestående av små terracotta krigere. ;)

Selve bykjernen er innenfor en bymur. En av dagene leide vi sykler og sykla rundt. Vi kom ikke lannge veien før dekket på tandemsykkelen punkterte og vi måtte gå tilbake. På neste sykkel var setet uvanlig lavt og ujusterbart. Da var det ikke flere tandemsykler igjen så vi måtte ta to. Etter noen minutter hoppa kjeden på Alastairs sykkel av, men han klarte å fikse det på egenhånd. Etter et par hundre meter falt pedalen hans av og det var verre å fikse, så da var det bare å snu og gå tilbake igjen. Vi ville ha en ny sykkel, men utleieren ville hjem for å spise så det var slutt på moroa. Vi fikk altså ikke sykla altfor mye av den 1,4 km lange muren, men vi fikk iallefall gått litt og sett utsikt over byen. :)
Det er et muslimsk kvartal her og det er her den beste gatematen finnes. Enten det er spyd med kjøtt eller grønnsaker, suppe, dumplings eller sandwich selges det på gata for en billig penge (2-10 kr). Vi sitter på små stoler i veien eller bare tar det i hånda, og det smaker helt fantastisk! Mye bedre enn restaurantmat! I det muslimske kvarteret er det også et stort marked hele uka med diverse klær, smykker, ulike kinesiske spill og annet dilldall. :) Her kommer virkelig pruteferdighetene på prøve og mine er ikke særlig tess - enda. ;) Jeg har kjøpt noen saker og ting - antagelig til en grådig overpris - haha. :)
Mange av de tidligere keiserne har laget gravkammer til seg selv med tilhørende skattekammer rundt Xi'an og vi valgte ut én av dem; Keiser Jingdi. Det var helt greit å se alle gjenstandene de hadde gravlagt, men det var ikke spesielt spennende. Som de aller fleste andre gravkamrene, er de fortsatt inntakt, for det er for dyrt å åpne de uten å ødelegge noe. Ingen gravrøvere har prøvd seg heller så gravene ligger som svære gresshauger ved siden av skattekamrene.
Xi'an er nok mest kjent for Terracotta hæren, så vi måtte ta turen. Det var tre ulike hærer; én med 1300 krigere og hester. Det er ikke gravd ut mange av krigerne her og de få som er gravd ut er mer eller mindre ødelagt. En annen hær har 72 krigere og hester. Her er de fleste gravd ut og det er for det meste generaler. Den største, og mest besømte berømte, hæren er på 6000 krigere, alle klare til krig. Alle 6000 er ikke gravd ut enda, men det var et mektig syn! Vi så også ulike rustninger, seletøy og våpen. Alle våpnene var krombelagt for å hindre at jernet rustet; ganske imponerende, med tanke på europeerne "fant" krom 2200 år seinere. ;)
Det eneste vi har igjen å gjøre her er å se et fontene, -og lysshow ved den kjente Goose Pagoda. Det begynner ikke før kl 21 om kvelden og vi har utsatt det hver kveld, ;) Vi har bare to kvelder igjen og i kveld er vi for late, så vi skal gå i morra, :)
Turen videre går til Sichuan - det blir stas!

Shanghai

2010-09-06T10:04:00.000-07:00

Hei igjen, godtfolk.
Bloggsiden er fremdeles utilgjengelig i dette ellers så åpne landet... haha. Men det stopper ikke meg, så her kommer et nytt innlegg. Føl dere fri til å koke en kopp kaffe (eller kinesisk te), len dere godt tilbake i godstolen og vær skikkelig misunnelig - for dette er knall! Når det er sagt, er dere alle velkomne til å feire jul sammen med oss et sted i sør-øst Asia!! :)

Shanghai

Etter en ti og en halv timers togtur fra Beijing kom vi til Shanghai. En stor by med masse liv og røre - en total kontrast til Beijing. Her er det ikke mye at det "typisk" kinesiske som Beijing hadde å by på. Her er den ene skyskraperen høyere enn den andre og neonlysene står i kø for å få oppmerksomheten, det er et vanvittig folkemylder og trafikken går i alle retninger på èn gang. Her kjenner man at man lever! :)
På tross av at jeg liker kultur, historie og museer, er nok Shanghai min favoritt over Beijing. I går var vi ute i byen til utpå kveldingen og å se alle bygningene på begge sider av elva totalt opplyst var helt fantastisk! På den ene siden var det eldre og mer erverdige bygninger dekket av små lyspærer og laserstråler, mens det på andre siden var toppmoderne skyhøye og opplyste skyskrapere. På selve elva gikk det turistbåter med musikk og neonlys. Denne byen sover aldri!
Her i Shanghai har vi prøvd oss på t-banesystemet og det var travelt, men effektivt, så vi har rukket å se masse på kort tid; gamlebyen, finanssenteret, gåstripa langs elva (The Bund), Shanghai museum, People's square og mer til. Èn av måtene å komme seg over elva på er gjennom The Bund Sightseeing Tunnel. Det er en tunnel som går under elva fra "gamle" Shangai til finansdelen av Shanghai, og er den store, nye "must see" attraksjonen i Shanghai. Gudene veit hvorfor?!? Det var ikke annet enn en betonggrå tunnel dekket av blinkende neonlys - og dèt for 110 Yuan tur-retur!

Vel, Shanghai er en flott og spennende by vi gjerne skulle brukt mer tid på, men det er dyrt og vi ønsker å bruke mer tid på landsbygdene enn i byene, så vi rusler videre allerede mandag kveld. Da skal vi ta et nytt tog, denne gangen til Xi'an, hvor vi skal se blant annet Terracotta-krigerne. Jeg gleder meg veldig til det!! Turen er ment å vare 16 timer, men etter den forrige togturen har vi lært at de gjerne slenger på et par ekstra timer... Det er i alle fall billig med offentlig transport her; turen til Xi'an kosta 186 Yuan (=186 NOK) per person.
Vi har brukt noen kronasjer her nede, men vi trøster oss med at vi kun har vært i storbyene hvor prisene ikke er kjent for å være lave. Vi håper og tror at landsbygda er billigere. Ikke for det; man får et godt måltid for to personer til ca 80 Yuan, en enkeltbillett på t-banen koster 3 Yuan og en 1/2 vann koster alt fra 1-3 Yuan. Det er hostellene og attraksjonene som koster penger, og det må da være lov å kose seg litt også selv om man er på backpacker-tur! :)

Helene på besøk i Anines hjørne

2010-09-06T09:58:00.000-07:00

Helene har desverre ikke tilgang til bloggen sin der borte i Kina, så jeg har valgt å la henne låne en bit av mitt hjørne.
Det er mange der ute som lurer på hvordan det går med globetrolterne våre, så Helene har prøvd å nå oss alle på mail, men for alle dere andre, her kommer altså en aldri så liten oppdatering fra Kina.

Hei, hei. :)
Her kommer en aldri saa liten hilsen fra Beijing.
Det viser seg at baade Facebook og min bloggside er sperret her i Kina. Eller, som de selv sier, "noen ganger virker sidene, andre ganger ikke", saa jeg kan dermed ikke love hyppige blogginnlegg. Det er dermed ikke sagt at jeg ikke blogger, jeg gjoer det nemlig like mye for min egen del som for dere - hehe. ;)

Det jeg hadde tenkt aa blogge om denne gangen, kommer derfor paa mail til dere her. Jeg hadde planer om aa legge ved noen bilder ogsaa, men det aksepterer ikke denne datamaskinen. I allefall ikke denne gangen... ;)
Det er ikke braasikkert at jeg har riktig mailadresse til alle, saa vaer snill aa hilse alle kjente! :)

Ni hao

Ni hao betyr hei på kinesisk og det er noe vi lærte oss fort, for selv om Beijing er hovedstaden, snakkes det ikke altfor mye engelsk her..
Vel, for å begynne med begynnelsen; vi dro avgårde på torsdag, satt tre timer på fly til Moskva, venta 18 timer (!) på flyplassen, satt sju nye timer på fly for så å lande i Beijing klokka ett natt til lørdag. Vi losjerte oss inn på Leo Hostel, som ligger i ei hyggelig, men travel gate midt i gamlebyen.

Vi blei relativt raskt kvitt jetlaget og vi har allerede rukket å oppleve en del. Lørdag så vi solnedgangen på Tiananmen Square, der både jeg og Alastair var populære motiv. Vi måtte stille oss ved siden av familier, holde babyer og vise V-tegn mens folk tok bilder av "blond people!!"
Søndag rusla vi rundt i The Forbidden City, som ikke er sååå forbidden bare du har penga klare ved inngangen. :) Det kosta 60 Yuan (=60 NOK) å komme inn, og vi brukte stort sett hele dagen på å rusle gjennom byen som er på ca én km. Vi spiste også Peking Duck og til vår overraskelse smakte det helt likt som i Europa. Jeg hadde innbilt meg at "kinamat" ikke smakte like vestlig her, men joda. Nå skal det sies at de også serverer mye rart her også; slange, edderkopp, sauepenis og blekkspruttentakler - som jeg holder meg godt unna! :)
Mandag tok vi en sykkel-taxi vi til Temple of Heaven Park. Det var en koselig park med flotte bygninger og en rolig atmosfære midt i Beijing.
Tirsdag dro vi avgårde til den kinesiske mur, eller rettere sagt, The ancient wall. Dette var nemmelig en del av den originale muren som ikke er pusset opp og bygget på nytt for turistene. Turen var på rundt én mil og ekstremt bratt! Det var meget slitsomt, men fantastisk å se muren snirkle seg sikksakk oppover og nedover fjellskrentene. Naturen var også flott, med grønne åser og blomster. Siden dette ikke var den "turistiske" delen, var det bare folk fra vårt hostell der, og det var deilig å slippe folkehavet. Tirsdag kveld besøkte vi et tempel som ligger på den høyeste toppen i Beijing så vi fikk en flott utsikt over Beijing By Night. :)
I dag stilte vi oss i kø for å se Chairman Mao Memorial Hall. Det var en meget kort affære, for vaktene tillot ikke at man stoppa for å se eller ta bilder, man måtte bare gå borbi mens man titta på Mao som lå inni en glasskiste. Om det var den ekte skrotten eller ikke, strides de lærde om, men vi har iallefall sett den.

Jeg hadde ikke lest så altfor mye om Beijing på forhånd, så jeg hadde egentlig ingen klare bilder på hvordan det skulle være her, men jeg må allikevel si at det både er mindre folk, bråk og trafikk enn jeg hadde forestilt meg. Ingen har prøvd å rappe veska mi eller lure meg inn i mørke gater - det hjelper kanskje å ha en to meter lang skjeggebust ved min side?? Ikke veit jeg.. ;)
Vi bor som sagt i den gamle delen av Beijing der alle bygningene er "typisk kinesiske" - hva nå det egentlig enn er, men vi har også besøkt det mer moderne strøket med høye bygninger og neonlys overalt.
Vi har planlagt litt framover, men ikke altfor mye - kan ikke ta vekk det spenningsmomentet. ;) Vi forlater Beijing i morgen, torsdag. Da skal vi ta toget til Shanghai - visstnok et raskt tog, så det tar bare ni timer..

Klemmer fra Helene

Anines (hjem)reiseblogg

2010-06-25T23:40:00.000-07:00

Hei igjen.

Nyheten dere lenge har ventet paa er naa her.
Jeg har hjemreise planer.

Jeg vil bare paa forhaand komme med litt info, ikke noe alvorlig, men jeg vil at det skal vaere sagt foer jeg kommer hjem, saann at det ikke er noen overraskelser.
Det har seg nemmelig saan at jeg er bleik. Ja, etter 9 maaneder i Australia er jeg bleik, antagelig bleikere enn dere der hjemme etter paaskesol og mai vaer.
Det har seg slik at over Australia er ozonlaget veldig tynt og spesielt over cairns, eller hele nord delen av Australia egentlig. Etter 5 minutter i sola er man rosa som en Britte. Etter noen uker i sola har man faat den perfekte brunfargen sammen med en dose hudkreft.
Jeg tenkte allikevel at jeg skulle ta en liten risk aa sole meg litt foer jeg kom hjem, men sjansen har ikke bydd seg. Med overskyet vaer og tendenser til tropisk storm har det ikke blitt noe sol paa meg, akk ja.

Saa over til mine hjemreise planer.
Dere trenger ikke aa vente lenge. Jeg bestemte meg for uker tilbake, hvis jeg ikke hadde faat jobb innen 25 juni ville jeg bestille bilett hjem. 25 juni kom og gikk og jeg fikk ingen jobb. Saa jeg reiv av plastret, knoeyt snor rundt tanna og slengte igjen doera, ja rett og slett hoppa i det. Biletter er naa bestilt og jeg kommer endelig hjem.

Jeg lander paa Gardermoen fredag 2. juli kl 23:00.
Mamma henter meg der, men du er hjertelig velkommen til aa moete meg hvis det passer. More than merrier.

Foerst naa tillater jeg hjernen min aa tenke paa hvor mye jeg har savnet derer og hvor mye jeg gleder meg til aa komme hjem. Jeg kan nesten ikke vente.
Bare 4 dager og en 40 timers flytur skiller oss naa. Det skal bli saa deilig aa komme hjem igjen. Ingenting slaar norsk sommer.

Jeg har begynt aa sortere litt. Litt tidlig, men jeg er gammel speider tross alt og liker aa vaere forberett. Ikke lett jobb, men det er ikke saa mye aa sortere. Alt jeg eiger er i den lille kurven min. Jeg har en kast og en ta med bunke. Antagelig kommer jeg til aa kle paa meg godt ogsaa. Tror det blir sjorts, stroemper, et par topper, kjole og en genser. Jeg vurderer to stroemper for jeg har ingen bukser og jeg hoerer derer har det kaldt der hjemme. Jeg kommer jo uansett til aa se ut som en nomade.

Ser dere til uka, jeg kan ikke vente...

Anines reiseblogg (",)

2010-06-23T00:14:00.000-07:00

Helene dro for litt over en uke siden og jeg har forstaat det slik at det er mange som er mer urolige naa som jeg er paa egenhaand. Jeg kan forsikkre dere alle om at det er det ingen grunn bekymring. Jeg har det fortsatt helt straalende.
Grunnen til at jeg ikke har blogget er at naa som jeg ikke lenger har tilgang paa en pc(gratis), eller det vil si jeg har tilgang til en halvtime hver dag, men etter facebook, vg, indre og kongebryllupet saa er tiden min ute. Dette og faktumet at jeg ikke har mye nytt aa komme med har holdt meg fra aa skrive blogg.
Det slo meg plutselig at dere kanskje egentlig ikke er intressert i noen nyheter, men bare hoere at jeg lever og har det bra, og det har jeg. Jeg skal bli flinkere til aa hoere fra meg, jeg skal iallefall proeve.

Helene dro jo forrige mandag. Jeg ble med til flyplassen for aa si hade. Jeg er ingen mester paa avskjeder, saa med en kort klem og noen avskjedsord dro jeg hjem igjen. Selv om det var trist syntes jeg det var 100 ganger vaerre da det var jeg som dro fra Cairns. Jeg har blitt saa knyttet til dette stede. Det er merkelig hvor glad jeg er i Cairns og kunne jeg tatt det med meg hjem hadde jeg det, for ja, jeg kommer hjem, ingen fare for det. Tanken paa at Helene naa er hjemme aa kan spise saa mye fasje hu vill gjoer meg groenn av misunnelse...

Naar jeg kommer hjem er fortsatt uvist. Jeg har rett og slett ingen anelse. Jeg tenker paa det ofte, men klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg vil. Som sagt er jeg saa knyttet til Cairns, det er som om jeg alltid har bodd her. Jeg foeler meg paa mange maater mer hjemme her enn jeg gjorde i Hemnes, der var jeg bare feilplassert.
Det kommer til aa bli saa trist aa dra herifra. Da jeg var paa flyplassen med Helene tenkte jeg at neste gang jeg er her skal jeg dra fra Australia selv og bare tanken fikk det til aa knyte seg i magen paa meg. Jeg var trist av aa dra far Norge ogsaa, men da laa det et eventyr forran meg og jeg viste at dere ville vaere der naar jeg kom hjem igjen. Dette er noe annerledes. Naar jeg endelig bestemmer meg for aa dra fra Cairns og alle vennene jeg har faat her er det relativt sikkert at jeg aldri ser de igjen.

Jeg skal hoere fra meg snart igjen. Det blir nok et litt kortere avsnitt enn dette (denne lille bloggen har tatt 3 dager, primitivt backpackerliv jeg lever), men som sagt jeg skal i det minste skrive at jeg har det bra og lever fortsatt.

