Nyttårsblogg

Nok en arbeidstur er over og jeg har en og en halv dag fri før neste tur. Jeg synes fortsatt det er helt utrolig at jeg jobber på en dykkerbåt! Smiler hele tiden jeg! :) Jeg hadde et fantastisk nattdykk denne turen. Vi svømte forbi en hule for å se etter kjempeskilpadden, Brian, men han var ikke der så vi svømte videre. Plutselig kjente jeg at jeg kom borti noe med venstre arm, jeg snudde meg og stirra rett på Brian som svømte ved siden av/innpå meg!! Fra hode til hals er han vel 120-130 cm, kanskje mer, og skallet er minst 60-70 cm bredt.WOW, det er skilpadda si det! :) Det er veldig spennende å dykke om natta for man ser ikke stort før man er nesten oppå det og mange av dyrene kommer snikende ut om natta. Som for eksempel store rock lobsters som er opptil en halv meter uten følehorn (eller hva man nå kaller det som hummeren har på hodet..) Jeg fikk til fem dykk denne turen og er meget fornøyd med det!!

Jeg har fått en del nye venner fra Pro Dive, alle er veldig hyggelige, hjelpsomme og inkluderende og jeg føler meg vel sammen med dem. Det får meg til å glede meg til hver dag på jobben, selv om det inkluderer å stå opp 05.15. Det er bare gutter som jobber på båten, så det blir mye guttehumor og guttesnakk på jobb. Det kunne fort blitt "Helene og gutta", men de har bestemt seg for å kalle meg Helga. ;) På fritiden er jeg Helene, men så fort jeg setter mine bein på båten er jeg Helga. Sånn er det bare. ;)

Jeg flytter fra Greenhouse den 14. januar. Da flytter jeg inn med Chris og hans svenske kjæreste, Sanna, og Goose. Både Cris og Goose er dykkerinstruktører på båten, Chris var faktisk min og Glenns dykekrinstruktør. Det skal bli godt å få et sted jeg kan slenge meg på sofaen etter jobb. Jeg trodde ikke jeg skulle savne sofa så mye, jeg tok det for gitt hjemme, men du dæven så godt det var å sitte-ligge i sofaen med beina på bordet! :) Jeg har fått god kontakt med både Sanna og Ashley, kjæresten til Tristan, en av skipperne på båten. Det er så deilig å få noen jentevenner som jeg kan tilbringene fridagene sammen med.

Anine kommer fra Brisbane i kveld, jeg gleder meg stort til det!! Hun blir med på båten på min neste tur, jeee! :) Kanskje hun kan ta jobben til den kokken som fikk fyken?? ;) Hun nevnte noe om å komme tilbake til Cairns. Nå skal hun være her til 4. januar i første omgang, så får vi se hva som skjer etter det. Det er jammen nyttårsaften i morra, gitt. He, he, jeg klarer ikke helt å følge med, skjønner jeg. Vi tar vel noen drinker på hostellet, muligens vi drar til mitt nye bosted for noen drinker, før vi går ned til Esplanaden for å se på fyrverkeri. Det kan ikke bli en sein kveld på meg i og med at jeg skal jobbe 1. januar.

Takk for innlegget i Anines hjørne, Anine. Jeg regner med at våre lesere ble henrykt!

GODT NYTTÅR TIL ALLE!! :)

Anines hjørne

Vel, i dagens innlegg av Anines hjørnet skal du få lese litt om hva jeg har bedrevet tiden med siden vi forlot Cairns.
Det startet tidlig onsdags morgen i Cairns, jeg er ikke en fan av avskjeder, så det ble ett tårevått farvel med Helene før vi hoppet på Greyhound bussen.
Første stopp var Airlie Beach, der skulle vi være i en natt før vi skulle på seilbåt tur rundt Whitsundays i tre dager. Godt forberedt med solkrem og badetøy dro vi ut på båten.
Det var en medium stor seilbåt med sengeplass til 30 stk. Min seng var 40 cm bred med en halvmeter opp til taket, men jeg mener nå at jeg hadde den beste senga på båten, jeg hadde takluke, og det er ikke verst når det er 29 andre som sover på små kår. Det er heller ikke noe som er bedre en desembernatt enn en krystallklar himmel mens brisen feier deg over fjeset.
Vi snorkla rundt øyene og gikk på verdens hviteste strand som vist nok skulle gjøre mirakler for huden. Både Cathrine, Glenn og jeg la oss ned og tok en ordentlig juleskrubb med sanda, tror det virket også, for vi var babymyke alle som en.
Etter Airlie Beach gikk ferden nedover kysten til Noosa. Vi hadde en 16 timers busstur foran oss, men vi har kjørt fra Melbourne til Cairns, så dette var bare barnematen.
Vel fremme i Noosa bestemte vi oss for å sjekke ut stedet litt så vi leide oss scootere for ett par timer. Jeg følte meg som 16 år igjen mens vi feide rundt i gatene med en os av eksos rundt oss.
Noosa var et søtt lite strand sted som man kunne bade uten å være redd for stingers. Det er vist der man begynner å surfe, men det hadde ikke vi tid til, for vi skulle videre til Brisbane dagen etter.
I Brisbane flytta vi inn på Chill Backpackers. Det er ett lite, men koselig sted litt på utsiden av byen. Der kan man tilbringe dagene enten ute på soldekket eller i en sofa i skyggen, dette passet bra for oss siden Brisbane var litt for stort for oss slappe backpackere i starten.
24 desember skulle vi som knipne backpackere slå på stortromma så vi dro ut på en bedre restaurant med noen venner fra Cairns, Max og Lenn fra Tyskland og Kevin fra England. Vi pynta oss opp i det fineste vi hadde i sekken, Glenn tok skjegget så gikk vi ut. Vi spiste god biff og drakk god vin, så selv om det ikke helt var julaften var det en vellykket 24 desember.

GOOOD JUUUL!!

