Nytt bosted og ny jobb på nytt sted. :)

Ok, da er jeg på nett igjen - og denne gangen i Thailand.
Vi tok fly fra Hong Kong til Bangkok, og det var litt av en luksus etter alle humpete bussturer og lange togturer vi hadde gjennomført i det siste!! Vi ble i Bangkok tre netter for å hente dykkeutstyr vi hadde sendt fra England, pluss at vi måtte få med oss turistattraksjonene i hovedstaden.



Etter tre netter i Bangkok var vi tilbake på buss igjen... 18 timer inkludert bytter og ferjer og vips så var vi på Koh Phi Phi! Vi starter offesielt i jobben 1. november, men det er begynnelsen på høysesongen så vi har jobbet nesten hver dag fra vi kom hit den 27, oktober.
Øya er ikke veldig stor, men det er mye aktivitet her - i form av dykking og festing. Det første er bra, for da tjener vi penger! :)



I dag fyller Alastair 28 år - hurra! Vi skal komme til bunns i flaska med kinesisk risvin vi tok med over grensa. :)

Kina - på sitt beste og verste

Før jeg dro, mente jeg selv at jeg var ganske så bereist, verdensvant, åpen og tolerant - det var før jeg kom til Kina.
To måneder i Kina har virkelig satt grensene mine på prøve, min komfortsone har blitt sprengt i fillebiter gang på gang og det har flere ganger slått meg hvor lite åpen og tolerant jeg faktisk kan være. Det er hardt å innrømme det, men jeg var nok ikke så bereist og verdensvant som jeg likte å tro.

Det er mye ved Kina som er fantastisk og flott, men hva kan jeg si...det er ikke for alle, kanskje heller ikke for meg? Derfor har det vært så deilig å tilbringe den siste uka i Macau og Hong Kong, for selv om de teknisk sett tilhører Kina, er det som å være på en annen planet!
Uansett, jeg har klart meg bra de siste to månedene og jeg er glad for at jeg tok turen. Jeg har opplevd mye nytt og spennene og, ikke minst, lært mye om meg selv. Meeeen, jeg gleder meg til å komme til Thailand og begynne å jobbe!

Vi har prøvd å oppsummere Kina - på sitt beste og verste. Hvis noen av dere ønsker å reise til Kina er det bare å bruke disse tipsene, men ha i minne at disse tipsene er sterkt preget av våre meninger og er på ingen måte nøytrale. ;) Men, på den andre siden, hvilke reisetips er det da?

Peneste by, mennekselaget: Gamlebyen i Lijiang i Yunnan provinsen kommer seirende ut. En liten by med små hus, trange gater, små elver med steinbroer over i beste Postmann Pat-stil og fargerike blomster overalt - og det beste; ingen søppel! Fire millioner kinesere er helt enig med oss, for de valgte å feriere her i fellesferie-uka si (som forøvrig er den første uka i oktober, hvis noen skulle være gale nok til å planlegge en tur til Kina i denne perioden, hehe.)
Peneste by, naturlig: Yangshuo i Guangxi provinsen med sine høye fjell stående i horisonten var majestetisk og flott. Byen innbyr til diverse naturopplevelser og det er umulig å ikke føle seg knøttliten i forhold til de enorme fjellene og dype dalene.
Styggeste by: Chengdu - "hovedstaden" i Shichuan. Byen kan tilby verdens største Panda-park i tillegg til People's Park - en artig liten oase midt i byen, men foruten det består byen av høye betongblokker, trafikkaos, folk på sykler, mopeder og til fots - uten farge og uten sjel. Stakkars, lille (5 mill. innbyggere..) Chengdu. *snufs*
Favorittby, kinesisk: Gamlebyen i Xi'an. Byen med masse sjel, smakfull street food, Terracotta krigere, små markeder, sykkeltur på bymuren, små templer lett tilgjengelig og blide of hjelpsomme folk.
Favorittby, vestlig: Hong Kong med sitt mangfold, flotte utsikt, teknologiske dupeditter (Alastair kjøpte seg en ny bærbar pc for en billig penge), vestlige tenkemåte, små kafeer, internasjonale restauranter, uteliv og natur for å nevne noe.