Saa til neste gang kos dere der hjemme som jeg koser meg her borte (",)

Dett var dett

2010-06-12T16:24:00.000-07:00

Med noe blandede følelser, ser jeg at avreise fra Australia og Cairns nærmer seg med stormskritt. Det skal bli godt å komme hjem og møte alle dere der hjemme, men samtidig vet jeg at jeg kommer til å savne alle menneskene jeg har blitt kjent med her nede.

Rommet er nesten rydda ferdig og saker og ting er stappa ned i sekker. Ja, sekkeR; tre i antall. Nei, det er ikke så ille som det høres ut!! Hehe. :) Én sekk er full av klær (som seg hør og bør), en mindre sekk er full av ting (som seg også hør og bør) og en relativt liten sekk inneholder dykkeutstyret mitt. Jeg har lov til å ha med meg 25 kg på flyet og jeg tror jeg er under den grensa (krysser allikevel fingrene og ønsker jeg hadde hatt en badevekt...).

Bildene er fra bilturen til Paronella Park og selve parken.

Torsdag dro jeg og Anine til Paronella Park. Det er en park som ble bygget av en spanjol rundt 1910 og den ligger som Number 1 Must See In Queensland. I går kom jeg hjem fra en tre dagers moro-tur med Pro Dive. I dag skal jeg dykke i Lake Eetcham; en mørk og dyp innsjø borti høgget her. I morra skal jeg ut på en seilbåt med gjengen jeg tok instruktørkurs med og i morgen kveld skal jeg møte stort og smått på den lokale puben for en avskjedsdrink. Og dett var dett.... Noe vemodig og jeg kjenner nesten klumpen komme i halsen. Det blir rart å dra, veldig rart.

Hjemreise

2010-06-02T05:39:00.000-07:00

Etter utallige timer foran skjermen (eller ihvertfall minutter - jeg har da ikke tålmodighet til å sitte i timesvis og leite på internett!!), flere raseriutbrudd og "dette gidder jeg pokker ikke å finne meg i"-utsagn, har jeg nå bestilt billetter hjem. Eller, ikke helt hjem da - jeg skal ha en aldri så liten mellomlanding på fem dager i London for å møte Alastair. :) Jeg har ikke bestilt billetter til Norge enda, men planen er å lande på Gardermoen mandag 21. juni - noen som vil hente meg? ...Og gi meg et sted å bo?? ;)

Det skal bli rart å dra fra Cairns, alle vennene og kollegaene mine og ikke minst Anine. Søster blir nemlig igjen her i Cairns - hun har fått en liten jobb på hostellet og har søknader ute i nesten alle butikker i Cairns. Hvor lenge hun blir eller hva hennes planer er, forandrer seg noe fra dag til dag, men følg med på Anines hjørne. :)
Jeg har vært i Cairns i over sju måneder og har jobba for Pro Dive i fem av dem, så Cairns og Pro Dive har blitt veldig kjært for meg. Det skal bli trist å reise herfra - mange av menneskene kommer jeg antagelig aldri til å se igjen, og det er vemodig. Allikevel gleder jeg meg til å komme hjem igjen og møte alle dere der hjemme!! :)

Instruktørkurset nærmer seg slutten. Jeg har lært masse og hatt det ganske travelt de siste ukene, men det har vært moro og jeg har da fått tid til en liten fest i ny og ne. :) Vi er fire stykker på kurset; foruten meg, er det Alex (sjefen sjøl, som har rykte på seg til å være den beste instruktørlæreren i Australia!), Lara (en pom (engelsk person) som flyttet inn på rommet til Alastair etter han dro, så vi løser en del oppgaver sammen), Matt (den eneste ozzien (Australier) i gruppa) og Rebecca (en svenske som underholder oss alle med sine noe blonde utsagn; noe som morer meg ufattelig for jeg får gjort narr av svensker døgnet rundt!!!)
Vel, eksamen starter på fredag med seks skriftlige eksamener; fysikk, fysiologi, dykketabell, -og teori, utstyr og dykkeøvelser, -og forhold.og lovene Puh, mye; ja, og vi har bare tre timer på oss! Lørdag skal vi framføre et undervisningsopplegg i klasserom + vise to øvelser for "studenter" i basseng. Søndag skal vi gjennomføre en redningsoperasjon + vise to øvelser for "studenter" i havet. Forhåpentligvis er vi alle dykkeinstruktører søndag ettermiddag!! Kryss fingre og tær! :)

Bilde 1: Gjengen jeg tar instruktørkurs sammen med. Fra venstre; meg selv, Matt, Alex, Lara og Rebecca

Bilde 2: Jeg er veldig kald etter et dykk i Mulgrave River. -22 grader! Kaldere enn Damtjenn det!!

Bilde 3: Alex og Matt i klasserommet

Dagene går fort!

2010-05-25T05:53:00.000-07:00

21. mai (på sjølveste navnedagen min) begynte jeg på dykkerinstruktørkurs. Fram til nå har det vært mest papirarbeid og gjennomgang av diverse videoer, men i dag startet treningen for fullt. De neste ti dagene skal vi planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg og framføre ulike øvelser i basseng og "åpent vann". Jeg har virkelig savnet å undervise, så det skal bli deilig å gjøre litt av det igjen. :)

Jeg har planer om å bestille hjembillett snart, men kveldene har gått med til å forberede neste dag. Det er lange dager; fra åtte til seks hver dag + forberedelser på kvelden.. Men dette er noe jeg vil, så da hjelper det en del. :)

Som sagt; hjemreise... Jeg skal få kreka meg til å bestille billett i løpet av uka. ;) Jeg gleder meg også til å komme hjem og treffe venner og familie igjen!!

Anine har forresten gått Cairns rundt med cv'er, så vi krysser armer og bein for at noen har en ledig jobb til henne! *kryss, kryss*

Bilde 1: Jentetur til Kuranda for noen uker siden.

Bilde 2: Anine taper drikkelek.. ;)

Anines 17.mai

2010-05-19T22:51:00.000-07:00

17.mai kom og gikk her i Cairns og jeg feiret fra morgen til kveld.

Helene skulle på sin siste tur på selveste dagen, så vi hadde tenkt at jeg skulle bli med på båten, sånn at vi kunne feire dagen sammen. Båten var desverre full, så jeg blei igjen på fastlandet mens pro-dive båten dro til sjøs.

Litt rart å være i utlandet på en sånn dag. Ikke noe hornmusikk, flagg, pølser og bygdetunet. At nordmenn blir enormt norske i utlandet er helt korrekt. Jeg feiret med pump og prakt og den norske nasjonaldagen gikk ikke ubemerket hen her i Cairns.
Det finnes jo ikke 17.mai pynt her i Australia, men jeg har forberedt meg på denne dagen i lang tid. I forrige uke lagde jeg kongesløyfer. En oppreven skjorte, tusjer og litt lim, så var sløyfa klar til å smykke ethvert antrekk. Jeg hadde spart på en Kvikk lunsj, samla opp noen flagg, hengt opp penkjolen og lasta ned Ja vi elsker på i poden.

Jeg pynta meg opp gikk ned i baren på hostellet. Dagen skulle jeg feire med gode venner. Vi spiste Kvikk lunsj, hørte på Ja vi elsker, A-HA og andre gode norske band. Dagen var så norsk man kan få det til i en liten bar i Cairns. Drinkene i baren hadde en norsk vri for anledningen, karsk, galliano/kaffe shoots og mjød. Jeg fikk alle drinkene gratis, noe som var en veldig hyggelig gest av Karl, veldig pengebesparende, men som jeg i ettertid kan si var en dårlig idé. Dagen ble altså feiret fra morgen til langt på natt her i Cairns og selv om Helene var langt til sjøs hadde jeg en veldig fin 17.mai.

Arbeidsløs

2010-05-19T04:12:00.001-07:00

Ja, da var min fem måneders karriere som kokk over og knivsettet er levert inn. Det var litt vemodig å komme hjem fra turen i går - min aller siste tur som cookie Helga Von Stiklinburg. Det har vært en fantastisk opplevelse og, selv om jeg til tider har vært frustrert, stressa og irritert over gresskarsuppe, tomatsalat og mac&cheese, har jeg virkelig satt pris på jobben og jeg kommer til å savne den! Mest av alt kommer jeg til å savne å være ute på Barrier Reef hver uke, dykke blant koraller, hai og Nemo, å sovne til bølgeskvulp, å høre på skrytehistorier under lunsjen... ;) Jeg drar ikke fra Cairns enda, men jeg vet at når jeg gjør det, kommer jeg til å savne kollegaene mine også. Jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker!

Vel, min siste tur var helt fantastisk!! :) Det er tradisjon å tulle ekstra med personer som slutter, særlig kvinnelige kokker, så gutta kasta meg i vannet utallige ganger. Med klærne på selvsagt. :) Tristan var skipper og Chris (romkammeraten min) var supervisor, og de to jobber meget godt sammen så turen ble uvanlig bra. Vi hoppa fra taket på båten og ned i vannet, vi hadde flere crew dives, vi "angrep" den andre ProDivebåten med egg, vegemite og honning (de tok sin hevn og jeg kan vel mildt sagt si at vi tapte...) og vi dro til mitt favorittsted for å dykke. Alt dette gjorde gutta for at jeg skulle få en fantastisk sistetur og det ble det! Én av mine beste turer, faktisk! :) Dette gjorde det jo selvfølgelig ekstra vemodig å slutte... Men, som sagt, jeg drar ikke riktig enda, så jeg har nok av tid til å nyte guttas nærvær.

Det var også 17.mai på den siste turen min. Jeg fikk ikke is og pølser på Bygdetunet, men jeg gjorde så godt jeg kunne med å få litt norsk stemning. :) Jeg tegna det norske flagget på white boarden, jeg hadde små informasjonslapper om Norge spredd rundt, jeg informerte alle om "Norway Day" og jeg spilte nasjonalsangen over høytaleranlegget. Anine hadde laga 17.mai sløyfer til oss og selvsagt hadde jeg den på meg! :) Jeg var riktig så nasjonalistisk og stolt av landet mitt!! :) Noe som forøvrig ikke var så vanskelig siden Norge er det beste landet i verden! :)

17. mai er vi så glad i

2010-05-13T17:41:00.000-07:00

Ja, det nærmer seg 17.mai og dere hjemme stryker bunadskjorter, fester rosetter på jakkeslaget, setter røde roser, blå nellik og brudeslør i vann og heiser flagget. Her i Cairns gjøres det ingenting lignende... :( Dette blir min aller første 17. mai utenlands og det blir rart. Enda rarere er det at jeg skal jobbe den dagen. Ikke det at jeg hadde våknet opp til hornmusikk og russetuter om jeg hadde hatt fri, men det er nå noe med å ha fri på 17. mai... Sjølveste Nasjonaldagen!!
Jeg har alltid vært glad i Norge, men jeg har, om mulig, blitt enda mer nasjonalistisk etter å ha vært hjemmefra så lenge. Jeg skryter av Norge i alle sammenhenger og jeg har alltid et lite, norsk flagg hengende på veska mi.
Så, 17. mai skal nok feires i år også, selv om jeg er ute på Great Barrier Reef. Jeg skal laste over "Ja, vi elsker" på iPoden min og spille den så det høres over alle sju hav, jeg skal kle meg i rødt, hvitt og blått og jeg skal henge opp små flagg og nyttig informasjon om Norge på hele båten. Ingen skal gå glipp av 17. mai!!!
Jeg har begynt å tenke på hjemreisen nå. Tiden går fort og "plutselig" er det for seint å bestille billetter hjem... Så, jeg surfer en del på internett for å finne den beste (og billigste!!) løsningen. Det er mange muligheter, og prisene varierer fra 6-20 tusen!! Jeg tror jeg drar hjem til Norge rundt 20 juni for å pakke om sekken før jeg drar på Rock Werchter festival i Belgia 1-4 juli.

Sydney

2010-05-01T01:19:00.000-07:00

Alastsair og jeg dro til Sydney forrige lørdag for å være litt sammen før han drar til England. Han har bodd og jobbet der tidligere så han var kjent i byen og viste meg rundt på de beste stedene. Jeg ble overrasket over Sydney. I hodet mitt var det en svær og kaotisk storby, men i virkeligheten var det en koselig by med mange små kafeer og puber, trange, gamle gater, små og store parker og mye kultur. Vi så til og med en ballett i Operahuset! Jada, når man først er i Sydney så må man jo det. ;) For de interesserte, het operaen The Silver Rose og var en søt, liten forestilling. :)

En av dagene tok vi bussen opp til Coogee og gikk derfra og til Bondi. Det er en flott gåvei langs havet og tar rundt 2 timer hvis man rusler. Vi var heldige og hadde knallvær! :)
En annen av dagene tok vi ferja ut til Manly der Alastair jobba tidligere. Vi møtte noen av hans gamle venner og kellegaer og vi tok også en dykketur. Det var mitt første dykk utenfor Barrer Reef og det var annerledes! Fint, men annerledes. :)

Vel, nå er jeg tilbake i Cairns og skal ut på jobben igjen i morra. Jeg har tre uker med jobb igjen før jeg starter instruktørkurset. :) Alastair ble igjen i Sydney - han drar hjem på søndag. Jeg tar meg i å savne han allerede, men han kommer på besøk til Norge i juli. :)

Bilde 1-3: Sydney Opera House
Bilde 4: Utsikt over havet ved Bondi
Bilde 5: Klar for dykking i Sydney

2010-04-28T02:12:00.000-07:00

Anines hjærne

OK! Blogge, ja, det har jo hent ting her på fastlandet også mens Helene har vært på sitt eventyr. Ikke store livs opplevelser, men det er de små tingene som får livet til å lyse.
Etter å ha sendt Helene til sjøss suste ukene forbi. Vi hadde en bursdags fest her på GreenHouse for en av de andre langtidsbeboerne. Karl, bartenderen elsker sine tema fester så denne gangen blei temaet geek...og geek blei det, høy bukse faktor og bukseseler var å se over hele Cairns.
Jeg syntes jeg passa godt inn, jeg har nemmelig blitt en liten bok geek. Ant bøker lest før jeg dro dra Norge: 3. Ant bøker lest i Australia: 15, så langt. eg er riktig så stolt.

Kom i snakk med en kar i baren, etter en stund fant vi ut at vi begge var norske (de fleste, til-og-med britter her nede tror nemmelig at jeg er britte, komplimang!), etter litt mer snakk fant vi ut at vi hadde vært naboer i den lille tiden jeg bodde på Grynnerløkka. Verden er liten! Selv om verden er liten tar det lang tid å få post, hvertfall her i Australia. Det er ikke lett og verken sende ting inn eller ut av dette landet. Etter et langt opphold og god undersøkelse av tollen her har jeg nå endelig fått påske pakka fra Hanne. Der var det mye godt. Ankis Lebepomade som har vært dyp savnet, Compeed gnagsår stikk som Helene takker enormt for og sjokolade så langt øye kan se. Nå er kjøleskapet mitt 70% fylt opp av Norsk sjokolade. Det er virkelig verdensbeste sjokolade. Jeg ga bort en dyrbar bit av Freia melkesjokolade til en fra Belgia bare for å sjekke og han var enig med meg.

Jeg har satt meg selv på et lite oppdrag. Jobb er det ikke å få før i mai, men det er jo rett rundt hjørnet, så da skal jeg gå en runde til med søknader. Men mitt lille prosjekt er på sett og vis jobb det også. Cairns er ikke strot, men det har et lite rikmansstrøk med Dior, Prada, Louis Voutto og alt det man kan ønske seg av high-end butikker. Det beste av alt, de selger bare tilbehør, det jeg elsekr å jobbe med. Problemet er at de ikke ansetter Backpackere, men jeg har finni en løsning. Jeg kan jobbe der, uten å få betalt, mot at jeg får det på CV'n min. Problemet er at med fancy butikker følger det med fancye folk, så jeg kan ikke buse inn der med slitt olashorts, CV på en papirlapp og be om svartejobb. Jeg har lagt opp en plan og går sakte fremover, så får vi se hvordan det går. Jeg krysser finga.