I denne julebloggen, ønsker jeg alle sammen en riktig god jul og et fantastisk godt nytt år!!
Jeg jobba på julaften. Lagde lasagne til 39 stk. Ikke akkurat tradisjonell norsk julemat, men med julemusikk, glitter og et sølvfarga (!) juletre, kom julestemningen snikende inn på The Great Barrier Reef. :) Jeg fikk til tre dykk denne turen og er meget stolt av det!! Jeg så tre av mine favorittdyr; nudibranchs!
Mens jeg var på jobb, ringte sjefen og informerte om at en av kokkene hadde fått fyken, så alle vi andre kokkene må jobbe ekstra skift hele jula! Greit nok det, blir penger av sånt og "kontoret" er ikke så aller verst, men kjenner at jeg godt kunne trengt en hel dag fri for å komme meg litt. Kom hjem fra revet i går og skal laste båten igjen i dag, ut i morra. Klager ikke altså!! :) Jeg må jobbe 1-3 januar også, da Anine kommer, men sjefen fikser det sånn at Anine får en plass på båten. Cool! ;)
Det er uvirkelig å tenke på at det er snø og mørkt hjemme. Det går noen tanker til familien og venner i disse tider og jeg tar meg i å tenke på fyr i peisen, pledd godt oppunder haka, rødvin i gløggen og ribbelukt i huset. :) Savner dere der hjemme! *vink, vink*
Hvor blir det forresten av Anines hjørne, Anine??! ;)

"Real" life.

Glenn dro på tirsdag, rett til Ayr for å dykke i Yongala. Anine og Cathrine dro på onsdag, møtte Glenn i Ayr og dro videre til Airlie Beach. Det vil si at jeg er igjen alene i Cairns. Det var trist og tomt på rommet da de dro, men jeg skulle på jobb kl 12.00 onsdag, så jeg hadde andre ting å fylle hodet med. Jeg fylte båten med mat som skulle holde i tre dager for 39 personer. Torsdag møtte jeg opp på båten kl 05.45 - klar for å jobbe i tre dager på revet. Menyen for de tre dagene var følgende:
Onsdag
- frokost; ferske croissanter og frukt
- lunsj; kokte egg, pastasalat, rissalat, tomatsalat, coleslaw, bønnesalat, gresk salat, gresskarsuppe. Alt lages fra bunnen så klart!
- buttercake - ja, æ kan bake! ;)
- middag; Thai Red Chicken Curry m/ ris og grønnsaker
- dessert; Danish (eplekake)
Torsdag
- frokost; egg, bacon, fruktsalat, div frokostblandinger
- lunsj; gratinerte poteter, kyllingvinger, alle salatene som onsdagslunsjen. Har aldri tenkt på hvor mye styr det er å lage gratinerte poteter fra bunn av.. Liker de i pakke jeg..
- vaniljekake
- middag; lasagne og hvitløksbaguetter. Fra bunnen av! Hvor blei det av Toro??!?
- dessert; sjokoladekake (ja, kake igjen! Og de som kjenner meg veit at baking ikke er min favorittaktivitet - man får faktisk kliss på fingrene!!)
Fredag;
- frokost; pølser og bønner, div. frokostblandinger
- fruktkake
- lunsj; gresk salat, tomatsalat, maissalat, coleslaw, kjøttfat, tunfisksalat, fruktfat, fersk italiensk brød
Wow, du blei litt stressa av å lese det ja??! Nemlig. Tenk deg å ha eneansvar for at 39 personer får servert alle måltidene til riktig tid!! Men jeg "worked my ass off" og fikk skikkelig skryt fra resten av crewet! :) Det var svært sjelden at en ny kokk klarte å ha all maten ferdig i tide, men jeg klarte det! YES! Det må ligge i genene. ;) Jeg fikk til og med tid til å dykke - to ganger! Det hadde jeg aldri trodd!! Herregud, jeg får faktisk $ 140 dagen for å være ute på The Great Barrier Reef! 100 x :-) Ikke for det, jeg var svett som en gris og hadde greit høyt blodtrykk til tider, men nå, når jeg sitter nydusja på hostellet, er alt stresset glemt og jeg bare tenker på de to dykkene jeg fikk. :)
$ 140 dagen ja. Det er ikke så mye å skryte av og norske myndigheter hadde antagelig steila, men jeg er meget fornøyd! Jeg har fått tilbud om et rom i et hus for $ 100 uka, men Dave, manageren på hostellet, vil at jeg skal bli her, så han er villig til å skru ned prisen. Uansett kan jeg faktisk klare å holde hjulene i gang uten å bruke så mye av min norske konto. :) Nå har jeg 2,5 dag fri og så er det ut igjen i tre dager. Jeg jobber altså på julaften! Det blir min første jul uten noen i familien rundt meg, men med 30 grader, blikkstille vann, hai, sting-ray og "nemo" skal jeg nok klare å komme gjennom det. ;) Anine flyr opp hit til nyttårsaften. Da skal søstrene Szikszay lage fest i Cairns. :)
En kjip nyhet; det var innbrudd på rommet mens jeg var borte og kjeltringene tok kameraet mitt. :( Nå må jeg bruke fridagene mine på politiet og forsikringsselskap... Hmpf!
Bildene viser minner fra gamle tider da hele familien var i Cairns. :)

Splittelse

Nå er det blitt bestemt at Anine, Cathrine og Glenn drar videre med buss den 14. desember, mens jeg blir igjen på Greenhouse. Det blir rart å bli igjen alene etter to måneder oppå de andre. Jeg skal jobbe en del da, så det blir ikke mye tid alene. Kanskje jeg kommer til å synes det er deilig? På julaften skal jeg jobbe, så jeg blir iallefall ikke alene, men det blir min første jul uten familie eller venner. "Kontoret" mitt er imidlertid The Great Barrier Reef, så jeg skal nok klare meg. ;) Anine flyr opp til Cairns til nyttårsaften, så vi kommer til å være sammen da. Det er hennes julegave til meg. ;) Som følge av at vi deler oss, skal Anine blogge litt på denne siden under Anines hjørne. På den måten kan vi alle (spesielt meg) følge med på hva hun driver med. Cathrine kommer også til å blogge underveis: udnaes.blogg.no.
I går var det kosymefest på hostellet. Vi jentene kledde oss ut som skolejenter, mens Glenn var rektor med grått hår og skjegg. :) Det var en del artige kostymer og det var gøy med en liten forandring i barlivet. Kostymefesten var en avskjedsfest for en gjeng fra hostellet, men det blei også den siste festen min med "kjernefamilien" som har jeg har levd sammen med en god stund. Nå skal jeg skru på sjarmen og finne meg en ny "kjernefamilie". :)

