tirsdag 26. april 2011

Endringer i planene

Vi hadde en plan, og den planen var å jobbe her på Koh Tao til midten av juni for så å dra tilbake til Norge. Vel, planen er nå endret.

For en snau uke siden fikk vi en mail fra våre romkamerater i Cairns, Australia, Sanna og Chris. De inviterte oss med på en dykkeferie på Komodo Islands i Indonesia - fra den 5. Mai allerede. Vel, vi tenkte gjennom saken og har nå bestemt oss for å pakke sekken og dra fra Koh Tao. Noe tidligere enn planlagt, men det er for så vidt greit. Med få turister har det ikke vært mye action i det siste, og Alastair begynte å bli passe lei av den berømte divaen på Buddha View, O, så det var en lett sak å takke ja til dykkeferien. :)

Det er noen ting jeg ikke kommer til å savne når vi drar herfra, men det er klart at varmt vær, billige priser, gode venner, easy life, mopedkjøring og palmesus også gjør det trist å reise fra Koh Tao. Men med en ferie med andre gode venner, dykking og latmannsliv i sikte er det alltids noe lettere å ta farvel. ;)




onsdag 20. april 2011

Bilder med mer

Først noen bilder fra tempelkomplekset Angkor Wat i Kambodsja:


Blant mine favoritter var tempelet med ansikter; Bayon.

En annen favoritt var templene overgrodd av trær; Ta Prohm.

Og så noen bilder av Thai nyttår - Songkran:

Med maling i ansiktet og vannkanonene klare, feiret vi Thai nyttår! :)

Det har ikke skjedd så mye i det siste. Turistene uteblir pga sterke advarsler om storm og uvær, men her har ikke været vært bedre enn på lenge. Jeg tilbringer dagene på stranda for å jevne ut shorts-skillet, mens Alastair tilbringer store mengder tid på den lokale klinikken. Mens jeg og mor var i Kambodsja, mistet han en dykketank på foten sin. Da vi kom tilbake hadde han fortsatt vondt i foten, men den så bra ut. Etter noen dager begynte den å vokse - fort. Etter enda noen dager (jada, han er jo litt jeg-trenger-ikke-hjelp, jeg-vil-klare-sjøl som andre mannfolk også har en tendens til å være.....) dro han på klinikken og de bare rista på hodet mens de begynte å skrape ut puss og dødt kjøtt inni foten. Så nå er han på intravenøs antibiotika hver sjette time, men med godt mot. :) Advarsel: sterke bilder for det sarte øye:

tirsdag 12. april 2011

Vannvittig moro

Etter tre opplevelsesrike dager i Kambodsjas hovedstad, Phnom Penh, dro vi videre til Siem Reap, Kambodsjas nest største by, men allikevel et bondeland i forhold. Like utenfor Siem Reap ligger det berømte tempelkomplekset; Angkor Wat. Det består av en mengde templer, alle ulike og bærer preg av den kongen som fikk det bygget. Angkor Wat er navnet på det første tempelet som ble funnet og er det største tempelet i hele komplekset. Mine favoritter var imidlertid et tempel med massevis av steinansikt og et tempel som var igjengrodd med svære trær.
Det var veldig imponerende (!), men etter åtte timer hadde vi to damene fått nok av templer og vendte hjemover i vår overbetalte tuk-tuk.

Nå er vi vel tilbake på Koh Tao i Thailand, og i dag feirer hele øya (og landet forøvrig) Songkran - Thai nyttår. I dag går vi fra år 2253 til 2254. Mamma er overraska over at hun, som er født i 1961, skulle leve til å se år 2254 - jeg er litt imponert selv også. ;)
Songkran er en stor vannfestival der alle får maling i ansiktet og dynkes i vann enten de er unge eller gamle, til fots eller kjører moped. Langs gatene står de klare med svære tønner fylt med vann og farge og spruter i vei med stor fryd. Mor sitter bakpå mopeden min og hviner i fryd mens hun skriker (på norsk....) "Ikke i ansikteeeeet!" ;)

Bilder er ikke internett i stand til å laste opp på selveste Songkran, så det kommer seinere. :)
HAPPY NEW YEAR!!!!

onsdag 6. april 2011

Ut på tur med mamma i bur

Mamma kom seg da endelig ned til Koh Tao, selv om det involverte en ekstra natt på Koh Phangan og styr og ståhei om manglende ferjer til Koh Tao. Dagen hun kom, regnet det selvfølgelig ned i bøtter og spann. ;) Dagen etter var vi heldige, og vi tok en moped-tur rundt på øya, spilte mini-golf og overvar en snorkel-test for Divemasterene på Buddha View. Opp tidlig dagen etter for å reise ut i den store verden; to timer på ferje og sju timer på buss. Mor var ikke helt fornøyd med transporten; det var både kaldt og trangt og ukoselig på bussen, så vi passa på å bestille natt-tog til hjemturen. ;) Etter en natt i Bangkok og en times flytur var vi plutselig i Kambodsja.


Vi tok med mamma på minigolf på Koh Tao.

Hovedstaden, Phnom Penh, er en fin og relativt moderne by. Det er rart å tenke på at Røde Khmner herjet villt for bare et par og tredve år siden. The Killing Fields og Toul Sleng Prison er grusomme bevis på hva som foregikk og hva som hendte med både fiender og allierte av Pol Pot. Det viser tydelig en side av menneskeheten vi ikke bør være så stolte av; tenk at barn, menn og kvinner kunne få seg til å gjøre så inhumane aktiviteter mot sitt eget folk! Mot gamle naboer, sine gamle lærere som hadde vært deres forbilder i årevis, leger som hadde hjulpet dem til verden eller reddet et familiemedlem ved en tidligere anledning. Og for hva?? For å sette Kambodsja tilbake til år null? For å gi all makt til histroieløse ungdommer uten et snev av utdannelse? Det rare er jo, at de aller fleste lederne i Røde Khmer hadde universitetsutdannelse. Forstå det den som forstå det kan.

Toul Sleng Prison var en skole før Røde Khmer gjorde det om til et grufullt torturfengsel. På Killing Fields bruktede blant annet et tre for å slå ihjel babyer og små barn.

Vel, etter mange inntrykk fra drapsmarkene og fengselet, trengte vi en avkobling. Vi gikk nedover langs Mekong elva og fant en takterrasse-bar der vi delte en flaske vin og prata om alt annet bortsett fra Pol Pot og Røde Khmer. Det er deilig å ha mamma på besøk og bare kunne sitte å prate – på norsk! :) Senere fant vi en skandinavisk bar med både kjøttkaker og Linje Akevitt, så jeg ble strålende fornøyd!

I dag har vi vært turister av den kulturelle typen. Vi tusla rundt i Det Kongelige Palasset (som, ironisk nok, var barndomshjemmet til Pol Pot – det er lett å bli kommunist med store visjoner om et klasseløst bondesamfunn når du selv har vokst opp på et slott!) Det var så steikende varmt og vi var jo nødt til å ha på oss anstendige klær, så vi svetta som noen griser, men flott var det! Den ene gullbygningen etter den andre, alle fulle av detaljer og buddha-ansikter, svære gressplener med flotte blomster og nytrimma hekker og uendelige rekker med «småbygninger» og Buddhastatuer. Vi besøkte også Nasjonalmuseet som var fullt av gamle steinstatuer av diverse Hinduguder.

I Det Kongelige Palasset var det mange flotte bygninger og statuer.

Nå er vi igjen plassert på en kafe ved Mekong elva og inntar leskende drikker etter en varm dag.