Max, en venn kom opp fra Melbourn for noen dager. han skulle dykke å hoppe i strikk. Jeg ble med som fotograf på stikk hoppinga. Max hoppa hele ti ganger, jeg har jo selv hoppa to ganger, å det vil jeg si, at det er det mest skremmende jeg noen gang har gjort. Å stå der på kanten av et 50m stup med en strikk på 5cm i diameter rundt anklene og skal hoppe er en følelse av ren skrekk. Rett og slett helvete, men så hopper du og iløpet av ett millisekund er du i himmelen og mens adrenalinet pumper gjennom kroppen er du lykkeligere enn du noen gang har vært før.
Andres, en venn fra Hemnes har endelig kommet til Cairns også. Det er moro. Jeg hører skjelden norsk og jeg har begynt å tenke og drømme på engelsk. De få menneskene jeg får snakke norsk med er svenske, jeg har ikke noen imot svenske, tvert imot, men jeg snakker veldig tydelig når jeg snakker med de, så jeg høres ut som Vendela Kisselbom. Så en ekte Høllenning i Cairns var på tide. De skal bli her til 2 mai, så vi har planer om å være enormt nasjonalister 1 mai med flagg og hele pakka. Det blir moro.

Helene og Alasteir er for tiden i Sydney på en liten ferie i ferien. Helene vil sikkert blogge litt om det seinere. Alasteir skal dra hjem til England om noen dager og det må jeg si, han kommer til å bli savnet, ikke bare av meg, men av mange her i Cairns. Han har mange gode kvaliteter som en kresen søster setter pris på. Han er positiv, imøtekommende og inkluderende for å nevne få. Helene som har savnet å være lærer og Alasteir som har blitt en iverig elev, har på kort tid blitt veldig god i norsk. I en voksen alder å lære norsk hvor den eneste regelen er: høres det fint ut, så er det riktig. Jeg er imponert.

Helene har satt meg på prosjektet å sjekke flyruter for en hjemmreise i juni og jeg har gjort en god undersøkelse på billigste fly hit og dit. Jeg er fortstt veldig usikker på om jeg blir med. Det her helt klar positive og negative sider med begge deler. Jeg savner jo dere der hjemme og jeg hadde likt veldig godt å se alle sammen i sommer, men jeg har lyst til å reise mer og det mange der hjemme fryktet har skjedd, jeg har forelska meg i Cairns. Det er ingen grunn til bekymring, jeg må ut av Australia innen 19 oktober, så jeg kommer hjem før eller senere. Jeg bare liker hva Cairns har gjort med meg. Jeg har alltid hatt en idè om hvordan jeg ville være som person, men ikke før roen her i Cairn kom har jeg følt at mine mål er i rekkevidde. Jeg er fortsatt sjenert, jeg prøvde å spille en super utadvent jente en stund i straten, det endte i en katastrofe hvor en venn ferska meg i å være falsk. Så etter det har jeg slått meg til ro med at jeg er sjenert, kommer alltid til å være det og det er ikke vitsi å late som noe annet, men på tross av det snakker jeg med folk og enda bedre jeg dømmer ingen nord og ned før jeg har hilst på de. Jeg er åpen for forandringer og oftere enn ikke blir jeg positivt overrasket. Jeg har gått fra å være en litt negativ realist til å bli en positiv realist. Glasset er halv fult.

1.Bursdagsfest på Greenhouse. Bursdagsbarnet til Høyeret
2. Påske pakke fra Hanne
3. Mye godt påske godt
4. Max sin marraton hoppe-i-stikk dag
5. Høllenningene og Alastair på Woolshed
6.Cairns central
7.Gatene i Cairns
8. Greenhouse

Mike Ball Dive Expeditions

2010-04-21T20:53:00.000-07:00

De siste to ukene har jeg jobba og dykka på "det virkelige Great Barrier Reef" - Ribbon reefs og Osprey reef. :)
Jeg hjalp til på kjøkkenet med potetskrelling, oppvask, servering, kutting av løk (og fingre), gulvvask osv.., mot at jeg fikk dykke gratis to til tre ganger om dagen. For en deal!! :) Gjestene på båten betaler opp mot $ 4000 uka, så jeg synes min deal var bedre enn deres... ;) Jeg er jo blitt ganske så vant til kjøkkenarbeid nå, så det hele var mer eller mindre en lek.
Foruten meg, var det to andre volunteerer; Amanda fra Scottland og Kenny fra Korea.
Én av karene som bodde på The Greenhouse da jeg bodde der, jobber på Mike Ball som dykkerinstruktør. Det var godt å ha et kjent fjes i begynnelsen, selv om hele crewet var veldig imøtekommende og hyggelige og det var lett å bli kjent og glad i hele gjengen.
Vi dro fra Cairns klokken 18.00 torsdag kveld og kjørte hele natta; vi var framme rundt klokka 08.00 dagen etter. Etter noen dager på Ribbon reefs (det er 10 stykker av dem), dro vi videre til Osprey reef der enden av kontinentalplata er. :) Etter to dager der, dro vi tilbake mot Cairns, men innom Lizard Island for å slippe av / hente nye passasjerer. Vi var tilbake i Cairns torsdag klokken 08.00. Da var det rydding og vasking til den store gullmedaljen før vi fikk et par timers pause for å vaske klær og ta en kaffe. Andre uka gikk for seg på samme vis.

Så, hva har jeg sett og hva har jeg opplevd?
Vel, her er min TOPP TI - liste:

1: Å dykke ved enden av kontinentalplata
Det var helt surrealistisk å svømme langs korallene på rundt 15 meters dyp, for så å se at hele "bakken" forsvant ned i ingenting. WOW!! Jeg "lå" på ryggen nede på 40 meter og kunne lett se opp til overflaten, men hadde ikke sjans til å sjelne noe nedover.

2: Å se en Manta Ray svømme forbi
Jeg og Kenny dykka på dag nummer 8 da vi så tre svære hai svømme i ring. Jeg synes det var litt spennende og gjorde klar kameraet for å ta noen bilder. Akkurat i det jeg fikk haiene i kameralinsa, kom en diger Manta Ray svømmende opp bak dem. Mantaen svømte sakte forbi oss og selv om det var sterk strøm akkurat der, svømte den så lett som bare det. For et syn!!

3: Shark feed
Mike Ball Dive Expeditions har Shark Feed som et av høydepunktene på turene sine. Én av instruktørene dykker ned til et lite, naturlig amfiteater nede i korallene med en bøtte full av tunfiskhoder. Haiene får snusen i dette og blir interessert. Etter noen minutter dykker gjestene ned også og finner seg en plass langs korallene, mens flere og flere haier samler seg rundt tunfiskbøtta. Fire typer hai svømmer rundt her; Whitetip reef shark, Blacktip reef shark, Grey reef shark og Silvertip shark. Den siste er en ordentlig sværing. :) Etter enda noen minutter, åpner instruktøren lokket på bøtta og haiene går bananas for å få tak i hodene som flyter opp! De sloss om de beste bitene og bryr seg ikke det dugg om menneskene som filmer dem. :)

4: Dykk nummer 100!
I følge god, gammeldags dykketradisjon må man dykke sitt hundrede dykk naken. Jeg var ganske høy i hatten da jeg nådde mitt nittiende dykk, men blei mer og mer spak etter som nummer hundre nærmet seg. Stemningen blant de andre på båten ble derimot bedre og bedre og Kerrin, dykkelederen, informerte alle om mitt kommende stunt på dykkemøtet rett før vi hoppet i vannet. Alle var dermed godt utstyrt med kameraer og nysgjerrige blikk... Vel, jeg hoppet uti, tok av meg bikinien og svømte rundt i Helenes drakt. :)

5: Minkie Wales på overflaten
Én av dagene oppdaget vi Minkie Wales på overflaten, ikke langt fra båten. Uheldigvis var det ingen som så dem i vannet, men vi kom da på lokalnyhetene for å være de første som så Minkes i år! :)

6: Dykke ned til 40 meter
Maksimum dybde for volunteerer var 40 meter - så klart dykka vi ned! :) Det er ikke stort annerledes å være så dypt, men det er moro lell. Mange opplever "narcosis", en reaksjon av for mye nitrogen i blodet, når de kommer ned til 30-40 meter og det skal visstnok være en berusende følelse. Jeg har ikke kjent noen ting og er litt skuffet over det. Kanskje jeg kjenner det hvis jeg går ned til 50 meter? Eller 60? Eller 70?? ;)

7: Å se slanger leke med hverandre
Verdens farligste slanger svømte ofte rundt omkring på flere av dykkestedene. En av dagene så jeg to stykker som lekte med hverandre og svømte opp til meg hele tiden. De er visstnok ikke agressive, men jeg var allikevel ikke veldig høy i hatten da de kom helt inntil meg. En av instruktørene rørte ved dem og det så ut som de likte det, men...

8: Danse med en diger Cod
Ett av dykkestedene heter The Cod Hole og med god grunn. Det bor en noen svære coder der på rundt 150 centimeter. De er veldig tamme og glad i mennesker så det hendte ofte at de svømte helt bort til meg. Hvis jeg prøvde å svømme vekk, kom de bare nærmere. :)

9: Titalls av Lionfish
Løvefisk er veldig flotte, men veldig giftige, fisk som jeg ikke er vant til å se mange av, men her kryr det av dem. Moro. :)

10: Nye venner
Alt i alt var vi 12 crew på båten. Mange av dem gikk av etter én uke og nye kom på, men jeg har blitt kjent med og glad i mange nye mennesker. Siden jeg jobba på kjøkkenet, er det særlig kokkene og vertinnene jeg har blitt eksta godt kjent med. De bor her i Cains, så det er store muligheter for at jeg treffer dem igjen og det er jeg glad for! Jeg skal møte en del av dem i kveld og ta noen drinker. ;)

Ut på tur

2010-04-07T16:41:00.000-07:00

Nå har jeg snart pakka meg klar til å dra ut på sjøen i to uker. Jeg kommer i havn et par timer torsdag om én uke for å vaske klær, så ut igjen. Jeg gleder meg masse, men det blir rart å være uten kontakt med omverdenen i to uker. Jeg har lasta ned filmer på pcen min og musikk på den splitter nye iPoden, så jeg har noe å gjøre dersom det skulle vise seg å bli kjedelig å dykke med store hai og rokker.. ;)
Vel, det var alt jeg hadde å si for denne gang.

Planlegging

2010-04-05T21:56:00.000-07:00

Det har vært veldig uvant og rart, men også utrolig avslappende og befriende å leve livet uten en eneste plan! Jeg har ikke visst mer om framtiden enn hvilken dag jeg skal jobbe og hvilken dag jeg har fri. I det siste har det vært noe sykdom blant kokkene, så det har skjedd at jeg har blitt utkalt et par dager tidligere, noe som har ført til enda mindre planlegging. :) Men nå er det stopp. Arbeidsvisumet mitt nærmer seg slutten med stormskritt og det har tvunget meg til å tenke framover. Og det har jeg jammen meg gjort også. Jeg måtte gå inn i meg selv for å finne ut hva jeg virkelig ville og så gå for det.

Rett før påske tok jeg derfor telefonsamtalen med rektor Anders og sa opp jobben på Bråte. Det var en veldig kjedelig avgjørelse og det var vanskelig å gi slipp på en så fantastisk arbeidsplass, men jeg kjenner nå at det var en riktig avgjørelse, om enn noe trist. :/ Hovedgrunnen til at jeg sa opp var at jeg skal ut å reise mer. Etter et Norgesbesøk til sommeren, skal jeg ta den Transsibirske jernbanen fra Russland til Kina og deretter loffe rundt i Asia på jakt etter opplevelser og kanskje en jobb..? :)

Men det er lenge til. Jeg har lagt mer kortsiktige planer også: ;)

Nå på torsdag skal jeg ut med Mike Ball. Som nevnt tidligere, er det et veldig kjent og respektabelt dykkeselskap som reiser langt nord, forbi Barrier Reef. Jeg skal jobbe der som hostie, det vil si slave for kokken, i to uker. Jeg har verken telefon eller internettdekning der, så det blir liten kontakt med omverdenen. Jeg aner ikke hva jeg kan forvente, men alle på jobben er grønne av misunnelse, så det må være bra!! :)

Rett etter jeg kommer tilbake fra Mike Ball, skal jeg og Alastair en liten tur til Sydney. Han har bodd der tidligere, så han skal guide meg rundt i byen. :) Blant australienere er det en liten kamp om hvilken by som er best av Sydney og Melbourne. Jeg likte Melbourne veldig godt, men jeg føler jeg må gi Sydney en fair sjanse før jeg gjør meg opp en mening om denne viktige saken. :)

Den 21. mai har jeg meldt meg på dykkerinstruktørkurs! Hehe, jada, nå skal lille Helene bli dykkerinstruktør. :) Det varer i drøye to uker og koster en del kronasjer, men det skal bli kjempespennende og det gir meg gode muligheter til å få jobb når jeg er på loffen i Asia. :) Dessuten savner jeg å lære bort, så jeg håper at det å være dykkerinstruktør kan hjelpe litt på det. ;)

Når jeg er ferdig, og forhåpentlig bestått, med dykkerinstruktørkurset, skal jeg og Anine reise fra Australia og besøke andre steder. Vi vet ikke helt hvor enda, (det er da måte på planlegging!!) men jeg har satt Anine på saken. Kanskje Bali eller Fiji?? Etter noen uker på tur, sikter vi oss inn mot Europa. Anine drar hjem til Norge ser det ut som, mens jeg drar til Belgia for å delta på Rock Werchter sammen med gale nordlendinger. :)

Så er det hjem til Norge!! Ååå, jeg gleder meg så utrolig masse til å se venner og familie igjen! Jeg gleder meg til norsk sommer! Jeg gleder meg til Tine lettmelk og pølse i lompe! Jeg gleder meg til lukten av nyslått gress og Gilde grillpølser! Rart med det, når jeg sitter her nede i varmen, men jeg savner norsk sommer så utrolig mye! Det er virkelig ikke det samme her nede. Dessuten har det regna to uker i strekk her nå. :(

Jeg kommer til å savne Australia også da. He, he, aldri fornøyd - jeg er jo nordmann tross alt. ;) Men det er sant, jeg har blitt kjent med mange mennesker og blitt glad i dem og jobben min og sannsynligheten for at jeg ser de fleste av dem igjen er svært liten. Jeg kommer til å savne det å stå helt alene på dekket og titte utover Barrer Reef klokka 05.30 om morgenen og bare lytte til bølgene. Jeg kommer til å savne baconlukt på hele båten rett før frokostservering. Jeg kommer til å savne kollegaer som roper "Hi Helga, how are you?" når jeg kommer inn på kontoret.
Ja, ja, sånn er livet. Nye opplevelser og nye mennesker. :)

2010-03-25T21:59:00.000-07:00

Anines hjørne.

Tiden står relativt stille i Cairns og det er ikke mye å raportere. Jeg bruker mye av dagen til å være oppi hode mitt. Ikke at det er unormalt til meg å være, men her nede går tankene mer på Norge og hva jeg savner så langt borte fra konge og fedrelandet. Det er merkelig hva man savner, jeg syntes jeg savner så mye rart. Det er jo ting man forventer å savne som familie og venner, men for tiden er det disse små hverdagslige tingene som jeg savner mye.

Fasje. Det er ikke et Norskt kjøttprodukt som jeg savner mer enn fasje. Alt man kan lage med fasje: kjøttkaker, medisterkaker, spagetti og fasje, kålruletter...Jeg får vann i munnen bare av å skrive om det.

TV2 nyhetere, med kjente og kjære nyhetsankere. Det er ikke noe som slår 21.00 nyhetene. Det er ikke det samme å lese VG-net.

God kaffe. Det fins selvførgelig god kaffe her også, men da må jeg betale for den og det gidder jeg ikke når jeg får den vonde kaffen gratis.

Æ Ø Å. Jeg kjenner at jeg har vendt meg til å bruke ae, oe, aa så mye at det er vanskelig å bruke et norskt tastatur. Så det er grunnen hvis det har sniki seg inn noen aa'er her og der.

Pølser. Det de kaller pølser her i Australia, eller Snæg som det heter er helt forferdelig. Som en pølsemaker datter faller det tårer ned kinnet når de kaller det pølser. Oppsop har fått en helt ny dimensjon med disse pølsene. Jeg vil ikke en gang kalle det pølser, så vi sier snæg.

Brød. Jeg behøver ikke en gang og skrive hva som er galt med lufta de kaller brød her nede.

At ikke alt som er spiselig MÅ ha sukker i seg. Nei takk, sukker er ikke det krydderet jeg ønsker på potetgullet.

Gress. De har jo gress her også, og nå som det er "regntid" er der grønnere enn snø er hvit, men ingenting slår norskt gress, mykt som det er.

Nå som det er påsketider savner jeg Hytta. Alt med hytta, lukten, eggletingen, NRK nyhetene, krimmen, pølser, påske nøttere, kort spill, menneskene, Bestas stek, frokosten på morningen (den ene gangen i året jeg spiser setersmør, det er så godt).