Jobb :)

Jeg fikk jobben på dykkerbåten!! :) Var inne på kontoret til Pro Dive i dag og signerte kontrakt, fikk en bunke med dokumenter og papirer jeg måtte fylle ut og sette meg inn i. Jeg må også åpne en bankkonto og skaffe meg et skattenummer. Mye å sette seg inn i for meg som har vent meg til det utrolig late slaraffenlivet! Men det skal bli veldig godt å gjøre noe. Turnusen min blir mer eller mindre slik at jeg jobber i tre dager, for så å ha fri i to dager. Min første arbeidsdag blir onsdag 16. desember; da skal jeg laste båten full av mat. Jeg reiser ut på revet - min første arbeidstur - torsdag 17 og blir i tre dager. Deretter er turnusen i gang. :) Wow!
Glenn og Cathrine drar nedover mot Brisbane den 14. desember, Anine er fortsatt usikker på hva hun gjør. Enten drar hun videre med dem, eller så blir hun igjen her med meg. Det blir uansett en splittelse nå, veldig rart og vemodig etter å ha levd oppå og med hverandre i snaue to måneder! Jeg kommer til å savne de tørre vitsene og de interne historiene!!
På mandag kom Linn og Rikke fra Norge - velkommen. :) Hyggelig å se nye fjes! Det gamle firkløveret dro til Crystal Cascades, mens Linn og Rikke hvilte ut på rommet.
2/3 av gjestene har sjekket ut og nesten ingen av våre "venner" er igjen. Det er rart å ikke se kjente fjes i gangene lenger, men vi blir nok kjent med andre. Vi er allikevel litt "høye på pæra" fordi vi har vært her så lenge og var en del av den "gamle gjengen", så vi har ikke giddet å bli kjent med nykomlingene enda. Jeg får eventuelt en god mulighet til det nå, som jeg blir her en god stund. Mye mulig jeg leier et rom i en share-a-flat her i Cairns, det er billigere og jeg får et eget rom.
Kostymefesten som skulle vært på mandag, ble flyttet til torsdag. Vi gleder oss til det, har kostymene klare på rommet. :)
Bilde 1: Én av romkameratene våre, Brian fra Irland, som hadde bodd her i sju måneder, dro videre. Bilde 2: Gratis grillmat på søndager. :) Bilde 3: Cathrine og meg ved Crystal Cascades i Daintree Rainforest. Bilde 4: Stolt ansatt av Pro Dive Cairns. :)

Sånn går nå dagan

Vi trives godt i Cairns hele gjengen, men er latere enn vi noen gang har vært. Vi gjør stort sett det samme hver dag og alt utenom soling, bading og barliv er et stort tiltak. ;) Et eksempel er lengden på oppholdet vært her i Cairns; planen var å være her i én uke - nå har vi vært her i fem, rett og slett fordi vi var for late til å organisere noe videre. :) Det er en annerledes og egen atmosfære blant backpackerne som er nærmest umulig å forklare. Vi lever i et boble-samfunn hvor den virkelige verden ikke ser ut til å eksistere og vitsene og historiene er veldig interne. Hverdagslige gjøremål som jobb, støvsuging, matlaging og tv-titting har blitt byttet ut med solkremsmøring, $10 måltider på de lokale pubene, bassengbading og smugling av goon inn på rommet. :)
På mandag kommer det to jenter fra Norge som skal reise videre med oss, det blir artig med nye fjes. Mandag er det også kostymeparty her på hostellet, en kjærkommen forandring. :)
Når vi ser på kalenderen skjønner vi at det er desember og det snart er jul. Det spilles julemusikk i butikkene og det står store, overpyntede juletrær på torgene, men julefølelsen er ikke tilstede. Vi har allikevel hatt en brainstorming om hva vi savner ved gamlelandet nå i disse "travle" juletider:
Farse - som i kjøttkakene til mor, medisterkakene til besta og farse-i-kål og spaghetti og farse.
Jarlsberg ost - nå skal det sies at osten faktisk selges i alle butikker her, men det er så tiltak å skjære ost uten ostehøvel. Ja, vi lever faktisk et hardt liv!! ;)
Tine lettmelk - ingen over, ingen ved siden av!!
Tirsdags tv-kveld - har ikke fått med meg noe av Grey's eller Desperate Housewives på ukesvis! Fysj.. ;)
Grovbrød - når brødet har konsisens som en myk badesvamp, kan det ikke kalles brød!
Tv2 nyhetene - vi titter innom vg.no i ny og ne, men det er ikke det samme uten Pål T. Jørgensen og Sturla Dyregrov.
Jobben min - prøver å ha litt norskundervisning med backpackerne, men noen har tydeligvis vært her før meg. Det er ufattelig mange som snakker litt norsk her. Har møtt en fyr fra Papa New Gunniea som sa "Eg savner deg", en australiener som sa "Eg har bodd i Stavanger og prater norsk", en fra Brasil i resepsjonen som ønsket oss velkommen med "God dag, hvordan går det?", en australiener fra Sri-Lanka som "bor på Majorstua og liker å feste på onkel Donald og henger i parkveien", Sam fra Alska som "har familie fra Lofoten-øyene, elsker aquavitt, julebukk, laks og lefse" og som skriker "la hodene rulle" etter et par øl. Foruten disse, er det det en haug med dansker som har bodd i Stavanger og vi hadde selvfølgelig Johan fra Stockholm som kunne si "Volvo to-førti og sota ruter" på flytende norsk.
Pålegg - smørost og skinke har blitt kjedelig i lengden, men vi mangler tiltak for å kjøpe noe annet. ;)
Ja, så sånn går nå dagan her i Cairns. :)

