Gale føtter og regnvær

Èn av resepsjonistene på Buddha View, O, nevøen til eieren, har rykte på seg for å være litt av en bitter diva. Ordene jeg fikk fra han da jeg begynte var: «If you have any questions, ask someone else.» Han er typen som, om gjestene sjekker ut for seint, går inn på rommet deres og kaster klærne deres ut av vinduet. Eller, om kundene stiller for mange dumme spørsmål, kaster kofferten deres ut på gårdsplassen mens han hyler «Get out! Get out!» Det har forsåvidt ikke påvirket meg så mye, bortsett fra at jeg må forklare for kundene hvorfor kofferten deres ligger åpnet på gårdsplassen eller hvorfor trusene deres henger i trærne, men her om dagen fikk det en større påvirkning for meg. Sjefen kom bort til meg og sa at O ikke var fornøyd med meg. Han ville ikke si mer enn at jeg hadde kommet på feil fot med O, så det hadde vært fint om jeg kunne bli freelancer istedenfor å jobbe fast. Outch!! Men en ny erfaring er det; jeg har aldri mista en jobb fordi jeg var på feil fot med nevøen til sjefen før. Trodde ikke føtter hadde så mye å si i dykkebransjen, men der tok jeg sannerlig feil.

Regnet har skylt vekk både veier og skilt.

Nå viser det seg at tidspunktet for mine gale føtter ikke passet så ille. For det første er det kraftig regnvær, vind og flom på øya her, så det er ikke veldig fristende å gå utendørs. Mange steder er veiene regnet bort, palmer ligger strødd utover (ofte over hustak), og strømmen er borte. Det er umulig å kjøre moped flere steder, så folk vasser i knehøyt vann rundt i gatene. De som er mindre heldige, har fått husene sine oversvømt. Alastair dro til Penang i Malaysia med en kompis for å skaffe nytt visum for to dager siden. Det var med nød og neppe de kom seg dit, for nesten ingen ferjeselskaper ville dra avgårde i to meters høye bølger, men de sneik seg med den eneste ferja som gikk den dagen og kom seg til Malaysia. Nå spørs det om de kommer tilbake med det første, for de sitter værfast i Penang. I all min ensomhet, tok jeg mot til meg i går og dro til ei venninne som har agregat (dvs støm, TV, dusj og andre fasiliteter). Der var det flere, så vi er en liten værfast gjeng som sitter her og ser på CSI og drikker vin.

Vannstanden er knehøy så vi unngår som best vi kan å gå utendørs. Jeg og noen venner har bunkret oss inne med kartongvin og mat - det kan absolutt bli verre! ;)

Den andre grunnen til at mine gale føtter kom på et passende tidspunkt, er at jeg får mamma på besøk! :) Hun kommer ned hit den 31. mars. (det vil si, hun har billetter hit, men om det går noen fly eller ferjer er en helt annen sak. Vi krysser fingrene, gjør vi ikke, mor?) I tiden hun er her, skal vi også på en liten visitt til Kambodsja. Jeg trenger nytt visum og jeg har aldri vært i Kambodsja før, så jeg tenkte hvorfor ikke, når jeg først er på disse kanter?

To blogger i én

Hvalhai

For en snau uke siden dro jeg ut på båten en tidlig morgen med mine seks studenter. Et av de mest populære dykkestedene her er en samling med koraller midt utpå havet og heter Chumpon. Vi er en relativt stor dykkeskole og drar derfor ut til Chumpon annenhver dag, også den aktuelle dagen. Godt og vel nede på 14-15 meter svømmer en «liten» hvalhai over oss. Den lille tassen, på fire meter, svømmer rundt oss og nyter boblene fra alle dykkerne som gaper av fryd. Studentene glemmer alt de har lært og dupper opp og ned som en jojo. ;) Etter en stund mister vi synet av hvalen, men kort etter dukker storebroren, på rundt seks meter, opp. Igjen glemmer studentene nylært kunnskap og suger opp luft som...en...ja...hval, og vi må forlate hvalhaien der nede mens vi svømmer opp.