Norsk mygg, eller det er ikke at jeg savner den, men jeg skulle gjerne ha bytta den ut med den Australske myggen. Stikkene gjør mer vondt enn de klør og det kommer verk ut av sårene. For ikke å snakke varighetene på stikkene. Lenge etter at de har slutta å klø har man et sår som minne på elendigheten. Jeg har fortsatt ett sår/arr fra Byron Bay (2 måneder siden).

GOD PÅSKE

Sliten jeg

2010-03-23T03:10:00.000-07:00

Ja, nå sitter jeg i sofaen min (er ikke min sofa da, men jeg er nå litt eiesyk av og til...) og venter på at tiltaket til å pakke bagen for morgendagen skal komme. Kom arbeidslyst og treng deg på - her skal du motstand finne! ;)

Jeg er sliten nå. Jeg jobber i tre dager, så har jeg to dager fri som jeg, jada, høyst frivillig, bruker til å studere dykkerteori, tegne undervannskart, lage Emergency Assistance Plan og assistere dykkerinstruktører med elever i bassenget. Det er artig å lære mer om dykking og det er faktisk litt interessant å studere og skrive oppgaver igjen, men jeg kjenner at det tar på å aldri ha fri. Og med fri mener jeg å kunne sitte forran TVen og sappe kanaler uten å egentlig se på noen ting, bare tømme hjernen... ;) He, he, høres jeg ut som et mannfolk nå?!? :)

Jeg har tid til å kose meg litt også da. Jeg og Anine var med på Meksikansk aften på hostellet hennes her om dagen. :) Det var artig å møte gamle kjente igjen og meksikanske drikkevarer gikk ned på høykant. ;)

Jeg har fått med meg at det er mye prat om syklonen som herjer på østkysten av Australia om dagen... Vel, den lager en del bølger og uro utpå sjøen, men den er ikke kraftig nok her i Cairns til å gjøre noen skade på innlandet. Vi er vel beskyttet av revet. Det er iallefall det skipperne på båten sier.

Bilde 1: The Great Barrier Reef nå om dagen. Pent å se på, men noe urolig å jobbe på...
Bilde 2: Meksikansk aften på Greenhouse.
Bilde 3: Kollegaer på kontoret; Craig, Al, Alaistair og Paul.

Anines hjørne

2010-03-18T03:37:00.000-07:00

Da har jeg vært i Cairns en stund igjrn, det skal visst være vanskelig for meg og løsrive meg fra dette stedet. Selv om ikke Cairns var det stedet jeg så for meg å bli måned på måned er jeg glad for å være tilbake. Det har vært slitsomt til tider å dra nedover østkysten. Ikke at jeg skal klage, har virkelig kost meg, men jeg hadde ikke vært en ekte nordmann om jeg ikke klynka meg litt. Vi har ofte flytta på oss og det har aldri vært et alternativ å pakke ut sakene sine. Det høres ut som en bagatell ting, men når alt du eier er i en sekk og alt i sekken ligger hulter til bulter i en mix av møkkete klær, reine klær, sko, såper osv er det utrolig deilg å komme til et sted som Greenhouse hvor du kan tømme sekken din i en vaskemaskin, brette klærene og legge de fint i en kurv under senga di. Det er som om å få leiligheten sin reingjort fra topp til tå med ny og herlig grønnsåpelukt. De små gledene i livet.
Jeg er altså på jobbsøk her i Cairns, men det er vanskligere enn jeg hadde trodd. Søknader er nå iallefall ute, vaskedamene her på Greenhouse har øynene åpne for meg og jeg krysser fingerne. I mellomtiden bruker jeg minst mulig penger og benytter meg mest mulig av gratistilbudene rundomkring. Det er utrolig mye som er gratis hvis man bare er gjerrig nok. Internett, mat, pafymer, såper, ja, til og med alkohol.
Dagene går ellers som tradisjonelle backpacker dager. Jeg står opp trasker rundt i byen, har blitt en mester på vindus shopping, se, men ikke kjøpe. Jeg går rund å ser på ting, holder designer hjernen min og tiden gående. jeg har alltid med CV'ne mine i tilfelle en jobbplakat skulle ha dukket opp siden sist jeg gikk forbi sist. Iløpet av dagen er jeg litt på internett for å holde meg oppdatert. Det er som regel 4 sider som jeg leser gjennom, Facebook, Hotmail, VG og Indre. (og i den anledning vil jeg bare si at jeg har bemerket at det ikke er bare jeg som har en genetisk manglende evne til å oppdatere, jeg også liker en oppdatering fra dere der hjemme i ny og ned...).

Jeg har finni en ny hobby også, eller mer en tidsfordriver, jeg har begynt å lese bøker. De fleste hosteller har en ordning hvor de lar backpackere bytte ut en gammel bok mot en ny bok. Jeg har nok lest flere bøker på de siste 4 ukene enn jeg har lest hele livet. Noen er Norske og andre er Engelske, noen er gode, andre ikke så gode. Jeg har blitt med på detektiv arbeid med Harry Hole og en følelses berg-og-dalbane med PS:I love you. Det viser seg at bøker ikke er så forferdelige som jeg en gang hevdet og det er en mobil hobby som gjør det hele mye lettere.
På kveldene møter nye jeg nye mennesker, mens jeg kokkelerer på kjøkkenet, sitter i sofaen eller er i baren. Folk her er veldig imøtekommende og åpne for nye bekjenskaper, de fleste backpackere er vel det. De 4 normale backpacker spørsmålene blir stilt: hva heter du, hvor kommer du fra, hvor lenge har du vært her og hvor lenge skal du være her. Det er for det meste lantids beboerne jeg sikter mot, på denne måten har man ikke brukt masse tid på en person som skal dra videre dagen etter, litt kynisk, men det blir man etter måneder på reisefot. Med for mange nye vennskap har historiene begynt å blande seg og man klarer ikke lenger å feste historier til fjes. Det er sånn dagene går her i Cairns, en ny dag kommer og jeg begynner hele rulla på nytt.

Nr1: Great barrier Reef fra flyet. Nr2: Mitt hjem, alt jeg eier. Nr3: Kurven min med alle sakene i. Nr4: Senga mi på hostellet som jeg har dekorert med bilder av dere der hjemme.

Hei og hå

2010-03-14T00:26:00.000-08:00

Endelig kommer det et nytt innlegg på bloggen. Jeg hadde egentlig tenkt å legge ut innlegget før jeg dro til sjøs, men jeg rakk det ikke. Turen har vært humpete, omtrent 30 knop hele veien, men et samarbeidsvillig og hyggelig crew gjorde turen bra allikevel. :)
Nå har jeg begynt på mitt Diver Master kurs. :) Det kommer til å ta en stund, for jeg har ikke anledning til å dykke så mye som vanlige Diver Master Kandidater, men jeg skal gjennomføre det. Dagene framover kommer dermed til å gå med til lesing, oppgaveløsing, karttegning og førstehjelpsplaner. He, he, rart å være tilbake på "skolebenken", i den grad man kan kalle The Great Barrier Reef en skolebenk... ;)

Anine bor på Northern Greenhouse, der vi bodde den første tiden vi var i Cairns. Hun har søkt på mange jobber, men foreløpig har hun ikke fått noe napp.. Pengesekken hennes begynner å minke, så det er begrenset med aktiviteter hun kan finne på. Håper hun får seg en jobb snart, men det er en uheldig tid å søke jobb på. Det er ikke høysesong for turister enda og de turistene som er her handler ikke nok. Vel, jeg krysser fingre og tær for at hun får et positivt svar fra noen snart. :)

Jeg har bestemt meg å for å voulenteer for Mike Ball i april. Mike Ball er et meget fasjonabelt dykkeselskap som tar rike mennesker ut til tuppen av The Great Barrier Reef. Det er mye lenger nord enn der jeg dykker så det er større fisker der - blant annet store haier og hvaler. Jeg skal jobbe gratis der i to uker fra 8-22 april - skrubbe panner, vaske doer, re senger osv mot å få to gratis dykk per dag. :) Gleder meg masse til det!! :) Sjekk ut http://www.mikeball.com.

Jeg har kjøpt og betalt billett til Rock Werchter festivalen i Belgia begynnelsen av juli, jeg vender nesa mot Norge etter det. Har planer om å delta på Vikingmarkedet i Gudvangen i midten av juli også, må jo få med meg norsk sommer! :)

Som dere skjønner, begynner det å forme seg et lite mønster av framtidsplaner her i gården, he, he. ;)

Bilde 1: Søstrene Szikszay på utestedet Rattle 'n Hum i Cairns.

Bilde 2: Anine laga hjemmelagde kjøttkaker til Alastair og meg :)

Bilde 3: Grilling hjemme med romkammerater; Sanna og Alastair.

Bilde 4: Kollegaer på stampuben; The Green Ant. Jeff, Chris og Lindsay.

Bilde 5: Alastair på The Green Ant.

Bilde 6: Meg på jobb.

Bilde 7: Middag i solnedgang på The Great Barrier Reef.

En oppdatering

2010-02-28T01:26:00.000-08:00

En god blanding av jobbing, aktiviteter på fridagene og manglende internett i leiligheten har ført til at blogging og annen internettaktivitet har blitt noe redusert i det siste. Jeg beklager på det sterkeste og skal til gjengjeld legge ut ekstra mange bilder i dette innlegget. :)

Livet rusler og går her i Cairns. Anine har søkt på en del jobber på det lokale kjøpesenteret og kafeer rundt i området og hun venter i spenning på svar fra noen.Ellers kjeder hun seg visst en del, men hun har begynt å lese skjønnlitteratur så hun holder seg opptatt. ;) Jeg holder meg opptatt med jobben og diverse aktivietet i mellomtiden. Jeg dykker ganske mye og klarer 6-7 dykk per tur. Jeg har 60 dykk nå og skal begynne på Diver Master kurs om kort tid. :) Det gjør det mulig for meg å skaffe jobb som dykkerguide rundt omkring i verden. Hehe, artig å ta en ekstra utdannelse da. :)

Forrige uke dro jeg og Pauline til Green Island. Det er en ganske liten øy ca en times båttur fra Cairns. Som Pro Dive ansatte får vi båtturen for fem dollar, så egentlig er det bare tull at jeg ikke har dratt før! Vi tok en tur med en glassbåt og gikk langs stranda før det begynte å hølje ned; regntiden er tydeligvis ikke over enda. ;) Selv med regnvær var det varmt i lufta så vi satt under tak og drakk kaffe. Pauline dro tilbake til Frankrike for noen dager siden, håper jeg møter henne igjen. Vi hadde en flott avskjedsmiddag med henne på Bushfire; en flott kjøttrestaurant i Cairns.

I går dro jeg, Anine og Alastair til Kuranda. Det var en snaue totimers togtur opp til Kuranda i et gammelt kolonitog som snirkla seg oppover langs stupbratte fjell og flotte fosser. Kuranda var en liten landsby med et par handlegater og noen koselige kafeer. Det var en rolig og koselig dag og vi rusla rundt og tok en gåtur i regnskogen like ved. Istedenfor å ta toget ned igjen, tok vi Skyrail ned til Cairns.

I morgen skal jeg ut på jobben igjen; mer matlaging og mer dykking. :) Chris drar hjem til Sør-Afrika et par uker, så det blir en person mindre her en stund. Sannas familie kommer om en uke og skal bli her noen dager, så det fyller seg fort opp igjen. :) Artig med nye mennesker og nye aktiviteter.

Jeg ønsker meg forresten brev og pakker til Minniestreet: Adressen er Helene Szikszay, Unit 17, 15 Minnie Street, 4870 Cairns, QLD, Australia.

Bilde 1: Anine på farvelmiddag for Pauline på Bushfire
Bilde 2: Venner på Bushfire Bilde
3: Kokkelering hjemme i Minnie street Bilde
4: Meg og Pauline på Green Island Bilde
5: Alaistair, meg og Anine på toget opp til Kuranda
Bilde 6: Toget til Kuranda Bilde
7: Søstrene i Kuranda Bilde
8: Flott utsikt over Kuranda Waterfalls fra Skyrailen

Sol og regn og latter, ha, ha, ha, latter, sol og sang!

2010-02-14T18:08:00.000-08:00

Tirsdag 9. februar dro jeg, Alastair (romkammeraten min) og fire andre ned til Ayr for å dykke på Yongala. Turen tok omtrent seks timer, inkludert lunsjpause i Townsville og noen ekstra tissepauser. Vel framme i Ayr, losjerte vi oss inn på dykkesenteret der nede og dro ut for å spise. Jeg tok tidlig kvelden for jeg var veldig spent på morgendagen! Det var tidlig opp, fikk i oss noe av det de kaller frokost (loff og vegemite - en fryktelig sammensetning; Det ser ut som hapå, men smaker som en blanding av svidd buljong og ølgjær! Usj!) og dro ut på havet i ei lita jolle.Nåja, det var kanskje ikke ei jolle akkurat, mer en stor gummibåt, men når jeg forteller historien så var det ei jolle. ;) Og det skal sies at 25 knops bølger kjennes ganske hompete ut i ei lita jolle!! Vel.. etter en drøy halvtime var vi framme - midt utpå havet. Vi tok på oss utsyr og velta uti. Snaue 30 meter uten overflaten kom det fram en siluett av hva som en gang hadde vært skipet SS. Yongala. Skipet var nå fullstendig dekka av gress og koraller og det vrimla av fisker rundt og inni skipet. Regntiden skylder med seg en del grums ut i havet, så vi hadde ikke tipp-topp sikt, men vi så da noe. :) Jeg har planer om å dra dit igjen i april for da er det visstnok bedre sikt. Ikke for det; det var veldig spennende og interessant å se fiske, -og plantelivet der nede! Det var store fisker, sea snakes og og maneter jeg aldri har sett før. Det skal være en del haier, skilpadder og rokker der også, men sikten var for dårlig til at vi så noe av det. Alastair hevder han så en diger Bull Ray bak meg, men jeg så den ikke.

Bilde 1: en stim av fisker svømmer rundt det som en gang var SS. Yongala
Bilde 2: en slags manet - kanskje den livsfarlige box jelly fish??

Ellers går dagene med til å bli solbrent. ;) Vi har hatt noen flotte dager i Cairns de siste ukene; Sola står høyt på himmelen og asfalten dirrer av varme. Rart å tenke på at det er kram snø og kuldegrader hjemme i Norge! Anine kom tuslende opp til Cairns på lørdag, så nå er søstrene Szikszay gjenforent - igjen. ;) Hun skal prøve å skaffe seg en jobb her i Cairns, så pengesluket på den norske kontoen bremser opp litt. I dag skal vi skrive søknader og CV for henne og dele ut i vilden sky. Kanskje vi tar oss en tur opp til stranda i Palm Cove eller legger oss ved bassenget på Esplanaden. :) Resten av reisefølget vårt har forlatt Australia og dratt til Asia. Vi i Cairns ønsker dem en god reise!! :)

Bilde: Anine og Helene var sååå glade for å møtes igjen! :)

Sol og regn og latter og sang

2010-02-04T02:10:00.000-08:00

Selv om det er midt i syklon, -og regntiden her i Cairns, titter sola fram i ny og ne. Nå har den stått høyt på himmelen i tre dager og svidd gress, asfalt og kropper som best den kan. Og den kan! :) Mitt eneste mål for disse tre dagene har vært å bli solbrent. Ikke så solbrent så jeg får vannblemmer og begynner å gråte, men såpass at det varmer i huden etter solnedgang og svir litt på ryggen når jeg sitter inntil sofaen. Og jaggu meg har jeg ikke kommet et godt stykke på vei.:) Det svir ikke riktig så mye som ønsket, men jeg ser ut som en noe svidd julegris på overkroppen og det varmer godt i underhudsfettet. Det skulle bare mangle etter tre måneder i Cairns, mener nå jeg! :) Det er meldt sol de neste dagene også, så jeg skal prøve å svi leggene litt mer i morgen. :) I morgen er det igjen ut til sjøs og jeg håper på godvær!!

I dag på jobben var det full fart. Båten hadde fått en knekk på gårsdagens tur og tre mekanikere og sveisere var i full sving. Et kamerateam skulle lage en sikkerhetsvideo for passasjerer ombord så det var kamerafolk og stativer overalt. Selvfølgelig sneik Helene Linselus seg med i sikkerhetsvideoen, så nå er jeg foreviget i Pro Dive. :) Hollywood ringer vel til uka, tenker jeg. Jeg hadde en traineekokk med meg også, så jeg måtte vise han rundt og sette han i arbeid.