Livet i Cairns

Jeg dro på dykkerbåten til Pro Dive klokken 05.00 onsdag morgen for å "cook my ass off and don't get sick". Det var en artig og slitsom erfaring å ha med seg. Jobben besto i å forberede, lage og servere mat til 40 personer, samt å rydde opp etter maten. Det var tre måltider pluss to kaker per dag, så tiden gikk stort sett med til å kutte opp råvarer og stå over grytene. Jeg fikk ikke mye tid til fritid denne gangen, men hvis jeg får jobben blir jeg nok raskt kjent med kjøkkenet og oppskriftene og jeg får mer tid til det jeg vil - å dykke. Jeg får vite til neste uke om jeg får jobben eller ei. Krysser fingrene! :)
Ellers er det ikke mye som skjer her i gården. Vi er fortsatt i Carins og har booket oss inn på det samme, gamle herberget til 14. desember. Jeg trives godt her og ser ingen grunn til å stresse med å komme videre. Dagene går stort sett med til å dasse rundt, sole oss, drikke i baren og spille ball. En av dagene planlegger vi å gå på kino og besøke noe annet kulturelt her i byen. Vi sover på et seksmannsrom, og vi får dermed noen nye roomies i ny og ne. Det er spesielt å sove på rom med fem andre hver natt; noen er alltids på do eller står tidlig opp eller snorker eller har lyset på pcen på hele natta.
Vi blir kjent med mange nye mennesker og de er stort sett hyggelige alle sammen. Bekjentskapene blir dog litt overfladiske når du veit at du antagelig aldri kommer til å treffe personen igjen etter én/to/tre uker. Det er en ny erfaring for meg og jeg veit ikke helt om jeg liker det... Vi har en del på Facebook da, så kanskje. You never know. :)

Mye moro for penger også.

Bare det beste i livet er gratis, men det finnes jaggu mye moro å få for penger også! Det har de siste dagene bevist til det fulle!
Mandag var det ut på revet igjen. Anine og Cathrine snorkla, mens jeg og Glenn dykka. Jeg har nå et tosifret antall dykk på The Great Barrier Reef! :) Jeg blir mer og mer fascinert av dykking og det er selvfølgelig mer moro jo dypere det er. Det er så mange små dyr der nede som jeg ikke la merke til i begynnelsen, da "Nemo-fisk" og andre akvariefisk var mest spennende. Mine nye favoritter er små dyr, Nudibranch, som sitter fast i korallene.
Tirsdag hadde vi grilling, både av kropp og biff, på The Lagoon. Aldri dårlig som en avslapningsdag. ;)
Onsdag var det Bungy Jump - strikkhopping. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å hoppe, men da de tre andre hylte om hvor fantastisk det var, så måtte jeg også... Og det var virkelig fantastisk og det ga et skikkelig adrenalinkick å hoppe rett ut i 50 meter fritt fall!! Makan!
Torsdag, dro vi til Tully for å rafte i regnskogen. Siden regntiden ikke har begynt for fullt enda, var det ikke så mye vann og dermed ikke så mange "skumle" bølger som kunne velte båten eller få folk til å falle ut. Vi fikk allikevel kjørt oss noen steder og vi hadde det mye moro! Vi hadde en knall guide, Shawn, som gjorde turen ekstra morsom! :) På kvelden dro vi på restaurant og spiste kenguru, emu, krokodille og barramundi. Slo på stortromma gitt! :)
Som dere skjønner, så har visakortet fått både gnagsår og brannmerker! Usj.., men moro har det vært! :) Nå er det meste av tingene på Must-do-lista gjort, så nå regner jeg med at den noe overdådige pengebruken roer seg. Kanskje vi til og med får en jobb etterhvert?? Det hadde vært artig å se den andre siden av et Working Holiday visum... :p

På båtturen på revet, fikk vi nyss om at de søkte etter kokker på båten, så jeg slang inn en søknad. Jeg var på intervju og beskjed om at jeg skulle få en prøveperiode på tre dager utpå båten fra og med onsdag 25 nov. Så selv om jeg ikke får jobben, har jeg iallefall fått tre dager ute på Great Barier Reef kostnadsfritt! :)
Her om dagen var vi på omvisning på det lokale og knøttlille ølbryggeriet i Carns - Blue Sky Brewery. Glenn var i ekstase, Anine, som ikke liker øl, var noe mer reservert, mens Cathrine og jeg var vel noe i mellom der, tenker jeg. Artig å se, for all del.
Vi har tilbragt noen dager ved et stort utendørs svømmebasseng med parkanlegg rundt, noe ala Frognerbadet, bare gratis. Været har vært knall og værmeldingene spår sol de nærmeste dagene også.

Bildene viser hvor langt vår kjære bil gikk fra vi dro fra Melbourne til vi leverte bilen i Cairns. 6043 kilometer ble det altså, stort land! Så Glenn i ølbryggeriet og ett bilde av vårt tilholdsted om dagen; The Lagoon.

Adventure Diver

Det har vært tre knallflotte dager utpå Great Barrier Reef og jeg har opplevd utrolig mye, både over -og under vann. Vi ble hentet på søndags morgen og fraktet ut til revet i en flott cruiser. Turen tok ca tre timer og det var ganske røff sjø. Første dykk var litt skummelt, både pga de høye bølgene og det faktum at jeg skulle puste under vann. Ekte vann, ikke bassengvann. ;) Så fort jeg kom over den lille frykten, åpnet det seg en helt ny verden! Det var helt utrolig å se at en hel verden eksisterer og fungerer under vann! At jeg ikke har gjort dette før!! Planter og fisker og dyr lever sitt eget liv uten å ense klønete dykkere som kaver forbi dem. Jo flere dykk jeg tok, jo bedre ble det. Jeg fikk bedre kontroll på pustinga og kunne slappe av og nyte undervannsverdenen. Etter dykk nummer fire, og flere teite, men obligatoriske øvelser som å ta av seg maska under vann og tømme den, puste gjennom en annens slange og blåse opp vesten manuelt, hadde vi fått kurset godkjent og ble Open Water Divers! :) Mandag kveld ble vi tilbudt å ta neste steg - Adventure Diver, noe som innebærer at man kan dykke til 30 meter istedenfor 18 meter. En god blanding av eventyrlyst og en overbevisende, kjekk instruktør, gjorde at jeg sa ja til det. Glenn ble også med. En del av det kurset var å navigere under vann i mørket. Det var med skrekkblandet fryd jeg gikk ned i vannet med en lommelykt som lyste fem meter når jeg visste at det var hai og andre godsaker der nede. Vi var heldige, og så mange fisk, en diger hummer og flere hai som svømte noen meter over hodene våre! Ubeskrivelig!!
Alt i alt har turen vært fantastisk! Det eneste negative var at den var for kort. Da jeg endelig fikk taket på dykkinga og begynte å elske det, så snudde vi og dro tilbake. Men jeg sitter igjen med minner for livet. Vi har fått mange gode dykkeropplevelser, sett mange fisk/dyr/koraller, blitt kjent med mange hyggelige mennesker, spist god mat og blitt solbrente. Allerede på mandag skal jeg og Glenn ut å dykke igjen, mens Anine og Cathrine skal snorkle. Jeg skal virkelig prøve å holde dykkinga ved like, selv om det ikke er en billig hobby.
Mens jeg og Glenn har vært borte, har Anine og Cathrine blitt kjent med Cairns. Jeg regner med at det finnes noe om det på Cathrines blogg. ;)
Tormod fylte 15 år på tirsdag! Gratulerer lillebror!! :)