Adjø, kjære Hvalhai. For denne gang. ;)

Grønnskolling

Som en del av treningen til dykkestudentene, tilbringer de en ettermiddag i svømmebasseng. Dette bassenget er viktig at holdes rent, men av grunner utenfor min forståelse renses ikke bassenget på «vanlig» vis, men det helles uante mengder klorin i bassenget med jevne mellomrom. Dette fører til ...ja...grønt hår! Ikke lykketrollgrønt, men det er klare, grønne striper i håret til både meg og Alastair. Én av instruktørene her har rødt hår – det ser artig ut med grønne striper. :)

For noen dager siden dro jeg til frisøren for å rette på grønnfargen, og hun spurte om jeg ville ha en forandring. «Forandring fryder», tenkte jeg og vi blei enige om fargen «coffee». Da jeg så resultatet, skjønte jeg fort at med «coffee» mente ikke frisøren kaffe latte, men ekstra sterk espresso uten sukker, for håret mitt er svart, mine damer og herrer! SVART!

Jaja, med saltvann og sol håper jeg at det blåsvarte skjæret blekner snart, så jeg i det minste kan få «coffee» farge. ;)

Pengebruk

Vi jobber begge nesten hver dag og det er både moro og lønnsomt. Men hva bruker vi pengene på?

Vel, leiligheten krever 15000 Baht (3000kr) per måned og vi har begge hver vår moped. Jeg var litt skeptisk til å kjøpe moped i starten, for jeg har aldri kjørt en før, men det er moro nå som jeg har fått dreisen på det. :) Det koster ikke mer enn 150 Baht (30kr) å fylle opp tanken, og vi kan selge syklene for samme pris vi kjøpte dem så alt i alt blir ikke det en stor kostnad.

Bildene er tatt fra "Taraporn"; en av Thai restaurantene i området.

Selv om vi har eget kjøkken, blir det ikke mye kokkelering hjemme. Det kan ha noe med at ovnen ennå ikke er tilkoblet gassen, men noe av grunnen er også at det er veldig billig å spise ute. Det kommer selvsagt an på hva man velger å spise, men man får gode karriretter, nuddelretter og annen Thaimat for 50-80 Baht (10-16kr). Vestlig mat er selvsagt dyrere, så vi prøver å begrense det, men noen ganger kjenner jeg at Thaimat hver dag er litt i meste laget. :)

Barutgifter tar også en del av lønna – for det blir noen øl/drinker i baren hver dag. Mot arbeidstidens slutt, som er klokken 18.30, går alle mot baren som er tilknyttet dykkesenteret for å ta én eller flere slurker. En øl koster fra 40 Baht (8kr), mens drinker koster opptil 120 Baht (60kr). Noen ganger er det live musikk, andre ganger quiz, men stort sett er det bare mange mennesker der som ønsker å sosialisere seg. I det siste har en gjeng av oss samles for å spille Risk -et brettspill jeg ikke har fått øynene opp for før nå, men sååå moro! :)

Jeg bruker også en del ev pengepungen på massasje – mmm, jeg elsker massasje! Thaimassasje, oljemassasje, aloe vera massasje. Det koster 300 Baht (100kr) for en klokketime og jeg tar minst tre timer i uka. Det er jo så deilig!! :)

Trives

Midtøsten er i krise, nordmenn/kvinner viser seg å fortsatt være best i vintersport og livet går sin vante gang på Koh Tao i Thailand.
Vi har begge vært opptatt med diverse arbeid i det siste, og vi er glade for det. Lønningsposen er respektabel til Thailand å være og vi lever livets glade dager. :)

Bildene viser leiligheten vår og ankeret på båten jeg jobber.

Som sagt, går dagene sin vante gang og vi begynner å komme inn i et mønster; stå opp klokka 06.45, møte kunder, to morgendykk, etterfulgt av resepsjonsarbeid eller to ettermiddagsdykk, ta en drink eller ti i baren, og natta. Ikke ille, om jeg må si det selv. Selvsagt er det små variasjoner i mønsteret, men ikke nevneverdige nok til å skrive om. ;) Vel, jeg kan jo nevne at vannet i leiligheten vår har vært borte i 36 timer nå, og det er jo interessant når det er 35 grader i skyggen og man dykker i saltvann hver dag....