Beste matrett: Dette er en pris som må deles i to. Beste kinesiske matrett fant vi i landsbyen Daizha ved risterrassene. Vi overnattet på Minority Cafe and Inn og husfrua der laget den beste Sweet and Sour Pork og Lemon Chicken vi noen gang har smakt. Vel verdt turen! Beste vestlige matrett finnes på N's kitchen i Lijiang. Burgerne er mer enn gode nok og pizzaen er blant de beste jeg har spist noengang!
Verste matrett: Iskrem av taro-frukt! Fysj og æsj. Men hva kan du forvente deg når isen er knall-lilla??! Vel verdt å nevne er også hamburgeren jeg fikk på Potala Cafe i Shangri La - burgeren (en meget overstekt biffbit) var helt tydelig kuttet i to deler og var på størrelsen med håndflaten til et lite barn. Som tilbehør kom kald og slapp pommes frites dynket i jordbærsaus! Ja, jeg vet at fargen kan forveksles med ketchup, men det smaker ikke helt det samme...
Morsomste matrett: Hotpot fra Sichuan! Morsom fordi tunga lammes fullstendig av den sterke Sichuan-pepperen og både resten av måltidet og snakking blir utrolig festlig.
Beste mannepromp: Prisen går til ei gammel dame jeg møtte på toget fra Xi'an til Chengdu. Dama så på meg og smilte søtt før hun lente rompa i min retning og klemte ut en skikkelig skvalefis så det sang i veggene! Hun retta seg deretter opp igjen som om ingenting hadde skjedd. Det var manneprompen sin, det!
Høyste punkt: En liten landsby i Sichuan, Tagong, lå på 4600 meter over havet. En av dagene dro på ridetur opp i fjellene, hvor høyt vi var er det vanskelig å si, men jeg kan jo gjette på 4800 m.o.h. Var trangt å puste da, gitt.
Verste vei: Bussturen fra Sichuan provins til Yunnan provins var preget av dårlige veier. Enkelte strekker var rein gjørme, andre var grusvei, men det meste av veien var dårlig asfalt der hjulsporene var opptil 40 cm dype. Ikke rart turen på snaue 40 mil tok 11 timer!
Mest overraskende: se Beste naturopplevelse.
By med størst kontrast: Shanghai må være byen i Kina med størst kontrast. En elv deler byen i to; på den ene siden er det gamle, erverdige bygninger som én gang i tiden var hovedsetet for opiumhandel mellom øst og vest. Denne siden har mange, små restauranter som serverer mat for en billig penge og arbeidsfolk sykler rundt med meterhøye lass av diverse varer balansert på bagasjebrettet. På den andre siden av elva, er det toppmoderne skyskrapere fulle av nasjonale og internasjonale selskaper som tjener inn nok penger til å få gamle kommunst, Mao, til å snu seg i grava. Her er det ingen sykler med balansekunst på bagasjebrettet, men digre BMW'er, Merchedeser og Jaguarer kruser rundt med sota ruter og stanser ikke for noen, minst av alt fotgjengere. Ikke rart kinesere blir litt forvirra i blant; er de kommunister eller er de kapitalister??!
Beste naturopplevelse: Rideturen i Tagong i Sichuan vinner et hestehode foran kajakktur i Yangshuo og Tiger Leaping Gorge i Yunnan, og her er grunnen: grønne sletter så langt øyet kan se, knallblå himmel med noen få kritthvite skyer spredt rundt, en masse svarte telt der nomadene bor, gressende yak-kyr, et stort buddhisttempel og i bakgrunnen det enorme snødekte fjellet Jalah. Dette, i tillegg til stillheten som følger med øde landskap som dette, gjorde sitt til at Tagong kom som en stor og positiv overraskelse på oss.

Bildene er fra Hong Kong på natterstid.