Ikke akkurat nøttebrune

Tre uker har gått siden jeg forlot Norge. På én måte kjennes det som fryktelig lenge (jeg er i ferd med å slå min egen rekord i å være lenge hjemmefra), men på en annen måte føles det som om det kun har gått et par dager. Det er rart, for jeg har opplevd så utrolig masse allerede, men jeg har enda ikke landet helt og latt inntrykkene synke inn. De ukene jeg har vært her virker som en drøm på flere måter. For det første, så virker det faktisk som en drøm ved at alt hjemme er så fjernt og på en måte står på pause mens jeg er borte. For det andre, så har jeg opplevd veldig masse, alt fra hyggelige og intime Melbourne til i overkant av 600 mil i bil, til knusktørre og små westernbyer, til hoppende kenguruer i veien, til verdens eldste regnskog, til backpackerbyen Cairns og snart Great Barrier Reef. For det tredje, så er dette noe jeg har hatt lyst til å gjøre lenge; å bare reise til utlandet for å gjøre det som faller meg inn, det være seg dykke, jobbe, bruke penger, møte mennesker osv, osv.
De to siste dagene har jeg og Glenn vært i bassenget og lekt fisk, dvs. vi har gjennomført bassengdelen av dykkerkurset. Anine og Cathrine har tusla rundt i Cairns og blitt kjent med byen.
Å dykke var litt skummelt og ekkelt/rart i begynnelsen, men det ble mer og mer moro ettersom minuttene gikk og nå gleder jeg meg veldig til i morra for da drar vi ut på revet i tre dager for å fullføre kurset!! Jeg har svidd av noen kroner på dykkerutstyr i dag; maske, snorkel, føtter og sko. Alt i rosa, selvfølgelig! :)
Den store regntiden starter for fullt i januar, men den har begynt så smått allerede. I dag har været vært knall, men i går regna det mer eller mindre hele dagen. Det er fortsatt varmt i lufta, men vi er ikke akkurat nøttebrune for å si det sånn. Anine og Cathrine fikk litt pinky farge i dag, men jeg og Glenn skal ta dem igjen på båten! :)
Æ glær mæ! -Til dykkinga, ikke den pinky fargen. Jo, litt til fargen også - jeg må jo matche dykkerutstyret mitt.. ;)

Cape Tribulation

Daintree Rainforest er den eldste regnskogen i verden, og vi tilbragte tre dager der. Det var kritthvite strender og lyseblått vann. Meget idyllisk, men hvistnok fullt av "Stingers" -gjennomsiktige maneter som gir deg uutholdelig smerte! Jeg bada allikevel, og klarte å styre unna småjævlene. Jammen flaks! :)
Vi deltok på en nattvandring i håp om å finne noen eksotiske dyr, men så bare to frosker, to små reptiler og en fugl. Dagen etterpå så imidlertig Anine og Cathrine en diger edderkopp i bagasjerommet på bilen! Vi deltok også på eksotisk fruktsmaking, vi fikk smake på ti ulike frukter jeg aldri hadde hørt om og de aller fleste var gode. Glenn følte seg litt avmaskulinert av å tilbringe en halv dag på fruktsmaking med tre jenter når han heller kunne drikki øl i baren. ;) Høydepunktet på turen var Jungle Surfing, en rutsjebane i regnskogen der vi hang i vaiere opptil 23 meter over bakken og hadde god utsikt over trærne. Det ga noen skikkelig kick å sveve fritt over verden!!
Nå er vi tilbake i Cairns, på samme hostell som sist. I skrivende stund er Anine og Cathrine utpå byen med noen tyskere, mens jeg og Glenn viste unormalt stor viljestyrke og takket nei pga dykkerkurset i morra.

Cairns

Etter endeløse timer i bil, har vi nå kommet fram til Cairns. Det var uendlig godt å få dusje, ta på reine klær, sove i seng, være litt for seg selv og bare slappe av! Etter nesten ei uke i en bil, natt og dag var vi blitt ganske leie av hverandres ansikter, The Old School Of Rock (den eneste cd'en i bilen som har gått på repeat i nærmere 550 mil!), såre romper og rette sletter. I morgen skal vi allikevel tilbake on the road. Da skal vi til Cape Tribulation, en regnskog ca 2,5 timer unna Cairns, og være der i tre dager. Glenn og jeg har bestilt oss dykkerkurs som innebærer at vi skal ut på en båt fra søndag til tirsdag. Det gleder jeg meg veldig til! :)
Vi har rom på dette hostellet fram til neste fredag. Hva vi gjør etter det, er foreløpig usikkert. Kanskje vi blir på hostellet, kanskje vi leier en leiglighet eller mulig vi drar videre.