Neste uke skal jeg til Yongala og dykke. Det er et meget kjent og "dit må du dra hvis du først er på de kanter" skipsvrak, SS Yongala, som ligger fem-seks timer fra Cairns. Jeg og tre andre drar avgårde på tirsdag og blir der til onsdag. Jeg gleder meg veldig masse!!! :) Glenn var der da de dro videre fra Cairns og han likte det veldig godt. I tillegg til selve vraket, er det visstnok veldig store fisker og sjødyr der. Jammen flaks jeg har kjøpt meg nytt kamera med vanntett etui *puh*! :)

Min aller besteste Linda fyller 30 år på fredag!! GRATULERER MED DAGEN, LINDA!!! Savner deg!! :)

Bilde 1: Stranda i Palm Cove, en 40 minutters busstur unna.
Bilde 2: Frontpartiet til 15 Minnie Street.
Bilde 3: Hollywood-Helene utenfor Minnie Street Mansion.

2010-02-01T02:08:00.000-08:00

Ukene flyr avgårde; jeg har jobba for Pro Dive i sju uker og bodd i Minnie Street i tre uker allerede. Jeg har lært masse om dykking, båtliv og kokkelering. Selv om det ikke inngår i min jobb, prøver jeg å hjelpe instruktørene med å fylle tanker, feste båten og sikre anker. Det er moro å kunne se på bølgene hvor mange knop vinden blåser i eller å kunne knyte knuter med tau som er på tykkelse med underarmen min. Jammen flaks jeg har øvd i årevis med tynne speidertau! :)

Syklonen Olga har foreløpig forlatt oss, men det meldes om at hun kan komme tilbake. På min forrige tur så vi en diger tornado av vann og vind - heldigvis beveget den seg fra oss.

Jeg har hørt fra forsikringsselskapet mitt angående mitt stjålne kamera - de forkorter utbetalingen min med 50% fordi jeg var "uforsiktig", det vil si at jeg ikke tok det med meg på jobben, men lot det være igjen på hostellet. Usj!! Jeg har allerede kjøpt meg nytt kamera, så det får heller være. Jeg kjøpte et vanntet etui også, så jeg kan ta bilder inntil 40 meter under vann. :)

Ellers koser jeg meg masse på fridagene mine, jeg prøver å ikke bruke for mange penger - jeg vil la den norske kontoen min hvile så lenge som mulig. Jeg gleder meg til Anine kommer opp hit. Håper hun finner seg en jobb så hun har råd til å bli her litt.

Bilde: tornadoen er på vei vekk fra båten vår.

Olga Von Helvete

2010-01-25T00:20:00.000-08:00

Syklontiden er over oss i Cairns. Jeg var derfor litt nervøs da jeg skulle ut på båten på lørdag, men stilte opp klokken 05.45. På radioen advarte de folk mot å oppholde seg utendørs og frarådet båter fra å reise ut på sjøen. Men Pro Dive er blant de tøffe gutta, så vi tok på oss benklærne, retta på ballene og reiste avgårde. Og det vil jeg si; at det var ikke lett å lage mat når vinden blåste i 50 knop og syklonen "Olga" nærmet seg med stormskritt. Kapteinen var skitnervøs og urolig, men vi fortsatt utover mot åpent hav. Allerede klokken 18 første dagen, måtte vi snu og reise nærmere land for å få beskyttelse mot bølgene. Båten har to anker, men de klarte ikke å holde båten rolig, så nærmere midnatt måtte vi ta dem opp og reise tilbake mot Cairns. Kapteinen så ingenting på grunn av regnet, så stakkars Supervisor-Chris måtte stå ute på frontdekket med regnfrakk og dykkermaske for å holde utkikk etter små båter og grunne rev. Ha, ha, selv i en så seriøs situasjon var det ganske komisk å se på!! :) I mens hadde jeg mitt svare strev med å holde byssa i orden; kopper og skåler fløy ut av ødelagte skap, kjøleskap og mikrobølgeovn hadde en egen salsadans rundt på gulvet, knuste flasker måtte sopes opp og knivene skvatt ut av vasken, der jeg hadde lagt dem for at de nettop ikke skulle falle ned. Klokken 02.00 søndag morgen var vi tilbake i Cairns, det samme var de andre båtene fra Pro Dive - alle båtene som tilhørte kaia ble kalt tilbake.

Så var vi tilbake i Cairns og måtte rydde opp rotet, vaske byssa, kaste maten (av helsemessige årsaker har vi ikke lov til å gi bort maten til hjemløse osv, så vi måtte kaste mat som skulle ha mettet 40 personer i to døgn!! Tragisk!!), og komme oss av i full fart for båtene måtte syklonsikres.

"Olga" kom sveipende over Cairns i går ettermiddag - kraftig vind og et helvetes regnvær! Utpå kveldingen dro hun videre nordover og etterlot seg våte gater og øredøvende stillhet. Ingenting er ødelagt, så vidt jeg vet - nesten litt skuffende når jeg først hadde en syklon i nabolaget.. :p
Vel, ingen båter forlater kaia i dag, vi får se hva som skjer på tirsdag. Nå er det strålende solskinn og vindstille ute, ekstremt fuktig i lufta, men dog.

En tilståelse helt på slutten; istedenfor å kaste all maten, tok jeg og Pauline (også kokk fra Pro Dive, som bor i leiligheten under meg) med oss en del av maten hjem. ;) Vi har allerede laget burgere og hatt taco-aften, flere måltider er i vente. Så takk til Syklon-Olga for gratis mat! :) Kult med litt fart og spenning i hverdagen da. ;)

Gresset er grønnere der det regner

2010-01-21T19:03:00.000-08:00

Jeg har aldri vært noen stor fan av vinteren. Det har vært greit nok å stå på slalåm et par helger i året eller å prøve snowboard annenhvert år (ja, jeg har faktisk begynt å få litt teken på det..), men jeg har verken hatt sansen for langrenn (selv om det visstnok skal være sååå koselig å gå i timesvis for så å få kvikklunsj og en appelsin som belønning!), snøballkrig, isskraping på bilen, glatte veier eller snørr som fryser til is inne i nesa.

MEN, kroppen min har nå vendt seg til at det skal komme snø og kulde i januar og når det nu er fraværende merker jeg at det mangler noe. Lyden av kram snø under støvlene, lukten av kulde, varmen når du kommer inn etter å ha vært ute, gleden av at bilen starter selv om det er 20 blå, stillheten, synet av glitrende snø på grantrærne, lyden av flammer i ovnen, tiden like før det blir lyst om morgenen, til og med snøballkrig savner jeg nå. Kanskje ikke så mye snøballkrig, mer det å kaste snøball på andre uten at de tar igjen. ;) Jeg savner gløgg, rosinboller, lue, votter, skjerf, snø i håret, akebakker, snøengler, snømenn, snølykter - rett og slett Norge. :)

Men når jeg sitter i Norge neste januar, så kan dere banne på at jeg savner palmesus, 30 grader i skyggen, Great Barrier Reef, shorts og t-skjorte, korte skjørt, brune legger og bbq på balkongen. He, he, livet er alltid grønnere på den andre siden. Eller?? ;)

Bildene er fra februar 2009 - Ekte hølendinger bør kjenne igjen å detta er hæn! ;)

Hærta tå hørt

2010-01-20T19:16:00.001-08:00

Jeg hadde en trainee cook på min forrige tur, og det viste seg at hun var veldg organisert og flink på kjøkkenet. Det resulterte i at jeg kunne slappe av, dykke mye og lese teori til min Rescue Diver eksamen. :) Jeg skal ta teorieksamen i dag og forhåpentligvis begynne på vann-delen på min neste tur. Det er utrolig hvor fort dette har gått; det er ikke mer enn to måneder siden jeg og Glenn tok Open Water og nå er jeg snart Rescue Diver! :) Jeg synes det er veldig moro og interessant og jeg får kursene meget billig, jeg betaler bare avgiften PADI skal ha, $ 44 per kurs. Jeg lånte et av kameraene til Pro Dive, så i denne bloggen kommer det noen bilder - joho! :)Anine har booka tur til Cairns den 13. februar og har planer om å bli her lenge! Det gjør meg veldig glad i storesøsterhjertet mitt!! I samme anledning vil jeg takke for innlegget i Anines hjørne. Glenn og Cathrine drar til Asia den 14. februar. Jeg forventer at Cathrines blogg oppdateres gjevnlig, så jeg kan holde oversikten. ;)

Bilde 1: Undervansselvportrett (langt ord det gitt)
Bilde 2: Vakre farger under vann (kunstnerisk innslag, noe påvirket av lillesøster)
Bilde 3: Kontoret og kollegaene mine

Anines hjørne

2010-01-17T18:23:00.000-08:00

Det har kommet meg for øre at jeg blogger for lite. Noen mener at min manglende evne til å la høre fra meg skyldes en arvelig belastning fra far, noen mener jeg er for lat og andre tror jeg har det alt for moro her nede, teoriene er mage og skal jeg være helt ærlig er det nok en mix mellom alle, men her er jeg altså igjen.
Cathrine, Glenn og jeg har virkelig begynt backpacker livet for fult. Etter Brisbane har vi så godt som bodd i sekken og bevegd oss i en hast nedover kysten.
Ferden bar først til Fraser Island, verdens største sand øy. Der skulle vi kjøre på stranda i gammel safari-bil med syv andre backpackere og campe i to netter. Som gammel speider følte jeg meg trygg på mine campe egenskaper, mens andre i gruppa var litt mer skeptisk, men turen ble en stormende sukse. I hele tre dager storkoste vi oss på en selvguidet tur rundt på øya. Jeg må si at det er noe av det beste jeg har gjort her nede så langt. Jeg fikk til og med kjøre. Det var jo ikke veier på øya, men Australske kjøre regler gjaldt fortsatt, så litt uvant var det.
Etter Fraser Island gikk ferden videre til Surfers Paradise. Her har vi vært i noen dager nå, har for det meste vært på stranda og kost oss, lekt litt i vannet med Bodey bord, kjent litt på bølgene, vi må vel prøve på surfing en av de nærmeste dagene. I dag ble jeg brent av en manet, Australske maneter er vist ganske farlige, men det er bare noen som er livsfarlige, selv om den maneten som brent meg ikke er livsfarlig gjorde den skam på den norske brannmaneten.
Vi har vent oss til en dag til dag planlegging her nede. Det nytter som regel ikke å planlegge så langt i forveien for det skjer alltid noe som forandrer alle planene våre, men nå har vi faktisk forsøkt oss på litt planlegging. Planen er å bevege seg nedover kysten til vi i starten av februar ender opp i Sidney, der skal resten av reisefølge mitt reise videre over til Asia. Jeg drar da tilbeke til Cairns og min elskede søster. Hun ringer meg hver dag og hører hvordan det går med oss, så det blir nok godt å få lille søstera si hjem igjen. (¨,)

Latest news from Cairns, Australia.

2010-01-15T18:32:00.000-08:00

Nå er jeg godt etablert inn i Minnie street. Jeg har fått på plass alle klærne og sakene mine, og det skal sies, at det hadde samla seg opp et par ekstra kilo siden jeg hadde alt sammen i én ryggsekk!! Litt vemodig var det jo å dra fra Greenhouse som jeg har bodd på de siste to og en halv månedene, men jeg følger meg veldig hjemme i Minnie street og kjenner at det var godt å komme seg vekk fra hostellet. Jeg har et eget rom med dobbeltseng, en liten kommode og et stort klesskap. Jeg har kjøpt meg dyne, pute, to laken og to sengesett så nå er jeg godt utrustet for en stund. :)

Bilder av gamlefamilien er teipet opp på skapdøra så nå er ikke savnet såå stort lenger. ;) Jeg prater med dem i ny og ne og det virker som de har det bra. Anine og Cathrine er i Surfers Paradise og skal nedover til Byron Bay, mens Glenn blei igjen litt nord for Brisbane for å dykke med haier. Etter planen, kommer han ned til Surfers Paradise og jentene på søndag. Jeg har en beskjed fra Anines hjørne; "Hvis dere lurer på hvordan det går, så les Cathrines blogg: udnaes.blogg.no" Makan til latskap! Nå skal det sies at stakkars Anine kun har tilgang til 15 minutters gratis internett om dagen, så jeg kan (i mitt beste humør, i nedoverbakke og medvind) forstå at hun prioriterer vekk Anines hjørne.

Mine nye romkammerater er Chris fra Sør-Afrika, Sanna från Sverige og Alastair "Goose" fra Storbritannia. I leiligheten under bor Sam fra Australia, Dan fra England og Susie fra New York. Alle jobber for Pro Dive eller er kjæreste med en av dem. Et flott internasjonalt-kollega-leilighetskompleks altså. ;) Jeg skulle gjerne lagt ut bilder av leiligheten og roomiesene (flott fornorsking av det engelske språket der!) mine, men det }~¨´\@¤/"%#&!! forsikringsselskapet krevde kvittering for kameraet mitt før de ville utbetale penger. Hva i alle??! "Hei. Jeg er på backpackertur i Australia og noen har stjålet kameraet mitt." Trooor du virkelig at jeg drasser med meg kvitteringen til kameraet mitt?? Arg!! Stakkars mor fikk jobben og måtte dra helt inn til hovedstaden og til butikken jeg kjøpte det i og få ut en kopi av kvitteringen. Kvitteringen er sendt og saken er nå i TrygVestas hender. Tror nok jeg kjøper meg et kamera før jeg får ut pengene uansett, for jeg føler på meg at det kan ta en stund og jeg vil ha et kamera nååå. Jeg kjenner at jeg får abstinenser av å ikke ta bilder... ;)

Skal ut på sjøen igjen i morra (nå hørtes jeg ut som en gammal sjøulk, he, he.) og da har jeg med meg en trainee-kokk. :) Moro! Håper hun er flink og rask for da får jeg mye fritid! :) Jeg har begynt på Rescue Diver kurs (enda et steg oppover mot instruktør!) og må lese gjennom et beskjedent pensum på 200 sider, så kanskje jeg kan komme et stykke inn i det på turen. Jeg vil også få tid til å dykke litt. Har foreløpig 28 dykk og jeg føler meg mer og mer komfortabel under vann, oppdriften begynner jeg å få under kontroll og dermed er jeg mer rolig og bruker mindre luft og kan bruke mer tid på å titte meg rundt og utforske saker og ting under vann. :) COOL!, som de sier her nede i Australien.

Helga and Olga VanStiklenburg from an undisclosed European country.

2010-01-09T00:08:00.000-08:00

Anine var "hjemme" på besøk! :) Hun kom på onsdag 30 desember og det ble et kjærkomment gjensyn. :) Nyttårsaften feiret vi i (snart) min nye leilighet med mine (snart) nye romkamerater. Etter passe mange drinker gikk vi ned på Esplanaden for å se fyrverkeri - og for et show! De sendte opp noen av de største og flotteste rakettene jeg noen gang har sett! (Ja, Linda, de var enda større enn de i Spicer på 4. juli!) Klokka 00.10 åpna himmelen seg og det hølja ned, men ingen rørte seg. Det ble en fuktig start på det nye året, men med 30 varmegrader, nye venner og en god søster var det knall! :)
Dagen etter ringte vekkerklokka 05.00 - på tide å gå på jobb... Au! Siden gutta på båten kaller meg Helga, ble det naturlig (?!) å kalle Anine for Olga.. Hehe. :) Uheldigvis ble Olga (!) sjøsjuk og hun tilbragte mestparten av tiden nede i kahytten. :( Hun kom opp i ny og ne og hjalp meg, men straks jeg stekte kjøtt, måtte hun gulpende gå ned igjen. Hun har aldri vært sjøsjuk, men typisk nok ble hun det på akkurat denne turen.. Hun var frisk nok til å bli med en liten tur med gummibåten med meg og Tristan (skipper) og det var flott! Nå skal hun snart dra igjen, men hun er ikke helt sugen på det. Hun skulle gjerne vært her en uke til, men kanskje kommer hun tilbake ved en senere anledning.

Ellers har det vært mye jobbing på meg, begynner å kjenne det i hender og føtter at det har vært mye i det siste. Jeg ser det fra den positive siden; jeg tjener penger (har ikke brukt mitt norske visakort på flere uker - til mammas fortvilelse for nå har hun ikke kontroll på pengebruken min...), jeg spiser gratis, møter mange nye mennesker og får dykke gratis. Jeg tok faktisk Advancedkurs på min forrige tur, så nå er jeg en Advanced diver. :) Joho!

Jeg flytter fra hostellet den 14. januar, det blir veldig rart, jeg har vært her i to og en halv måned, men det skal bli deilig å komme inn i en leilighet kontra et hostell. Min nye adresse blir: Unit 17, 15 Minnie Street, 4870 Cairns, Queensland, Australia. Brev og pakker mottas med takk! :)

Bilde 1: En klissvåt nyttårsaften på Esplanaden.

