fredag 18. februar 2011

Att og fram er like langt

Etter en aldri saa liten rundtur i Midtosten er vi naa tilbake paa Koh Tao i Thailand. Det er forsaavidt godt vi kom oss ut fra Jordan da vi gjorde, for jeg tror ikke turistene vil stromme inn til Midtosten de naermeste maanedene og det ville gitt oss svaert lite aa gjoere.

Vel, jeg har, takket vaere min unike evne til aa snakke skandinavisk, faatt meg fast jobb i Buddha View dykkesenter, mens Alastair jobber paa ulike steder som freelanser. Vi har faat tak i en fantasisk leilighet med stue(r!), kjoekken, bad og soverom - ikke ille! :) Vi har en moped som vi freser rundt paa og livet er rett og slett fantastisk. :) Vi blir nok her til sommeren naa, jeg er litt ferdig med aa reise rundt og bo i en ryggsekk. Det er moro, men man blir litt lei etterhvert. ;)

Mer utfyllende blogg og bilder kommer i neste avsnitt av Helenes reiseblogg! :)

fredag 4. februar 2011

Arg og atter arg!

Vi blei henta av taxien som skulle kjøre oss til Syria klokka 09.00 i morres. Vi blei kjørt til et kontor i Amman der vi måtte vente på to andre passasjerer. Problemet var at passasjerene ikke fantes, taxiselskapet bare håpet at det skulle komme to andre for å fylle opp taxien. Vel, det skjedde ikke, og etter to timer var vi lei av å vente. De sa vi kunne dra straks hvis vi betalte for de to ikke-eksisterende passasjerene. Uhørt (!), men vi ville jo til grensa da, så vi fikk prisen ned til tre passasjerer.
Godt og vel, ut på tur. Trodde vi.... Men neida, mer moro i vente.

På grensa til Syria blei Alastair stoppa med sitt britiske pass. Syria har en ambasade i Storbritannia, så grensevakta mente det var rett og rimelig at han kunne søke om syrisk visum der. Vi prøvde å forklare at veien mellom Jordan og Syria via England var en relativt stor omvei, men det brydde ikke han seg nevneverdig om og nektet Alastair visum.
Vi kunne ha banna og sverta, men tror ikke det hadde hjulpet noe særlig, så det var bare å snu - og betale for tre passasjerer i taxien tilbake til Amman.

Hva gjør vi nå? Tar et fly til Libanon eller drar rett tilbake til Thailand? Hmmm... Jeg hadde gleda med så masse til å være og reise i midtøsten, men hele greia har vist seg å være trøbbel, det være seg et dykkesenter uten godkjenning i Aqaba, bråk i Egypt eller grinete grensevakter i Syria.

tirsdag 1. februar 2011

Turister i Jordan

Nei, vi er ikke i Egypt. Vi hadde planer om å besøke noen venner i Kairo, men ombestemte oss da de begynte å rive hodene av de eldgamle mumiene der nede...
Vi har tilbragt noen dager rundt omkring i Jordan nå. Det er ikke veldig mye å se, men vi får med oss det som er. :)

PETRA
Petra er en by som hadde sin storhetstid rundt 500 f.k-300 e.k, og var «hovedstaden» i området på den tiden. Byen er regnet som et av de «moderne underverker» og BBC mener den er én av 40 steder man se. Det spesielle med denne byen, i forhold til alle andre eldgamle ruinbyer, er at alle bygningene er hugget ut av fjellet. Husene til de fattige var bare hulrom, mens de rike, inkudert kongen, hadde svære «hus» inni fjellet, med flere etasjer og flotte mønstre rundt åpningene.
Vi var heldige med været den dagen vi var der; sola skinte og lyset var flott for fotografering. Selv om det er veldig imponerende, var vi ferdige med steinhus etter fire-fem timer. Prisen for å komme inn var imidlertid noe av det dyreste jeg har hørt om; 50 JOD (500 blanke, norske kroner) skulle de ha for at vi skulle få gå rundt i byen og titte!


Alle bygningene i Petra er hugget ut i fjellet!

JERASH
Jerash er rester av en Gresk-Romersk by litt nord for hovedstaden, Amman, og blir referert til som «Midtøstens Pompeii» (selv om det aldri har vært en vulkan i nærheten av Jerash, men pytt sann. Ruinby er ruinby, eller hva?). Prisen her var mye hyggeligere enn i Petra; 8 JOD (80 kroner). Stedet hadde blant annet et amfiteater, et torg med svære søyler rundt og to svære porter. Det var imponerende, men, i fare for å fornærme lokale; «jeg har sett alt før». Været var heller ikke knall, så det holdt med halvannen time.


Moro-fantene utenfor den ene porten i Jerash.

AMMAN
Amman er hovedstaden i Jordan. Vi hadde ikke planlagt å bli her så lenge, det er ikke så mye å se i selve byen, men diverse omstendigheter har gjort det har blitt noen ekstra dager her. Vi har losjert oss inn på et fantastisk hyggelig hostel med en enda hyggeligere vertinne, så vi trives godt i det kalde regnværet som Amman har å by på. Vi har forsøkt å være litt kulturelle da; Vi besøkte Jordan Museum, som beklageligvis ikke var åpnet for publikum enda, men vi fikk med en brosjyre(!); Vi har vært på "sightseeing i et tyrkisk bad der de hadde ikke tillatelse til å "behandle" damer enda, så det blei med titten; Vi har sitti på kafé og sett damer i burka røyka shisha, en slags vannpipe der tobakken filtreres gjennom vannet og visstnok smaker frukt - jeg har selvsagt ikke prøvd!! ;) Ellers er det ikke så mye å se her i Amman, i hvertfall ikke nå på vinteren, stedet brukes mer som en base for å komme seg til Petra eller Jerash.

Alastair koser seg med shisha - eplesmak. ;)

I to dager nå har vi prøvd å skaffe til veie et visum for Thailand, men det er alltid noe galt. I går hadde vi ikke de rette dokumentene med oss (flybilletter til Thailand, noe som er meget merkelig å kreve når man skal søke visum, hva gjør man med billetten dersom man ikke får innvilget visum??). I dag hadde vi alle de rette dokumentene, men personen som sto bak skranken var ikke sertifisert til å ta i mot visumsøknader (interessant når man jobber på et visumkontor...), så vi må bli i Amman enda en dag og prøve igjen i morra.

Vi har nå planlagt å reise over grensa til Syria og bli der ei enau uke, bare en liten smakebit. ;)