McDonald - en backpackers beste venn

Vi ankom Coober Pedy på onsdag kveld og overnattet én natt. Rommet vårt var en hule i veggen, uten verken dører eller vinduer. Det var beinkaldt om natta, vi hadde bare et lite teppe hver, men det var en meget artig opplevelse! Coober Pedy er verdens ledende opal-by, så jeg fikk med meg noen uslepne opaler. Torsdag satte vi oss i bilen og kjørte mot Uluru Park for å se Ayers Rock (eller Uluru, som de innfødte sier) i solnedgang. Det var en stor og majestetisk stein og vi tok mange bilder! Vi overnattet i bilen for å få med oss soloppgangen også. Etter Uluru dro vi videre til Alice Springs, der vi spiste middag før vi kjørte videre igjen. Vi svingte innom Devils Marbles for en pause i kjøringa og tok noen bilder der. Det er ikke så mye som skjer på veiene her. En sjelden gang er det noe vi vil få med oss, ellers er det endeløse sletter, den lengste sletta vi har kjørt på er foreløpig på 9,5 mil uten én eneste sving! Vi forteller dårlige vitser på rundgang og kommer opp med artige Norwenglishe setninger. Vi er ved relativt godt mot, men det er klart at det merkes at vi har sitti oppå hverandre i en bil i snart ei uke!! Glenn og jeg har bytta på å kjøre hele veien og i skrivende stund har vi kjørt 452,1 mil! Det er laangt!!

Nå er vi i en liten by som heter Mount Isa. Her betalte vi $20 for å ta en dusj i en Caravan Park og vi sitter nå på McDonalds med kaffe og trådløst, gratis, internett. :)

Fartsbølle

Nå har vi kommet oss til Glenelg, en bydel til Adeleide. Etter vi forlot Melbourne har det blitt mindre tilgjengelig med trådløst nett, vi har derfor kjøpt oss en internettbrikke som gir oss internett overalt. Jeg er imidlertig litt skeptisk til dekningen midt i landet, men vi får se hvordan det går. Vi har også kjøpt mobiltelefoner, nummeret mitt er +61 (0)415647632 og Anine sitt er +61 (0) 451043578. Her i Glenelg skal vi være i to netter før vi drar videre til Coober Pedy. Det en halvtime (!) tidsforskjell fra Melbourne og hit, så nå ligger vi 9,5 time foran Norge (Ja, jeg har fått med meg at dere har stilt klokka.)
Jeg kjørte de første 50 milene mot Adeleide og det var artig å kjøre på venstre side. Veiene er rimelig fine og fatrsgrensen er som regel 110. Det er imidlertidig ganske kjedelig og ensformig. Det er mil på mil med rette strekninger omringet av enorme jorder med sauer og kuer. En sjelden gang kjører vi gjennom knøttsmå byer som får Høland til å virke som reine storbyen. Anine og Cathrine sitter i baksetet, forsikringen hadde blitt dyrere hvis de skulle kjøre, pga alderen deres. Så barna sitter bak for fôrer mor og far med knekkebrød og dårlige vitser. Etter ca 50 mil var det på tide å fylle bensin og skifte sjåfør. Glenn hadde nemlig blitt rastløs av "tantekjøringa" mi. Jeg kjørte tross alt bare i 125 km/t på de rette veiene. Vel, vi bytta sjåfør og etter en halvtime møtte vi en politibil som blinka oss inn til siden."Get your car out of the road and show me your drivers license, please." Rally-Glenn hadde kjørt i 133 km/t i 100 sona og fikk $332 i bot, etter at Mr. Police hadde trukket fra $150 i stupid-norwegians-on-a-holliday-discount. Haha. :)
Her i Glenelg er været godt og varmt, vi har til og med fått litt farge. :) Det er et hygglig, lite sted helt inntil stranden. Vannet er imidlertid ikke mer enn rundt 18 grader, men vi bare måtte vasse litt i dag. Utestedene stenger kl 22 da, så det tar ikke helt av. :p

Great Ocean Road

I dag morres dro jeg og Glenn til flyplassen for å hente leiebilen som vi skal kjøre opp til Cairns. Prisen som sto på nettet viste seg å bli dobbelt så dyr etter forsikringer og enveisavgifter var betalt. Det blei allikevel ingen upris, men; Europcar har mange skjulte kostnader, så er det sagt!
Vi henta de to andre på hostellet og tok farvel med Melbourne (for denne gang?) Det var ikke mye å se på veien før vi kom til Great Ocean Road, bortsett fra en koalabjørn som hadde forvilla seg ut på veien. På Great Ocean Road var det derimot mye flott havutsikt å se og vi tok mange bilder. Det blåste en del og det var litt gufsent, men det var ekstremt flott å se bølgene slå mot de stupbratte klippene med sola i bakgrunnen! Det var kilometervis med naturlige kunstverk langs veien!!
I natt var vi på et lite hostell i en liten by ved navn Worrnambool, vi drar videre til Adeleide i dag. Nå sitter vi på McDonalds for der har de kaffe og gratis trådløst nett. ;) Vi tilbakela omtrent 43 mil i går på drøyt 7 timer, vi rushet dermed ikke gjennom, men tok oss god tid til det vi ønsket. Planen er å gjøre det samme i dag. Foreløpig går det bra med oss fire, selv om vitsene begynner å bli noe tørre og humoren er mer eller mindre på lavmål. Mon tro hvordan det blir etter noen hundre mil i bil? For dumt er det forresten å baksnakke noen i en blogg??

Vi har alltid som mål å komme oss opp noenlunde tidlig, så vi får mest mulig ut av dagen. Det har imidlertid ikke gått så veldig bra. I dag skulle vi til St.Kilda og vi ville derfor stå opp tidlig. Klokka blei allikevel 13.30 før vi kom oss opp og etter dusjing, frokost og skravling var klokka 16.00. Pytt sann...
Salsakurset på torsdag var veldig moro og endte med at vi gikk ut på byen for å oppleve Melbourne By Night. ;) Fredag var det også opplevelser By Night for å feire bursdagen til en av tyskerne på hostellet. Glenn spanderte selvfølgelig drinker på hele det norske/tyske/engelske reisefølget, så fra nå av oppbevarer jeg begge visakortene hans. :)
I dag var vi som sagt i St. Kilda sammen med to tyskere. Det var et lite og hyggelig sted med en fin strand og mange små butikker og kafeer.
I kveld er den siste kvelden her i Melbourne. Vi har bestilt en leiebil som vi skal kjøre opp til Cairns, det blir spennende å kjøre på venstre siden av veien! :) Jeg liker Melbourne veldig godt og kunne godt tenkt meg å være her et par uker til, men vi vil ikke komme til Cairns midt i regntida. Mye mulig vi drar tilbake hit på slutten av turen. Vi har blitt kjent med mange mennesker og alle er hjelpsomme og sosiale. :)
I dag prata jeg med Anne på Skype, så jeg vet at det virker. Oppfordring til venner og kjente: kom dere på Skype! :)
Cathrine har også en reiseblogg, adressen er udnaes.blogg.no.