Bilde 2: "Helga" på jobb.

Bilde 3: Meg i en meget flatterende våtdrakt... Jada, prøv å skjule juleribba der du. Hmm..

Bilde 4: En overlykkelig Anine er "hjemme" i baren på Northern Greenhouse i Cairns. :)

Nyttårsblogg

2009-12-29T23:06:00.000-08:00

Nok en arbeidstur er over og jeg har en og en halv dag fri før neste tur. Jeg synes fortsatt det er helt utrolig at jeg jobber på en dykkerbåt! Smiler hele tiden jeg! :) Jeg hadde et fantastisk nattdykk denne turen. Vi svømte forbi en hule for å se etter kjempeskilpadden, Brian, men han var ikke der så vi svømte videre. Plutselig kjente jeg at jeg kom borti noe med venstre arm, jeg snudde meg og stirra rett på Brian som svømte ved siden av/innpå meg!! Fra hode til hals er han vel 120-130 cm, kanskje mer, og skallet er minst 60-70 cm bredt.WOW, det er skilpadda si det! :) Det er veldig spennende å dykke om natta for man ser ikke stort før man er nesten oppå det og mange av dyrene kommer snikende ut om natta. Som for eksempel store rock lobsters som er opptil en halv meter uten følehorn (eller hva man nå kaller det som hummeren har på hodet..) Jeg fikk til fem dykk denne turen og er meget fornøyd med det!!

Jeg har fått en del nye venner fra Pro Dive, alle er veldig hyggelige, hjelpsomme og inkluderende og jeg føler meg vel sammen med dem. Det får meg til å glede meg til hver dag på jobben, selv om det inkluderer å stå opp 05.15. Det er bare gutter som jobber på båten, så det blir mye guttehumor og guttesnakk på jobb. Det kunne fort blitt "Helene og gutta", men de har bestemt seg for å kalle meg Helga. ;) På fritiden er jeg Helene, men så fort jeg setter mine bein på båten er jeg Helga. Sånn er det bare. ;)

Jeg flytter fra Greenhouse den 14. januar. Da flytter jeg inn med Chris og hans svenske kjæreste, Sanna, og Goose. Både Cris og Goose er dykkerinstruktører på båten, Chris var faktisk min og Glenns dykekrinstruktør. Det skal bli godt å få et sted jeg kan slenge meg på sofaen etter jobb. Jeg trodde ikke jeg skulle savne sofa så mye, jeg tok det for gitt hjemme, men du dæven så godt det var å sitte-ligge i sofaen med beina på bordet! :) Jeg har fått god kontakt med både Sanna og Ashley, kjæresten til Tristan, en av skipperne på båten. Det er så deilig å få noen jentevenner som jeg kan tilbringene fridagene sammen med.

Anine kommer fra Brisbane i kveld, jeg gleder meg stort til det!! Hun blir med på båten på min neste tur, jeee! :) Kanskje hun kan ta jobben til den kokken som fikk fyken?? ;) Hun nevnte noe om å komme tilbake til Cairns. Nå skal hun være her til 4. januar i første omgang, så får vi se hva som skjer etter det. Det er jammen nyttårsaften i morra, gitt. He, he, jeg klarer ikke helt å følge med, skjønner jeg. Vi tar vel noen drinker på hostellet, muligens vi drar til mitt nye bosted for noen drinker, før vi går ned til Esplanaden for å se på fyrverkeri. Det kan ikke bli en sein kveld på meg i og med at jeg skal jobbe 1. januar.

Takk for innlegget i Anines hjørne, Anine. Jeg regner med at våre lesere ble henrykt!

GODT NYTTÅR TIL ALLE!! :)

Anines hjørne

2009-12-27T03:03:00.000-08:00

Vel, i dagens innlegg av Anines hjørnet skal du få lese litt om hva jeg har bedrevet tiden med siden vi forlot Cairns.
Det startet tidlig onsdags morgen i Cairns, jeg er ikke en fan av avskjeder, så det ble ett tårevått farvel med Helene før vi hoppet på Greyhound bussen.
Første stopp var Airlie Beach, der skulle vi være i en natt før vi skulle på seilbåt tur rundt Whitsundays i tre dager. Godt forberedt med solkrem og badetøy dro vi ut på båten.
Det var en medium stor seilbåt med sengeplass til 30 stk. Min seng var 40 cm bred med en halvmeter opp til taket, men jeg mener nå at jeg hadde den beste senga på båten, jeg hadde takluke, og det er ikke verst når det er 29 andre som sover på små kår. Det er heller ikke noe som er bedre en desembernatt enn en krystallklar himmel mens brisen feier deg over fjeset.
Vi snorkla rundt øyene og gikk på verdens hviteste strand som vist nok skulle gjøre mirakler for huden. Både Cathrine, Glenn og jeg la oss ned og tok en ordentlig juleskrubb med sanda, tror det virket også, for vi var babymyke alle som en.
Etter Airlie Beach gikk ferden nedover kysten til Noosa. Vi hadde en 16 timers busstur foran oss, men vi har kjørt fra Melbourne til Cairns, så dette var bare barnematen.
Vel fremme i Noosa bestemte vi oss for å sjekke ut stedet litt så vi leide oss scootere for ett par timer. Jeg følte meg som 16 år igjen mens vi feide rundt i gatene med en os av eksos rundt oss.
Noosa var et søtt lite strand sted som man kunne bade uten å være redd for stingers. Det er vist der man begynner å surfe, men det hadde ikke vi tid til, for vi skulle videre til Brisbane dagen etter.
I Brisbane flytta vi inn på Chill Backpackers. Det er ett lite, men koselig sted litt på utsiden av byen. Der kan man tilbringe dagene enten ute på soldekket eller i en sofa i skyggen, dette passet bra for oss siden Brisbane var litt for stort for oss slappe backpackere i starten.
24 desember skulle vi som knipne backpackere slå på stortromma så vi dro ut på en bedre restaurant med noen venner fra Cairns, Max og Lenn fra Tyskland og Kevin fra England. Vi pynta oss opp i det fineste vi hadde i sekken, Glenn tok skjegget så gikk vi ut. Vi spiste god biff og drakk god vin, så selv om det ikke helt var julaften var det en vellykket 24 desember.

GOOOD JUUUL!!

2009-12-25T17:42:00.000-08:00

I denne julebloggen, ønsker jeg alle sammen en riktig god jul og et fantastisk godt nytt år!!
Jeg jobba på julaften. Lagde lasagne til 39 stk. Ikke akkurat tradisjonell norsk julemat, men med julemusikk, glitter og et sølvfarga (!) juletre, kom julestemningen snikende inn på The Great Barrier Reef. :) Jeg fikk til tre dykk denne turen og er meget stolt av det!! Jeg så tre av mine favorittdyr; nudibranchs!
Mens jeg var på jobb, ringte sjefen og informerte om at en av kokkene hadde fått fyken, så alle vi andre kokkene må jobbe ekstra skift hele jula! Greit nok det, blir penger av sånt og "kontoret" er ikke så aller verst, men kjenner at jeg godt kunne trengt en hel dag fri for å komme meg litt. Kom hjem fra revet i går og skal laste båten igjen i dag, ut i morra. Klager ikke altså!! :) Jeg må jobbe 1-3 januar også, da Anine kommer, men sjefen fikser det sånn at Anine får en plass på båten. Cool! ;)
Det er uvirkelig å tenke på at det er snø og mørkt hjemme. Det går noen tanker til familien og venner i disse tider og jeg tar meg i å tenke på fyr i peisen, pledd godt oppunder haka, rødvin i gløggen og ribbelukt i huset. :) Savner dere der hjemme! *vink, vink*
Hvor blir det forresten av Anines hjørne, Anine??! ;)

"Real" life.

2009-12-19T19:48:00.000-08:00

Glenn dro på tirsdag, rett til Ayr for å dykke i Yongala. Anine og Cathrine dro på onsdag, møtte Glenn i Ayr og dro videre til Airlie Beach. Det vil si at jeg er igjen alene i Cairns. Det var trist og tomt på rommet da de dro, men jeg skulle på jobb kl 12.00 onsdag, så jeg hadde andre ting å fylle hodet med. Jeg fylte båten med mat som skulle holde i tre dager for 39 personer. Torsdag møtte jeg opp på båten kl 05.45 - klar for å jobbe i tre dager på revet. Menyen for de tre dagene var følgende:
Onsdag
- frokost; ferske croissanter og frukt
- lunsj; kokte egg, pastasalat, rissalat, tomatsalat, coleslaw, bønnesalat, gresk salat, gresskarsuppe. Alt lages fra bunnen så klart!
- buttercake - ja, æ kan bake! ;)
- middag; Thai Red Chicken Curry m/ ris og grønnsaker
- dessert; Danish (eplekake)
Torsdag
- frokost; egg, bacon, fruktsalat, div frokostblandinger
- lunsj; gratinerte poteter, kyllingvinger, alle salatene som onsdagslunsjen. Har aldri tenkt på hvor mye styr det er å lage gratinerte poteter fra bunn av.. Liker de i pakke jeg..
- vaniljekake
- middag; lasagne og hvitløksbaguetter. Fra bunnen av! Hvor blei det av Toro??!?
- dessert; sjokoladekake (ja, kake igjen! Og de som kjenner meg veit at baking ikke er min favorittaktivitet - man får faktisk kliss på fingrene!!)
Fredag;
- frokost; pølser og bønner, div. frokostblandinger
- fruktkake
- lunsj; gresk salat, tomatsalat, maissalat, coleslaw, kjøttfat, tunfisksalat, fruktfat, fersk italiensk brød
Wow, du blei litt stressa av å lese det ja??! Nemlig. Tenk deg å ha eneansvar for at 39 personer får servert alle måltidene til riktig tid!! Men jeg "worked my ass off" og fikk skikkelig skryt fra resten av crewet! :) Det var svært sjelden at en ny kokk klarte å ha all maten ferdig i tide, men jeg klarte det! YES! Det må ligge i genene. ;) Jeg fikk til og med tid til å dykke - to ganger! Det hadde jeg aldri trodd!! Herregud, jeg får faktisk $ 140 dagen for å være ute på The Great Barrier Reef! 100 x :-) Ikke for det, jeg var svett som en gris og hadde greit høyt blodtrykk til tider, men nå, når jeg sitter nydusja på hostellet, er alt stresset glemt og jeg bare tenker på de to dykkene jeg fikk. :)
$ 140 dagen ja. Det er ikke så mye å skryte av og norske myndigheter hadde antagelig steila, men jeg er meget fornøyd! Jeg har fått tilbud om et rom i et hus for $ 100 uka, men Dave, manageren på hostellet, vil at jeg skal bli her, så han er villig til å skru ned prisen. Uansett kan jeg faktisk klare å holde hjulene i gang uten å bruke så mye av min norske konto. :) Nå har jeg 2,5 dag fri og så er det ut igjen i tre dager. Jeg jobber altså på julaften! Det blir min første jul uten noen i familien rundt meg, men med 30 grader, blikkstille vann, hai, sting-ray og "nemo" skal jeg nok klare å komme gjennom det. ;) Anine flyr opp hit til nyttårsaften. Da skal søstrene Szikszay lage fest i Cairns. :)
En kjip nyhet; det var innbrudd på rommet mens jeg var borte og kjeltringene tok kameraet mitt. :( Nå må jeg bruke fridagene mine på politiet og forsikringsselskap... Hmpf!
Bildene viser minner fra gamle tider da hele familien var i Cairns. :)

Splittelse

2009-12-10T23:45:00.000-08:00

Nå er det blitt bestemt at Anine, Cathrine og Glenn drar videre med buss den 14. desember, mens jeg blir igjen på Greenhouse. Det blir rart å bli igjen alene etter to måneder oppå de andre. Jeg skal jobbe en del da, så det blir ikke mye tid alene. Kanskje jeg kommer til å synes det er deilig? På julaften skal jeg jobbe, så jeg blir iallefall ikke alene, men det blir min første jul uten familie eller venner. "Kontoret" mitt er imidlertid The Great Barrier Reef, så jeg skal nok klare meg. ;) Anine flyr opp til Cairns til nyttårsaften, så vi kommer til å være sammen da. Det er hennes julegave til meg. ;) Som følge av at vi deler oss, skal Anine blogge litt på denne siden under Anines hjørne. På den måten kan vi alle (spesielt meg) følge med på hva hun driver med. Cathrine kommer også til å blogge underveis: udnaes.blogg.no.
I går var det kosymefest på hostellet. Vi jentene kledde oss ut som skolejenter, mens Glenn var rektor med grått hår og skjegg. :) Det var en del artige kostymer og det var gøy med en liten forandring i barlivet. Kostymefesten var en avskjedsfest for en gjeng fra hostellet, men det blei også den siste festen min med "kjernefamilien" som har jeg har levd sammen med en god stund. Nå skal jeg skru på sjarmen og finne meg en ny "kjernefamilie". :)

Jobb :)

2009-12-08T04:59:00.000-08:00

Jeg fikk jobben på dykkerbåten!! :) Var inne på kontoret til Pro Dive i dag og signerte kontrakt, fikk en bunke med dokumenter og papirer jeg måtte fylle ut og sette meg inn i. Jeg må også åpne en bankkonto og skaffe meg et skattenummer. Mye å sette seg inn i for meg som har vent meg til det utrolig late slaraffenlivet! Men det skal bli veldig godt å gjøre noe. Turnusen min blir mer eller mindre slik at jeg jobber i tre dager, for så å ha fri i to dager. Min første arbeidsdag blir onsdag 16. desember; da skal jeg laste båten full av mat. Jeg reiser ut på revet - min første arbeidstur - torsdag 17 og blir i tre dager. Deretter er turnusen i gang. :) Wow!
Glenn og Cathrine drar nedover mot Brisbane den 14. desember, Anine er fortsatt usikker på hva hun gjør. Enten drar hun videre med dem, eller så blir hun igjen her med meg. Det blir uansett en splittelse nå, veldig rart og vemodig etter å ha levd oppå og med hverandre i snaue to måneder! Jeg kommer til å savne de tørre vitsene og de interne historiene!!
På mandag kom Linn og Rikke fra Norge - velkommen. :) Hyggelig å se nye fjes! Det gamle firkløveret dro til Crystal Cascades, mens Linn og Rikke hvilte ut på rommet.
2/3 av gjestene har sjekket ut og nesten ingen av våre "venner" er igjen. Det er rart å ikke se kjente fjes i gangene lenger, men vi blir nok kjent med andre. Vi er allikevel litt "høye på pæra" fordi vi har vært her så lenge og var en del av den "gamle gjengen", så vi har ikke giddet å bli kjent med nykomlingene enda. Jeg får eventuelt en god mulighet til det nå, som jeg blir her en god stund. Mye mulig jeg leier et rom i en share-a-flat her i Cairns, det er billigere og jeg får et eget rom.
Kostymefesten som skulle vært på mandag, ble flyttet til torsdag. Vi gleder oss til det, har kostymene klare på rommet. :)
Bilde 1: Én av romkameratene våre, Brian fra Irland, som hadde bodd her i sju måneder, dro videre. Bilde 2: Gratis grillmat på søndager. :) Bilde 3: Cathrine og meg ved Crystal Cascades i Daintree Rainforest. Bilde 4: Stolt ansatt av Pro Dive Cairns. :)