Gambling på høyt nivå

Macau. En by i Kina, men absolutt ikke som andre kinesiske byer! Macau var en portugesisk koloni helt fram til 1999, så her er gatene, husene og arkitekturen sterkt preget av portugesisk stil. Alle gatenavnene er på portugesisk og kinesiske tegn er nesten ikke å se. Litt rart siden vi, teknisk sett, fortsatt er i Kina, men moro også å se igjen europeisk stil. Macau er en del av Kina, men de har allikevel en passkontroll på grensen og har en egen myntenhet, så det føles som om vi er i et annet land. I tillegg er det ikke den "kinesiske mentaliteten" her; søppel kastes i søplekasser, papir kan gå rett i do, ingen spytter på gata, ingen småunger tisser i veirenna, trafikkregler overholdes, og (det beste av alt:) Facebook og bloggsiden min er ikke lenger forbundet med grov terrosisme og kan tillates! Jeg vil med dette takke lillesøster, Anine, for all hjelp i den vanskelige tiden med å smugle ut blogginnlegg - det har vært til stor hjelp for meg og til stor lesehygge for dere der hjemme. Takk, Anine!


Jeg synes den spesielle blandingen av europeisk og asiatisk arkitektur er spennede og artig å se, men Macau er nok best kjent for de utallige kasinoene og den ville etterligningen av Las Vegas (selv om, rent tekninsk, sett har Macau og gambling eksistert lenger enn Las Vegas). Her går det gratis busser fra hotellene og til kasinoene hele dagen og alle kasinoene er døgnåpne. For meg som aldri har vært i Las Vegas er dette veldig spennende og jeg trekker mot neonlysene som en møll! ;) Vi måtte prøve lykken i går og ved hjelp av Black Jack klarte jeg å fordoble innsatsen vår! :)
Rent økonomisk er Macau ganske dyrt. Selv om man kan finne hosteller her, er det nesten lik pris som hotell, så vi valgte å slå på stortromma og fleska til med tre netter på Hotel Royal midt i byen. Vi er begge flere tusen kroner under vårt planlagte Kina-budsjett, så jeg har ikke så dårlig samvittighet. Dessuten har jeg tenkt å vinne det hele tilbake igjen i kveld... ;)

Bildene viser gamblingbyen Macau og den artige blandingen av Portugal og Kina.

Aktive kropper

Etter dager med regn i Kunming dro vi videre med tog til Guilin. Dette er en veldig populær by blant kinesere, men vi hadde hørt blandede rapporter fra stedet så vi var litt spente på hvordan byen var. Og vårt inntrykk (selv om vi kun var der i drøyt én dag) var at Guilin var som andre kinesiske byer, hverken mer eller mindre. Grunnen til at vi tok turen til Guilin var at herfra kan man reise til de peneste risterrassene i Kina - The Dragon's Backbone Rice Terraces.
Vi dro i et par, tre timer ut av byen og fant en landsby som hadde mer enn nok av gjestehus å by på så vi blei der over natta. Dagen etter sto vi tidlig opp (og med tidlig mener jeg klokka åtte - ingen grunn til å overanstrenge seg i ferien...) og la avgårde forbi og gjennom risterrassene i drøyt fire timer før vi kom fra til landsbyen der vi kunne få en buss tilbake til Guilin. Oktober er rett før innhøsting og risplantene var gyldne i fargen og bredte seg i trappeavsatser nedover og bortover i lange rader. Jeg har jo sett noen risterrasser på bilder, men det var spesielt moro å se dem selv. Desverre for bøndene har ikke regntida gitt seg helt enda - to måneder på overtid, så de er redd for at risen ikke skal tørke. Det var bra for oss, fordi vi fikk se risen mens den fortatt sto i bedene, men synd for bøndene - lite penger i kassa om risen råtner...