Kjøkkentjeneste

Anine og jeg dro på markedet i dag for å titte og kanskje shoppe litt. Glenn og Cathrine sov dypt, for de var oppe i natt og så Manchester United spille fotballkamp... Jaja, hver sine prioriteringer sier nå jeg. :)
Etter lunsjen (som forøvrig besto av pastarester fra i går og eggerøre), tok jeg oppvasken. Det er et stort kjøkken her som alle oppbevarer og lager maten sin. Vi låner tallerker, bestikk osv., men alle vasker og rydder selv. Eller det vil si; alle skal vaske og rydde selv. Det står ofte store stabler med skitne tallerker på benkene, og i ny og ne er vi så heldige at det er en 20 år gammel ungkar som har vasket opp koppen vi skal bruke... ;) Vel, ingen av oss er syke enda, så det tyder vel på at vi har et immnunforsvar som er en backpacker verdig.
I kveld er det salsadansing og det gleder jeg meg til! :) Håper det er mange andre som også skal, så det blir skikkelig vrikking. ;) De fleste av backpackerne på vårt hostell er asiatere eller tyskere, jeg går ikke ett sted i denne byen uten å høre tysk, men jeg er så ufattelig god i tysk så det gjør meg ingenting.
Fra venstre:
Bilde 1: Cathrine og Anine lager mat på kjøkkenet. Posene i bakgrunnen er oppbevaringsposer for mat.
Bilde 2: Glenn forsyner seg med en god og næringsrik (!) pastarett. En kopp goon er også obligatorisk.
Bilde 3: Anine og Helene tar en kaffepause på markedet.

SUULTEEN!

Etter snaue to døgn med idealisme og billig yogurtfrukt til frokost var det nok! Det går jo ikke an å overleve på det der. Ikke før har vi kommet ned fra spisesalen før sulten knurrer i magen og gulvet begynner å gynge. :/ Resultatet blei at vi invaderte den første italienske restauranten vi fant i Little Italy og brukte $100 (ca 500 kr) på en pizza/pastalunsj... Shit happens. ;)

I dag tok vi gratis turistbuss til Little Italy (hvor resten av ukesbudsjettet forsvant...) og gikk en god runde rundt i Melbournes flotte bygninger og parker. Så hoppet vi på en gratis turisttrikk til Victoria Harbour og gikk derfra og hjem til hostellet. Vi har med andre ord sett en del av Melbourne i dag og selve bykjernen er ganske liten og kompakt så det er relativt lett å få oversikt. (For de andre vel og merke. Jeg eier jo ikke retningsans, så jeg aner aldri hvor jeg er..)

Fra venstre, øverst

Bilde 1: Anine i Carlton Gardens Park. Bilde 2: Glenn ved Victoria Harbour. Bilde 3: Cathrine i Carlton Gardens Park. Bilde 4: Linseluns i Melbourne. Bilde 5: Anine og Cathrine på rom nt 516. Bilde 6: 228 Flinders Lane, vi bor i femte etg til venstre.

Nå har jeg fått kjeft av mor for at jeg ikke oppdaterer bloggen ofte nok. Jeg beklager så ydmykt til alle mine lesere, og skal gjøre mitt ytterste for å rette opp skaden. :)

Den første dagen vår i Melbourne, meldte vi oss på en gratis guidet gåtur rundt omkring i sentrum. Guiden vår var ei knøttlita, men ganske fisty, jente ved navn Ebony. Hun viste oss rundt i byen og ga oss råd og tips og, ikke minst, fortalte om alt det livsfarlige som finnes i Australia, hvorav hai visstnok er det minst farlige.. Vi møtte en del nye mennesker på turen, deriblant hyggelige, men noe skravlete Christian fra Tyskland og Patricia fra Sveits som etterhvert kom inn til oss og tok den femte senga.


Anine og Glenn i verdens miste
(ja, faktisk!) kaffebar.



Hostellet gir oss gratis frokost, bestående av loff med syltetøy og/eller corn flakes, mellom kl 7 og 9. Foreløpig har jeg rukket kun én frokst... Vi har kjøpt inn naturell yoghurt og frukt, så det går ned som frokost litt seinere utpå dagen. Det holder imidlertid ikke så lenge, for i går gikk jeg og Cathrine nesten i bakken av sult mellom yoghurtfrukten og middagen! Men vi sparte iallefall lunsjpengene... :) Middagen i går var forresten gratis pasta med saus som hostellet diska opp for oss. :) Etter middagen blei det noen kopper med goon - billig rødvin på pappkartong. Det er visst den ultimate backpackerdrikken, så vi nordmenn sklei rett inn! :)

Patricia, vår nye roomie, har vært i landet i seks måneder, så hun har mange gode tips til oss. Foreløpig har vi ikke hatt noen konkret reiseplan, men Patricia mener at det kan være lurt med tanke på regntider osv, så vi diskuterte en grovplan i går over noen kopper goon. :) Det kan virke som om vi forlater Melbourne allerede på søndag for å dra til Ayers Rock og komme til Cairns i midten av november. Men, we'll see. :)

Bilde: Familen Lurvetuss i Melbourne Conservatory.