Sånn går nå dagan

2009-12-05T00:17:00.000-08:00

Vi trives godt i Cairns hele gjengen, men er latere enn vi noen gang har vært. Vi gjør stort sett det samme hver dag og alt utenom soling, bading og barliv er et stort tiltak. ;) Et eksempel er lengden på oppholdet vært her i Cairns; planen var å være her i én uke - nå har vi vært her i fem, rett og slett fordi vi var for late til å organisere noe videre. :) Det er en annerledes og egen atmosfære blant backpackerne som er nærmest umulig å forklare. Vi lever i et boble-samfunn hvor den virkelige verden ikke ser ut til å eksistere og vitsene og historiene er veldig interne. Hverdagslige gjøremål som jobb, støvsuging, matlaging og tv-titting har blitt byttet ut med solkremsmøring, $10 måltider på de lokale pubene, bassengbading og smugling av goon inn på rommet. :)
På mandag kommer det to jenter fra Norge som skal reise videre med oss, det blir artig med nye fjes. Mandag er det også kostymeparty her på hostellet, en kjærkommen forandring. :)
Når vi ser på kalenderen skjønner vi at det er desember og det snart er jul. Det spilles julemusikk i butikkene og det står store, overpyntede juletrær på torgene, men julefølelsen er ikke tilstede. Vi har allikevel hatt en brainstorming om hva vi savner ved gamlelandet nå i disse "travle" juletider:
Farse - som i kjøttkakene til mor, medisterkakene til besta og farse-i-kål og spaghetti og farse.
Jarlsberg ost - nå skal det sies at osten faktisk selges i alle butikker her, men det er så tiltak å skjære ost uten ostehøvel. Ja, vi lever faktisk et hardt liv!! ;)
Tine lettmelk - ingen over, ingen ved siden av!!
Tirsdags tv-kveld - har ikke fått med meg noe av Grey's eller Desperate Housewives på ukesvis! Fysj.. ;)
Grovbrød - når brødet har konsisens som en myk badesvamp, kan det ikke kalles brød!
Tv2 nyhetene - vi titter innom vg.no i ny og ne, men det er ikke det samme uten Pål T. Jørgensen og Sturla Dyregrov.
Jobben min - prøver å ha litt norskundervisning med backpackerne, men noen har tydeligvis vært her før meg. Det er ufattelig mange som snakker litt norsk her. Har møtt en fyr fra Papa New Gunniea som sa "Eg savner deg", en australiener som sa "Eg har bodd i Stavanger og prater norsk", en fra Brasil i resepsjonen som ønsket oss velkommen med "God dag, hvordan går det?", en australiener fra Sri-Lanka som "bor på Majorstua og liker å feste på onkel Donald og henger i parkveien", Sam fra Alska som "har familie fra Lofoten-øyene, elsker aquavitt, julebukk, laks og lefse" og som skriker "la hodene rulle" etter et par øl. Foruten disse, er det det en haug med dansker som har bodd i Stavanger og vi hadde selvfølgelig Johan fra Stockholm som kunne si "Volvo to-førti og sota ruter" på flytende norsk.
Pålegg - smørost og skinke har blitt kjedelig i lengden, men vi mangler tiltak for å kjøpe noe annet. ;)
Ja, så sånn går nå dagan her i Cairns. :)

Livet i Cairns

2009-12-01T04:38:00.000-08:00

Jeg dro på dykkerbåten til Pro Dive klokken 05.00 onsdag morgen for å "cook my ass off and don't get sick". Det var en artig og slitsom erfaring å ha med seg. Jobben besto i å forberede, lage og servere mat til 40 personer, samt å rydde opp etter maten. Det var tre måltider pluss to kaker per dag, så tiden gikk stort sett med til å kutte opp råvarer og stå over grytene. Jeg fikk ikke mye tid til fritid denne gangen, men hvis jeg får jobben blir jeg nok raskt kjent med kjøkkenet og oppskriftene og jeg får mer tid til det jeg vil - å dykke. Jeg får vite til neste uke om jeg får jobben eller ei. Krysser fingrene! :)
Ellers er det ikke mye som skjer her i gården. Vi er fortsatt i Carins og har booket oss inn på det samme, gamle herberget til 14. desember. Jeg trives godt her og ser ingen grunn til å stresse med å komme videre. Dagene går stort sett med til å dasse rundt, sole oss, drikke i baren og spille ball. En av dagene planlegger vi å gå på kino og besøke noe annet kulturelt her i byen. Vi sover på et seksmannsrom, og vi får dermed noen nye roomies i ny og ne. Det er spesielt å sove på rom med fem andre hver natt; noen er alltids på do eller står tidlig opp eller snorker eller har lyset på pcen på hele natta.
Vi blir kjent med mange nye mennesker og de er stort sett hyggelige alle sammen. Bekjentskapene blir dog litt overfladiske når du veit at du antagelig aldri kommer til å treffe personen igjen etter én/to/tre uker. Det er en ny erfaring for meg og jeg veit ikke helt om jeg liker det... Vi har en del på Facebook da, så kanskje. You never know. :)

Mye moro for penger også.

2009-11-19T18:48:00.000-08:00

Bare det beste i livet er gratis, men det finnes jaggu mye moro å få for penger også! Det har de siste dagene bevist til det fulle!
Mandag var det ut på revet igjen. Anine og Cathrine snorkla, mens jeg og Glenn dykka. Jeg har nå et tosifret antall dykk på The Great Barrier Reef! :) Jeg blir mer og mer fascinert av dykking og det er selvfølgelig mer moro jo dypere det er. Det er så mange små dyr der nede som jeg ikke la merke til i begynnelsen, da "Nemo-fisk" og andre akvariefisk var mest spennende. Mine nye favoritter er små dyr, Nudibranch, som sitter fast i korallene.
Tirsdag hadde vi grilling, både av kropp og biff, på The Lagoon. Aldri dårlig som en avslapningsdag. ;)
Onsdag var det Bungy Jump - strikkhopping. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å hoppe, men da de tre andre hylte om hvor fantastisk det var, så måtte jeg også... Og det var virkelig fantastisk og det ga et skikkelig adrenalinkick å hoppe rett ut i 50 meter fritt fall!! Makan!
Torsdag, dro vi til Tully for å rafte i regnskogen. Siden regntiden ikke har begynt for fullt enda, var det ikke så mye vann og dermed ikke så mange "skumle" bølger som kunne velte båten eller få folk til å falle ut. Vi fikk allikevel kjørt oss noen steder og vi hadde det mye moro! Vi hadde en knall guide, Shawn, som gjorde turen ekstra morsom! :) På kvelden dro vi på restaurant og spiste kenguru, emu, krokodille og barramundi. Slo på stortromma gitt! :)
Som dere skjønner, så har visakortet fått både gnagsår og brannmerker! Usj.., men moro har det vært! :) Nå er det meste av tingene på Must-do-lista gjort, så nå regner jeg med at den noe overdådige pengebruken roer seg. Kanskje vi til og med får en jobb etterhvert?? Det hadde vært artig å se den andre siden av et Working Holiday visum... :p

2009-11-14T17:17:00.000-08:00

På båtturen på revet, fikk vi nyss om at de søkte etter kokker på båten, så jeg slang inn en søknad. Jeg var på intervju og beskjed om at jeg skulle få en prøveperiode på tre dager utpå båten fra og med onsdag 25 nov. Så selv om jeg ikke får jobben, har jeg iallefall fått tre dager ute på Great Barier Reef kostnadsfritt! :)
Her om dagen var vi på omvisning på det lokale og knøttlille ølbryggeriet i Carns - Blue Sky Brewery. Glenn var i ekstase, Anine, som ikke liker øl, var noe mer reservert, mens Cathrine og jeg var vel noe i mellom der, tenker jeg. Artig å se, for all del.
Vi har tilbragt noen dager ved et stort utendørs svømmebasseng med parkanlegg rundt, noe ala Frognerbadet, bare gratis. Været har vært knall og værmeldingene spår sol de nærmeste dagene også.

Bildene viser hvor langt vår kjære bil gikk fra vi dro fra Melbourne til vi leverte bilen i Cairns. 6043 kilometer ble det altså, stort land! Så Glenn i ølbryggeriet og ett bilde av vårt tilholdsted om dagen; The Lagoon.

Adventure Diver

2009-11-11T16:52:00.000-08:00

Det har vært tre knallflotte dager utpå Great Barrier Reef og jeg har opplevd utrolig mye, både over -og under vann. Vi ble hentet på søndags morgen og fraktet ut til revet i en flott cruiser. Turen tok ca tre timer og det var ganske røff sjø. Første dykk var litt skummelt, både pga de høye bølgene og det faktum at jeg skulle puste under vann. Ekte vann, ikke bassengvann. ;) Så fort jeg kom over den lille frykten, åpnet det seg en helt ny verden! Det var helt utrolig å se at en hel verden eksisterer og fungerer under vann! At jeg ikke har gjort dette før!! Planter og fisker og dyr lever sitt eget liv uten å ense klønete dykkere som kaver forbi dem. Jo flere dykk jeg tok, jo bedre ble det. Jeg fikk bedre kontroll på pustinga og kunne slappe av og nyte undervannsverdenen. Etter dykk nummer fire, og flere teite, men obligatoriske øvelser som å ta av seg maska under vann og tømme den, puste gjennom en annens slange og blåse opp vesten manuelt, hadde vi fått kurset godkjent og ble Open Water Divers! :) Mandag kveld ble vi tilbudt å ta neste steg - Adventure Diver, noe som innebærer at man kan dykke til 30 meter istedenfor 18 meter. En god blanding av eventyrlyst og en overbevisende, kjekk instruktør, gjorde at jeg sa ja til det. Glenn ble også med. En del av det kurset var å navigere under vann i mørket. Det var med skrekkblandet fryd jeg gikk ned i vannet med en lommelykt som lyste fem meter når jeg visste at det var hai og andre godsaker der nede. Vi var heldige, og så mange fisk, en diger hummer og flere hai som svømte noen meter over hodene våre! Ubeskrivelig!!
Alt i alt har turen vært fantastisk! Det eneste negative var at den var for kort. Da jeg endelig fikk taket på dykkinga og begynte å elske det, så snudde vi og dro tilbake. Men jeg sitter igjen med minner for livet. Vi har fått mange gode dykkeropplevelser, sett mange fisk/dyr/koraller, blitt kjent med mange hyggelige mennesker, spist god mat og blitt solbrente. Allerede på mandag skal jeg og Glenn ut å dykke igjen, mens Anine og Cathrine skal snorkle. Jeg skal virkelig prøve å holde dykkinga ved like, selv om det ikke er en billig hobby.
Mens jeg og Glenn har vært borte, har Anine og Cathrine blitt kjent med Cairns. Jeg regner med at det finnes noe om det på Cathrines blogg. ;)
Tormod fylte 15 år på tirsdag! Gratulerer lillebror!! :)

Ikke akkurat nøttebrune

2009-11-07T04:31:00.000-08:00

Tre uker har gått siden jeg forlot Norge. På én måte kjennes det som fryktelig lenge (jeg er i ferd med å slå min egen rekord i å være lenge hjemmefra), men på en annen måte føles det som om det kun har gått et par dager. Det er rart, for jeg har opplevd så utrolig masse allerede, men jeg har enda ikke landet helt og latt inntrykkene synke inn. De ukene jeg har vært her virker som en drøm på flere måter. For det første, så virker det faktisk som en drøm ved at alt hjemme er så fjernt og på en måte står på pause mens jeg er borte. For det andre, så har jeg opplevd veldig masse, alt fra hyggelige og intime Melbourne til i overkant av 600 mil i bil, til knusktørre og små westernbyer, til hoppende kenguruer i veien, til verdens eldste regnskog, til backpackerbyen Cairns og snart Great Barrier Reef. For det tredje, så er dette noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge; å bare reise til utlandet for å gjøre det som faller meg inn, det være seg dykke, jobbe, bruke penger, møte mennesker osv, osv.
De to siste dagene har jeg og Glenn vært i bassenget og lekt fisk, dvs. vi har gjennomført bassengdelen av dykkerkurset. Anine og Cathrine har tusla rundt i Cairns og blitt kjent med byen.
Å dykke var litt skummelt og ekkelt/rart i begynnelsen, men det ble mer og mer moro ettersom minuttene gikk og nå gleder jeg meg veldig til i morra for da drar vi ut på revet i tre dager for å fullføre kurset!! Jeg har svidd av noen kroner på dykkerutstyr i dag; maske, snorkel, føtter og sko. Alt i rosa, selvfølgelig! :)
Den store regntiden starter for fullt i januar, men den har begynt så smått allerede. I dag har været vært knall, men i går regna det mer eller mindre hele dagen. Det er fortsatt varmt i lufta, men vi er ikke akkurat nøttebrune for å si det sånn. Anine og Cathrine fikk litt pinky farge i dag, men jeg og Glenn skal ta dem igjen på båten! :)
Æ glær mæ! -Til dykkinga, ikke den pinky fargen. Jo, litt til fargen også - jeg må jo matche dykkerutstyret mitt.. ;)

Cape Tribulation

2009-11-05T06:10:00.000-08:00

Daintree Rainforest er den eldste regnskogen i verden, og vi tilbragte tre dager der. Det var kritthvite strender og lyseblått vann. Meget idyllisk, men hvistnok fullt av "Stingers" -gjennomsiktige maneter som gir deg uutholdelig smerte! Jeg bada allikevel, og klarte å styre unna småjævlene. Jammen flaks! :)
Vi deltok på en nattvandring i håp om å finne noen eksotiske dyr, men så bare to frosker, to små reptiler og en fugl. Dagen etterpå så imidlertig Anine og Cathrine en diger edderkopp i bagasjerommet på bilen! Vi deltok også på eksotisk fruktsmaking, vi fikk smake på ti ulike frukter jeg aldri hadde hørt om og de aller fleste var gode. Glenn følte seg litt avmaskulinert av å tilbringe en halv dag på fruktsmaking med tre jenter når han heller kunne drikki øl i baren. ;) Høydepunktet på turen var Jungle Surfing, en rutsjebane i regnskogen der vi hang i vaiere opptil 23 meter over bakken og hadde god utsikt over trærne. Det ga noen skikkelig kick å sveve fritt over verden!!
Nå er vi tilbake i Cairns, på samme hostell som sist. I skrivende stund er Anine og Cathrine utpå byen med noen tyskere, mens jeg og Glenn viste unormalt stor viljestyrke og takket nei pga dykkerkurset i morra.

Cairns

2009-11-02T04:20:00.000-08:00

Etter endeløse timer i bil, har vi nå kommet fram til Cairns. Det var uendlig godt å få dusje, ta på reine klær, sove i seng, være litt for seg selv og bare slappe av! Etter nesten ei uke i en bil, natt og dag var vi blitt ganske leie av hverandres ansikter, The Old School Of Rock (den eneste cd'en i bilen som har gått på repeat i nærmere 550 mil!), såre romper og rette sletter. I morgen skal vi allikevel tilbake on the road. Da skal vi til Cape Tribulation, en regnskog ca 2,5 timer unna Cairns, og være der i tre dager. Glenn og jeg har bestilt oss dykkerkurs som innebærer at vi skal ut på en båt fra søndag til tirsdag. Det gleder jeg meg veldig til! :)
Vi har rom på dette hostellet fram til neste fredag. Hva vi gjør etter det, er foreløpig usikkert. Kanskje vi blir på hostellet, kanskje vi leier en leiglighet eller mulig vi drar videre.

McDonald - en backpackers beste venn

2009-10-30T16:56:00.000-07:00

Vi ankom Coober Pedy på onsdag kveld og overnattet én natt. Rommet vårt var en hule i veggen, uten verken dører eller vinduer. Det var beinkaldt om natta, vi hadde bare et lite teppe hver, men det var en meget artig opplevelse! Coober Pedy er verdens ledende opal-by, så jeg fikk med meg noen uslepne opaler. Torsdag satte vi oss i bilen og kjørte mot Uluru Park for å se Ayers Rock (eller Uluru, som de innfødte sier) i solnedgang. Det var en stor og majestetisk stein og vi tok mange bilder! Vi overnattet i bilen for å få med oss soloppgangen også. Etter Uluru dro vi videre til Alice Springs, der vi spiste middag før vi kjørte videre igjen. Vi svingte innom Devils Marbles for en pause i kjøringa og tok noen bilder der. Det er ikke så mye som skjer på veiene her. En sjelden gang er det noe vi vil få med oss, ellers er det endeløse sletter, den lengste sletta vi har kjørt på er foreløpig på 9,5 mil uten én eneste sving! Vi forteller dårlige vitser på rundgang og kommer opp med artige Norwenglishe setninger. Vi er ved relativt godt mot, men det er klart at det merkes at vi har sitti oppå hverandre i en bil i snart ei uke!! Glenn og jeg har bytta på å kjøre hele veien og i skrivende stund har vi kjørt 452,1 mil! Det er laangt!!

