mandag 29. november 2010

Back in business

Dagene i Kuala Lumpur gikk fort, og vips så var vi tilbake på Koh Phi Phi. Der venta Aaron og Dave; Alastairs venner fra England som har valgt å legge ferien sin hit til Thailand! :) Det var artig og de har dratt oss med på typiske turistmål her på øya, som for eksempel The View Point høyt oppe der man har god utsikt over øya og de to strendene som nesten deler øya i to.
Vi har -igjen- hatt noen oppgjør med sjefen og det har resultert i litt mindre mas og kjas, men vi er fortsatt usikre på om dette er et blivende sted.

De berømte "Twin Towers" i Kuala Lumpur var imponerende på natterstid.

I morgen drar jeg på en firedagers tur til Similan Islands med en del kunder. Vi kunne sende én instruktør med kundene våre, og sjefen valgte Alastair. MEN, siden Alastair har vært der før OG han er veldig generøs, gav han opp plassen sin for meg! :) Jeg gleder meg veldig, for The Similans er regnet som en av de beste dykkestedene i verden! Jeg håper det stemmer! :)

Bildene er fra The View Point og Aaron/Dave i beste turist-stil.

søndag 21. november 2010

Med hodet over vannet

Det har gått noen kuler varmt her på øya siden sist blogginnlegg. Vi har hatt noen høylydte oppgjør med sjefen, fått system på booking, nektet å jobbe overtid og dermed laget litt mindre arbeidspress på oss. Selv om noen dager fortsatt er preget av «nei, dette gidder vi ikke mer!», opplever vi de positive dagene oftere enn de negative.

Alastair koser seg med en fruktshake.

Sjefen, eller mellomsjefen, er forresten en artig skrue. Han er fra Tyskland og har en meget distingt tysk aksent og avslutter alle setninger med «DoYouKnowWhatIMean?» Han tror vel selv at han er organisert (han er jo tysker, tross alt), men makan til uorganisert type har jeg aldri vært borti! Han er manager for Hipp Divers (navnet på dykkeseteret), men aner ikke hvordan man fører opp timer så lønn kan utbetales (den jobben har han «delegert» til meg), han har ingen begrep om hvordan man lager et bookingsystem så vi veit hvor mange kunder vi har per dag (den jobben har Alastair fått «delegert» til seg). Han stresser rundt som ei husmor på lille julaften; ber folk sope gulvet mens de gjør det, røyker 80 sigaretter om dagen, drikker fem liter soyamelk (??) før klokka slår tolv og er konstant på telefonen.

The Big Boss er noe annet. Han er fra Korea og eier store deler av øya her. Han er først og fremst en businessmann, men også en ivrig dykker. Han er fast og bestemt, men liker en liten spøk. Vi hadde et møte med han her om dagen og da var han i det gavmilde hjørnet, for han lovte oss en fridag 25. desember! Da skal vi alle dra ut på båten, dykke, spise, drikke og kose oss! :)

Alastair og jeg har forresten noen fridager nå. Vi fikk bare en måneds visum til Thailand da vi ankom, så nå er vi i Kuala Lumpur for å skaffe oss et nytt visum. Det er visst sånn det fungerer for utenlandske arbeidere i Thailand og de kaller det for Visa Run. Vi har noen ekstra dager i Kuala Lumpur; vi trenger en liten pause fra stress og jobb. ;)

Kollegaer og kunder koser seg på båten vår, og det er jo pent her da!

Ikke for det; øya er veldig fin og et paradis! Vi må bare prioritere å gå litt rundt på den også. Det går jo ikke an å bo på Koh Phi Phi uten å ha sett hele øya!!! ;) Det er bare det at til nå har det vært mye jobbing, og når det ikke er jobbing er jeg helt utslitt. MEN, det skal endre seg. ;)

Dykkinga her er også knall! Til tider er det veldig god sikt og det er mye liv der nede! Sammenlignet med Australia er det mye mer fisk, men ikke så fargerike koraller. Hva som er best, er jo opp til hver enkelt; om man liker å se fisk eller koraller, men jeg (helt personlig) mener Australia og The Great Barrier Reef vinner med et knapt hestehode.

Ellers så ser jeg jo på kalenderen at det snart er jule-måneden, og da savner jeg jo Norge og venner og familie ekstra mye. :/ Dette blir min tredje jul utenlands og jeg kjenner at jeg virkelig savner snø, nisser, fyr på peisen, snøengler, clementinskall på ovnen og tjukke raggsokker. MEN jeg skal ikke klage!! :)

Bare en oppfordring til dere der hjemme; kan dere sende meg en mail med noen bilder fra hverdag og fest og noen ord om hvordan det står til. Da blir jeg så glad!! Vi har ingen postadresse, så det får bli elektronisk. ;)

tirsdag 9. november 2010

Jobb Jobb på Phi Phi

Vi har vært på denne paradisøya i snart to uker og vi føler oss allerede overlesset med arbeid. Vi har mange kunder hver dag; både kurs og fun-divers, og jeg har for lengst sertifisert min første student. *hurra!* Begivenheten ble feiret med lokalt øl og mikrovarmede pølser på pinne! :)Alastair har pådratt seg en ørebetennelse så han er gretten fordi han ikke kan dykke på en stund.