Nå skal jeg opp og dusje (Ja, mamma, vi har god tilgang til både dusj og do og vi bruker begge deler like ofte som i Norge. Vi pusser tenner to ganger om dagen og bruker munnskyllevann. Vi skifter til og med truse hver dag, så dette går rette veien. Vi har også tilgang til vaskemaskin, men den har vi ikke benyttet oss av enda - kanskje den blir brukt i dag?) og etter en yoghurtfruktfrokost skal vi ut og oppleve Melbourne via gratisbussen og gratistrikken, som er satt opp kun for at turister skal få oppleve byen! Makan til gjestfri by har jeg aldri vært i! :)

Endelig framme

Det er ikke mye som er like godt som en dusj etter 30 timer på reisefot, hvorav 27 av dem er på et fly! Da spiller det ingen rolle at det er seks dusjer på rad og rekke og mugg på veggen! :)
Vi var trøtte og litt utenom oss selv da vi møttes på Gardermoen klokka 06.00 i dag tidlig. Trøbbelet begynte allerede i innsjekk da Cathrines visum til Australia ikke var registrert på Gardermoen! Heldigvis var det bare litt skriveproblemer som hadde vært årsaken og vi kom gjennom alle fire.
Første stopp var München. Der var vi et par timer og jeg fikk friska opp tysken min, så nå er den flytende igjen. ;) Seks timer, noen minutters soving, to filmer og en hjemmelaget lasagne senere var vi i Abu Dhabi i De Arabiske Emirater (eller: De Emigrerte Pirater, som Anine sier...) Der hadde vi en time før neste fly gikk, og tiden brukte vi på å være på Facebook. :) Neste overgang varte i 13 timer. Puh, det er lenge, men From Russia With Love og selveste 007-Connery hjalp. Dessuten har jeg visst et stooort sovehjerte i følge Glenn, som måtte skvise seg forbi meg flere ganger. Vel framme i Melbourne var vi klare for Den Store Sjekken. Vi ble nemlig fortalt på flyet at Australia var veldig strenge med hvem og hva de slapp inn i landet sitt. Pliktoppfyllende sverget vi på tro og ære at vi verken hadde med oss mat, tobakk eller planter inn i landet, mens Glenn fordelte snusen sin rundt på oss andre så ikke vekten skulle overskride det tillatte kvantum. Da vi endelig plukket opp bagasjen vår, kom det en liten dame med en enda mindre hund og ba oss la hunden lukte på sekkene våre. Lille Hund sniffet bare så vidt på sekken til Glenn, Anine og meg, men den la hodet oppå sekken til Cathrine! "Do you have food in there?" spurte Lille Dame. "Yes", sa Cathrine. "Say what it is", sa Lille Dame, men Cathrine åpnet sekken sin for å lete etter maten, som faktisk var en liten boks Pringles. "No, say it", sa Lille Dame, mens Cathrine letet febrisk. "SAY IT!" Endelig fikk Cathrine opp boksen og Lille Dame gikk videre. Jammen flaks. :)
Vi tok en taxi til Greenhouse Backpacker og her er vi nå på et relativt stort rom med fem senger. Vi er bare fire, så vi lurer på om det kommer en femtemann etterhvert.. ;)
Nå er Glenn og Cathrine ute for å finne litt mat til oss, men klokken er 00.30, så vi får se hva de kommer tilbake med. Kanskje de 30 cm rottene som bor i bakgården?? :)

Reisefeber

"Du visste at denne dagen skulle komme", sier Anine. Jada, jeg visst jo det, men jeg visste ikke at dagen skulle komme så fort. Det har alltid vært så lenge til jeg skulle dra, men nå er det bare noen timer igjen...
Jeg har nesten pakka ferdig min 75 liters sekk og foreløpig er innholdet følgende:
to bukser (hvorav den ene er på meg), én genser, én cardigan, to t-skjorter, tre singleter, tre skrukkefrie kjoler, to skjørt, to shorts, tre par sokker, sju truser og to bher. Anine huffer seg og sier at det er altfor mye. Hun har antagelig helt rett. ;) I tillegg har jeg selvfølgelig med diverse stylingprodukter - en backpacker må ikke nødvendigvis se sjuskete ut! :)
Fram til nå har ikke reisefeberen vært påtrengende. Jeg har gleda meg, men jeg har ikke tatt helt av; det har vært så lenge til jeg skal dra og jeg jobba og levde et normalt liv fram til tirsdag. Men nå, som leiligheten er vaska og klump-i-halsen-hadet-rundene nesten er over, begynner det faktisk å gå opp for meg at jeg skal reise!
Planen er, ja, jeg har en liten grovplan, å være litt i Melbourne. Kanskje vi besøker Tasmania? Deretter kjøpe en bil (det er visst bedre å kjøpe enn å leie, sies det..) og kjøre til Ayers Rock (eller Uluru som de innfødte kaller den) via Adelaide og videre til Cairns. Der skal jeg lære å dykke og kanskje se en hai?? :) Fra Cairns til Sydney er planen å kjøpe billett på en hop on-hop off buss, som er gyldig i seks måneder. Hvor lang tid vi bruker, er ennå usikkert. Jeg vil gjerne innom sør-Amerika og Asia før jeg kommer tilbake til Norge, men det får pengebeholdningen avgjøre etterhvert.

Forberedelser

Kjære venner.

Velkommen til min reiseblogg! :)
Her skal jeg, så godt det lar seg gjøre, komme med mange (u)interessante opplevelser, betraktninger, følelser, synspunkter og annet som faller meg inn i løpet av reisen.
Jeg har skaffet meg en enveis billett til Melbourne, et Working Holiday visum, et internasjonalt førerkort og rom på et herberge i én uke. Jeg har overhodet ikke pakka, men er meget reiseklar. :)
Avreise er lørdag 17. oktober klokka 07.30. Vi kjører Lufthansa til München og derfra går vi ombord på Etihad Airways (Ja, du leste riktig! Noen som vet om dette faktisk er et flyselskap??) og lander i Abu Dhabi før det samme flyselskapet(?) tar oss videre til Melbourne. Planen er å lande i Melbourne søndag 18. oktober klokken 19. 15, lokal tid. Apropos tid; Melbourne ligger ni timer før Norge. Så når klokken hjemme i Norge slår 10.15 på søndags formiddag, kan dere tenke på oss som et døgnville og utslitte etter 26 timer og 45 minutter på reisefot.
Vi har bestilt et firemannsrom på et herberge i Melbourne for én uke. Sjekk gjerne ut stedet på http://www.friendlygroup.com.au/. Deretter er alt åpent. Veien blir til mens man går, som det så fint heter. ;)

Vi er forresten Anine, Glenn, Cathrine og undertegnede.

Stay tuned! :)