Nå er vi i en liten by som heter Mount Isa. Her betalte vi $20 for å ta en dusj i en Caravan Park og vi sitter nå på McDonalds med kaffe og trådløst, gratis, internett. :)

Fartsbølle

2009-10-27T16:01:00.000-07:00

Nå har vi kommet oss til Glenelg, en bydel til Adeleide. Etter vi forlot Melbourne har det blitt mindre tilgjengelig med trådløst nett, vi har derfor kjøpt oss en internettbrikke som gir oss internett overalt. Jeg er imidlertig litt skeptisk til dekningen midt i landet, men vi får se hvordan det går. Vi har også kjøpt mobiltelefoner, nummeret mitt er +61 (0)415647632 og Anine sitt er +61 (0) 451043578. Her i Glenelg skal vi være i to netter før vi drar videre til Coober Pedy. Det en halvtime (!) tidsforskjell fra Melbourne og hit, så nå ligger vi 9,5 time foran Norge (Ja, jeg har fått med meg at dere har stilt klokka.)
Jeg kjørte de første 50 milene mot Adeleide og det var artig å kjøre på venstre side. Veiene er rimelig fine og fatrsgrensen er som regel 110. Det er imidlertidig ganske kjedelig og ensformig. Det er mil på mil med rette strekninger omringet av enorme jorder med sauer og kuer. En sjelden gang kjører vi gjennom knøttsmå byer som får Høland til å virke som reine storbyen. Anine og Cathrine sitter i baksetet, forsikringen hadde blitt dyrere hvis de skulle kjøre, pga alderen deres. Så barna sitter bak for fôrer mor og far med knekkebrød og dårlige vitser. Etter ca 50 mil var det på tide å fylle bensin og skifte sjåfør. Glenn hadde nemlig blitt rastløs av "tantekjøringa" mi. Jeg kjørte tross alt bare i 125 km/t på de rette veiene. Vel, vi bytta sjåfør og etter en halvtime møtte vi en politibil som blinka oss inn til siden."Get your car out of the road and show me your drivers license, please." Rally-Glenn hadde kjørt i 133 km/t i 100 sona og fikk $332 i bot, etter at Mr. Police hadde trukket fra $150 i stupid-norwegians-on-a-holliday-discount. Haha. :)
Her i Glenelg er været godt og varmt, vi har til og med fått litt farge. :) Det er et hygglig, lite sted helt inntil stranden. Vannet er imidlertid ikke mer enn rundt 18 grader, men vi bare måtte vasse litt i dag. Utestedene stenger kl 22 da, så det tar ikke helt av. :p

Great Ocean Road

2009-10-25T16:46:00.001-07:00

I dag morres dro jeg og Glenn til flyplassen for å hente leiebilen som vi skal kjøre opp til Cairns. Prisen som sto på nettet viste seg å bli dobbelt så dyr etter forsikringer og enveisavgifter var betalt. Det blei allikevel ingen upris, men; Europcar har mange skjulte kostnader, så er det sagt!
Vi henta de to andre på hostellet og tok farvel med Melbourne (for denne gang?) Det var ikke mye å se på veien før vi kom til Great Ocean Road, bortsett fra en koalabjørn som hadde forvilla seg ut på veien. På Great Ocean Road var det derimot mye flott havutsikt å se og vi tok mange bilder. Det blåste en del og det var litt gufsent, men det var ekstremt flott å se bølgene slå mot de stupbratte klippene med sola i bakgrunnen! Det var kilometervis med naturlige kunstverk langs veien!!
I natt var vi på et lite hostell i en liten by ved navn Worrnambool, vi drar videre til Adeleide i dag. Nå sitter vi på McDonalds for der har de kaffe og gratis trådløst nett. ;) Vi tilbakela omtrent 43 mil i går på drøyt 7 timer, vi rushet dermed ikke gjennom, men tok oss god tid til det vi ønsket. Planen er å gjøre det samme i dag. Foreløpig går det bra med oss fire, selv om vitsene begynner å bli noe tørre og humoren er mer eller mindre på lavmål. Mon tro hvordan det blir etter noen hundre mil i bil? For dumt er det forresten å baksnakke noen i en blogg??

2009-10-24T04:15:00.000-07:00

Vi har alltid som mål å komme oss opp noenlunde tidlig, så vi får mest mulig ut av dagen. Det har imidlertid ikke gått så veldig bra. I dag skulle vi til St.Kilda og vi ville derfor stå opp tidlig. Klokka blei allikevel 13.30 før vi kom oss opp og etter dusjing, frokost og skravling var klokka 16.00. Pytt sann...
Salsakurset på torsdag var veldig moro og endte med at vi gikk ut på byen for å oppleve Melbourne By Night. ;) Fredag var det også opplevelser By Night for å feire bursdagen til en av tyskerne på hostellet. Glenn spanderte selvfølgelig drinker på hele det norske/tyske/engelske reisefølget, så fra nå av oppbevarer jeg begge visakortene hans. :)
I dag var vi som sagt i St. Kilda sammen med to tyskere. Det var et lite og hyggelig sted med en fin strand og mange små butikker og kafeer.
I kveld er den siste kvelden her i Melbourne. Vi har bestilt en leiebil som vi skal kjøre opp til Cairns, det blir spennende å kjøre på venstre siden av veien! :) Jeg liker Melbourne veldig godt og kunne godt tenkt meg å være her et par uker til, men vi vil ikke komme til Cairns midt i regntida. Mye mulig vi drar tilbake hit på slutten av turen. Vi har blitt kjent med mange mennesker og alle er hjelpsomme og sosiale. :)
I dag prata jeg med Anne på Skype, så jeg vet at det virker. Oppfordring til venner og kjente: kom dere på Skype! :)
Cathrine har også en reiseblogg, adressen er udnaes.blogg.no.

Kjøkkentjeneste

2009-10-21T22:10:00.000-07:00

Anine og jeg dro på markedet i dag for å titte og kanskje shoppe litt. Glenn og Cathrine sov dypt, for de var oppe i natt og så Manchester United spille fotballkamp... Jaja, hver sine prioriteringer sier nå jeg. :)
Etter lunsjen (som forøvrig besto av pastarester fra i går og eggerøre), tok jeg oppvasken. Det er et stort kjøkken her som alle oppbevarer og lager maten sin. Vi låner tallerker, bestikk osv., men alle vasker og rydder selv. Eller det vil si; alle skal vaske og rydde selv. Det står ofte store stabler med skitne tallerker på benkene, og i ny og ne er vi så heldige at det er en 20 år gammel ungkar som har vasket opp koppen vi skal bruke... ;) Vel, ingen av oss er syke enda, så det tyder vel på at vi har et immnunforsvar som er en backpacker verdig.
I kveld er det salsadansing og det gleder jeg meg til! :) Håper det er mange andre som også skal, så det blir skikkelig vrikking. ;) De fleste av backpackerne på vårt hostell er asiatere eller tyskere, jeg går ikke ett sted i denne byen uten å høre tysk, men jeg er så ufattelig god i tysk så det gjør meg ingenting.
Fra venstre:
Bilde 1: Cathrine og Anine lager mat på kjøkkenet. Posene i bakgrunnen er oppbevaringsposer for mat.
Bilde 2: Glenn forsyner seg med en god og næringsrik (!) pastarett. En kopp goon er også obligatorisk.
Bilde 3: Anine og Helene tar en kaffepause på markedet.

SUULTEEN!

2009-10-21T01:26:00.000-07:00

Etter snaue to døgn med idealisme og billig yogurtfrukt til frokost var det nok! Det går jo ikke an å overleve på det der. Ikke før har vi kommet ned fra spisesalen før sulten knurrer i magen og gulvet begynner å gynge. :/ Resultatet blei at vi invaderte den første italienske restauranten vi fant i Little Italy og brukte $100 (ca 500 kr) på en pizza/pastalunsj... Shit happens. ;)

I dag tok vi gratis turistbuss til Little Italy (hvor resten av ukesbudsjettet forsvant...) og gikk en god runde rundt i Melbournes flotte bygninger og parker. Så hoppet vi på en gratis turisttrikk til Victoria Harbour og gikk derfra og hjem til hostellet. Vi har med andre ord sett en del av Melbourne i dag og selve bykjernen er ganske liten og kompakt så det er relativt lett å få oversikt. (For de andre vel og merke. Jeg eier jo ikke retningsans, så jeg aner aldri hvor jeg er..)

Fra venstre, øverst

Bilde 1: Anine i Carlton Gardens Park. Bilde 2: Glenn ved Victoria Harbour. Bilde 3: Cathrine i Carlton Gardens Park. Bilde 4: Linseluns i Melbourne. Bilde 5: Anine og Cathrine på rom nt 516. Bilde 6: 228 Flinders Lane, vi bor i femte etg til venstre.

2009-10-20T18:48:00.000-07:00

Nå har jeg fått kjeft av mor for at jeg ikke oppdaterer bloggen ofte nok. Jeg beklager så ydmykt til alle mine lesere, og skal gjøre mitt ytterste for å rette opp skaden. :)

Den første dagen vår i Melbourne, meldte vi oss på en gratis guidet gåtur rundt omkring i sentrum. Guiden vår var ei knøttlita, men ganske fisty, jente ved navn Ebony. Hun viste oss rundt i byen og ga oss råd og tips og, ikke minst, fortalte om alt det livsfarlige som finnes i Australia, hvorav hai visstnok er det minst farlige.. Vi møtte en del nye mennesker på turen, deriblant hyggelige, men noe skravlete Christian fra Tyskland og Patricia fra Sveits som etterhvert kom inn til oss og tok den femte senga.

Anine og Glenn i verdens miste
(ja, faktisk!) kaffebar.

Hostellet gir oss gratis frokost, bestående av loff med syltetøy og/eller corn flakes, mellom kl 7 og 9. Foreløpig har jeg rukket kun én frokst... Vi har kjøpt inn naturell yoghurt og frukt, så det går ned som frokost litt seinere utpå dagen. Det holder imidlertid ikke så lenge, for i går gikk jeg og Cathrine nesten i bakken av sult mellom yoghurtfrukten og middagen! Men vi sparte iallefall lunsjpengene... :) Middagen i går var forresten gratis pasta med saus som hostellet diska opp for oss. :) Etter middagen blei det noen kopper med goon - billig rødvin på pappkartong. Det er visst den ultimate backpackerdrikken, så vi nordmenn sklei rett inn! :)

Patricia, vår nye roomie, har vært i landet i seks måneder, så hun har mange gode tips til oss. Foreløpig har vi ikke hatt noen konkret reiseplan, men Patricia mener at det kan være lurt med tanke på regntider osv, så vi diskuterte en grovplan i går over noen kopper goon. :) Det kan virke som om vi forlater Melbourne allerede på søndag for å dra til Ayers Rock og komme til Cairns i midten av november. Men, we'll see. :)

Bilde: Familen Lurvetuss i Melbourne Conservatory.

Nå skal jeg opp og dusje (Ja, mamma, vi har god tilgang til både dusj og do og vi bruker begge deler like ofte som i Norge. Vi pusser tenner to ganger om dagen og bruker munnskyllevann. Vi skifter til og med truse hver dag, så dette går rette veien. Vi har også tilgang til vaskemaskin, men den har vi ikke benyttet oss av enda - kanskje den blir brukt i dag?) og etter en yoghurtfruktfrokost skal vi ut og oppleve Melbourne via gratisbussen og gratistrikken, som er satt opp kun for at turister skal få oppleve byen! Makan til gjestfri by har jeg aldri vært i! :)

Endelig framme

2009-10-18T06:14:00.000-07:00

Det er ikke mye som er like godt som en dusj etter 30 timer på reisefot, hvorav 27 av dem er på et fly! Da spiller det ingen rolle at det er seks dusjer på rad og rekke og mugg på veggen! :)
Vi var trøtte og litt utenom oss selv da vi møttes på Gardermoen klokka 06.00 i dag tidlig. Trøbbelet begynte allerede i innsjekk da Cathrines visum til Australia ikke var registrert på Gardermoen! Heldigvis var det bare litt skriveproblemer som hadde vært årsaken og vi kom gjennom alle fire.
Første stopp var München. Der var vi et par timer og jeg fikk friska opp tysken min, så nå er den flytende igjen. ;) Seks timer, noen minutters soving, to filmer og en hjemmelaget lasagne senere var vi i Abu Dhabi i De Arabiske Emirater (eller: De Emigrerte Pirater, som Anine sier...) Der hadde vi en time før neste fly gikk, og tiden brukte vi på å være på Facebook. :) Neste overgang varte i 13 timer. Puh, det er lenge, men From Russia With Love og selveste 007-Connery hjalp. Dessuten har jeg visst et stooort sovehjerte i følge Glenn, som måtte skvise seg forbi meg flere ganger. Vel framme i Melbourne var vi klare for Den Store Sjekken. Vi ble nemlig fortalt på flyet at Australia var veldig strenge med hvem og hva de slapp inn i landet sitt. Pliktoppfyllende sverget vi på tro og ære at vi verken hadde med oss mat, tobakk eller planter inn i landet, mens Glenn fordelte snusen sin rundt på oss andre så ikke vekten skulle overskride det tillatte kvantum. Da vi endelig plukket opp bagasjen vår, kom det en liten dame med en enda mindre hund og ba oss la hunden lukte på sekkene våre. Lille Hund sniffet bare så vidt på sekken til Glenn, Anine og meg, men den la hodet oppå sekken til Cathrine! "Do you have food in there?" spurte Lille Dame. "Yes", sa Cathrine. "Say what it is", sa Lille Dame, men Cathrine åpnet sekken sin for å lete etter maten, som faktisk var en liten boks Pringles. "No, say it", sa Lille Dame, mens Cathrine letet febrisk. "SAY IT!" Endelig fikk Cathrine opp boksen og Lille Dame gikk videre. Jammen flaks. :)
Vi tok en taxi til Greenhouse Backpacker og her er vi nå på et relativt stort rom med fem senger. Vi er bare fire, så vi lurer på om det kommer en femtemann etterhvert.. ;)
Nå er Glenn og Cathrine ute for å finne litt mat til oss, men klokken er 00.30, så vi får se hva de kommer tilbake med. Kanskje de 30 cm rottene som bor i bakgården?? :)

Reisefeber

2009-10-16T06:37:00.000-07:00

"Du visste at denne dagen skulle komme", sier Anine. Jada, jeg visst jo det, men jeg visste ikke at dagen skulle komme så fort. Det har alltid vært så lenge til jeg skulle dra, men nå er det bare noen timer igjen...
Jeg har nesten pakka ferdig min 75 liters sekk og foreløpig er innholdet følgende:
to bukser (hvorav den ene er på meg), én genser, én cardigan, to t-skjorter, tre singleter, tre skrukkefrie kjoler, to skjørt, to shorts, tre par sokker, sju truser og to bher. Anine huffer seg og sier at det er altfor mye. Hun har antagelig helt rett. ;) I tillegg har jeg selvfølgelig med diverse stylingprodukter - en backpacker må ikke nødvendigvis se sjuskete ut! :)
Fram til nå har ikke reisefeberen vært påtrengende. Jeg har gleda meg, men jeg har ikke tatt helt av; det har vært så lenge til jeg skal dra og jeg jobba og levde et normalt liv fram til tirsdag. Men nå, som leiligheten er vaska og klump-i-halsen-hadet-rundene nesten er over, begynner det faktisk å gå opp for meg at jeg skal reise!
Planen er, ja, jeg har en liten grovplan, å være litt i Melbourne. Kanskje vi besøker Tasmania? Deretter kjøpe en bil (det er visst bedre å kjøpe enn å leie, sies det..) og kjøre til Ayers Rock (eller Uluru som de innfødte kaller den) via Adelaide og videre til Cairns. Der skal jeg lære å dykke og kanskje se en hai?? :) Fra Cairns til Sydney er planen å kjøpe billett på en hop on-hop off buss, som er gyldig i seks måneder. Hvor lang tid vi bruker, er ennå usikkert. Jeg vil gjerne innom sør-Amerika og Asia før jeg kommer tilbake til Norge, men det får pengebeholdningen avgjøre etterhvert.

Forberedelser

2009-10-08T07:55:00.000-07:00

Kjære venner.

Velkommen til min reiseblogg! :)
Her skal jeg, så godt det lar seg gjøre, komme med mange (u)interessante opplevelser, betraktninger, følelser, synspunkter og annet som faller meg inn i løpet av reisen.
Jeg har skaffet meg en enveis billett til Melbourne, et Working Holiday visum, et internasjonalt førerkort og rom på et herberge i én uke. Jeg har overhodet ikke pakka, men er meget reiseklar. :)
Avreise er lørdag 17. oktober klokka 07.30. Vi kjører Lufthansa til München og derfra går vi ombord på Etihad Airways (Ja, du leste riktig! Noen som vet om dette faktisk er et flyselskap??) og lander i Abu Dhabi før det samme flyselskapet(?) tar oss videre til Melbourne. Planen er å lande i Melbourne søndag 18. oktober klokken 19. 15, lokal tid. Apropos tid; Melbourne ligger ni timer før Norge. Så når klokken hjemme i Norge slår 10.15 på søndags formiddag, kan dere tenke på oss som et døgnville og utslitte etter 26 timer og 45 minutter på reisefot.
Vi har bestilt et firemannsrom på et herberge i Melbourne for én uke. Sjekk gjerne ut stedet på http://www.friendlygroup.com.au/. Deretter er alt åpent. Veien blir til mens man går, som det så fint heter. ;)

Vi er forresten Anine, Glenn, Cathrine og undertegnede.

Stay tuned! :)