Hadde det kun vært kurs og dykking som opptok oss, hadde vi vært meget fornøyd med situasjonen, men det er så mye annet arbeid som tar piffen ut av oss. Vi jobber stort sett fra 07.30 til 22.30 hver dag med et par timers pause på ettermiddagen. I utgangspunktet skal det ikke være så mye jobbing, men en blanding av en noe uorganisert ledelse, en stressa mellomleder og mange ekstraoppgaver, gjør at vi går slitne til sengs hver kveld. På disse to ukene vi har vært her, har vi ikke sett stort annet enn gata fra dykkesenteret og til bungalowen vi bor i og det synes jeg er trist. Jada, poenget med å være her er jo selvfølgelig å dykke (!), men det hadde vært fint med litt fritid til å oppleve øya også!

Av mangel på andre personer i disse oppgavene, har nå Alastair blitt ansvarlig for alt som har med PADI å gjøre og jeg har blitt ansvarlig for å regne ut lønninger til hele den europeiske staben (vi er nemlig delt i en koreansk del og en europeisk del, med delt økonomi og program). Det er forsåvidt greit nok, men det tar mye tid og energi, og det var ikke grunnen til at vi kom til Koh Phi Phi! Så, som dere skjønner, er det travelt her om dagen og, for å være ærlig, trives vi ikke 100% med situasjonen. I følge kollegaer fra andre dykkesteder på øya er det like tilstander der, så det er vel en del av det å være mafia-styrt - *money-money-money*. ;)

I kveld skal vi tvinge oss ut for å ta et par drinker. Kanskje det letter litt på trykket og løser opp stive skuldre?!?


Bilde 1: Bungalowen vår
Bilde 2: En av båtene vi kjører rundt i
Bilde 3: Dykkesenteret vi tilbringer nesten all vår tid i


onsdag 3. november 2010

Mafia Island

Vi har kommet oss litt i stand her på øya nå. Det er en liten party-øy, snaue 7 km lang, fulle av dykkebutikker, turistsjapper og solbrune europeere i stråhatt og badetøy.

Vi jobber i en av dykkesentrene og jobben består i å guide dykkere, lære folk til å dykke og diverse kontor, -og butikkarbeid. Det er en del jobbing og en stor overgang fra ferielivet vi har levd de siste månedene!! Men det er deilig å jobbe igjen, ha ansvar og ikke minst å dykke! Jeg hadde savna det og det var en fryd å komme seg under vann igjen og titte på fisker, koraller og andre interessante skapninger som finnes under havoverflaten! :)

Øya hører til Thailand, men er spesiell på sin måte. Det er forbudt med motorkjøretøy her, så biler og mopeder finnes ikke. Det er kanskje like bra, med fulle turister ravende rundt på natterstid, men det er også deilig å slippe unna trafikken. Øya er også spesiell fordi den, i praksis om ikke i teorien, eies av fire "mafia-ledere". Ikke mafia som i *pang, pang, vi poffer deg ned*, men de betaler Thailandske myndigheter for å holde seg unna, og ikke blande seg opp i deres business. Jeg personlig er glad for det, siden vi kun tjener svarte penger her. Men siden dykkesenteret vi jobber for eies av den største av Mafiosoene, er vi trygge. ;)
Vi jobber kun på kommisjon, og siden høysesongen ikke er fullt i gang enda, vokser ikke lommeboka drastisk. Vi har råd til bosted, mat og litt moro, men ikke særlig mer enn det. Jeg gjør absolutt ikke dette for pengenes skyld, men det hadde vært moro å tjene opp en liten slant. ;) Håper det blir mer fart i sakene når høysesongen blomstrer opp.

Vi har fått tak i en bungalow og det er mer eller mindre et stort rom med en seng og noen møbler, pluss et romslig bad (dog med kaldt vann i dusjen) og en balkong. Vi har allerede gått til innkjøp av en hengekøye! :) Prisen for denne herligheten på 18-20 kvadrat er 15000 Baht (3000 NOK) i måneden.

Jeg ser jo nå at jeg burde putte inn noen bilder her, men jeg har rett og slett vært altfor slapp med å fotografere!! Det skal ikke gjenta seg, jeg lover!