Etter risterrassene gikk turen videre til Yangzhuo, hvor vi er nå i skrivende stund. Vi tok hverken buss eller tog, men bambusflåte! :) Li River sniker seg gjennom store deler av provinsen og det var en vakker måte å reise på. Da så vi at Yangzhou virkelig er estetisk flott! Bøfler og fugler trasker ved vannkanten, mens høye og stupbratte fjell reiser seg høyt i været. Yangzhuo er også stedet å være hvis man vil være aktiv ute i naturen, her er det gode muligheter for sykling, fjellklatring, padling med mer. Vi har vært her i tre dager nå og har sykla på turer hver dag. I går sykla vi til Moon Hill - et fjell med et svært hull i midten. I dag leide vi noen kajakker og padla nedover Li River i fem, seks timer. Heldigvis var det noenlunde overskya så vi unngikk den verste solskaden. Det har vært deilig å røre skikkelig på kroppen nå! I det siste har det blitt mye sitting på tog og buss og bare små gåturer, men de siste dagene har vi svetta skikkelig! ;)

Mens vi har reist rundt i Kina har vi hørt mange historier fra andre reisende om hvor vi bør, og ikke bør reise. Mange av de fineste opplevelsene har vi hatt på stedene som ikke var planlagt. Nå har vi hørt mye fint om Macau, helt sør i Kina, så vi har bestemt oss for å ta turen innom der et par dager før vi drar til Hong Kong.

Bilde 1 og 2: Risterrassene ved Guilin
Bilde 3 og 4: Moon Hill i Yangzhuo
Bilde 5 og 6: Båttrafikk på Li River (legg merke til knøttlille Alastair som vinker i kajakken)

En noe stillestående oppdatering

Vi har vært i Kunmning i fire dager nå, og det er ikke mye nytt å melde. Det er en by, som kinesiske byer flest, som vi egentlig ikke hadde tenkt å bli så lenge i , men omstendighetene gjorde at vi nå har vært her i fire dager. Planen var å søke om et Thai visum her, men vi har bestemt oss for ikke å gjøre det. Vi velger heller et 30 dagers visum ved ankomst og drar til Malaysia eller et annet, spenende sted, i slutten av november for å skaffe oss et nytt og lengre visum. Det er mer eller mindre umulig å få et arbeidsvisum til Thailand, så vi må skaffe oss vanlige turistvisum.
Turen videre går til Guilin me tog, og her er grunnen til at vi blei i Kunming såpass lenge; det var ikke soveplasser på toget før i dag - og togturen varer i 18 timer (omregnet i kinesisk effektivitet, blir det rundt regnet 20 timer... hehe), og å sitte hele veien var uaktuelt!
Det har regnet i tre dager nå, så vi har ikke utforsket byen altfor mye, men kost oss inne på hostellet med film og bøker. Jeg leser for tiden "The Time Travellers Wife" - en god bok for de av dere som måtte være interessert. :) Alastair, stakkar, prøver å tråle seg gjennom "Blodåkeren" - en krim av en britisk forfatterinne, men på norsk. Han har ordbok, så det er ikke synd på han. ;)
Vel, Guilin ligger i Guangxi provinsen og det skal visstnok være et flott sted med høye fjell og dype daler. Etter Guangxi bærer det, etter planen, til Hong Kong før vi drar til Thailand. Så nå veit dere like mye om planene våre som vi gjør. ;)

Aktive og late dager

Vi blei i Shangi La en dag ekstra for Alastair klarte å dra på seg en forkjølelse og ørebetennelse. Han proppa seg full av medbragt antibiotika og vi levde på ingefær-te hele den dagen. Så, en dag etter skjemaet, dro vi sørover mot Tiger Leaping Gorge. Turen var en todelt opplevelse. Dag én var veldig slitsom! Det var oppover og oppover i fem timer! Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv, jeg. Det eneste jeg hadde energi til, foruten å gå og puste, var å gråte en liten skvett. Men da vi endelig (ja, som sagt, etter fem timer) kom til toppen, fikk i oss litt mat og tidenes beste massasje (75 minutter for 45 kr!), krøyp smilet fram og livet var igjen verdt å leve!
Dag to var mye bedre. Vi var høyt der oppe og kunne se ned på alt og alle som var langt der nede. Naturen var flott, sola høyt på himmelen og pulsen i gåmodus. Stiene var smale, og tråkket man utenfor var det flere hundre meter ned, så vi gjorde vårt beste for å unngå det.. ;)



Etter to aktive dager i fjellheimen, dro vi videre til Lijiang. Vi hadde på forhånd hørt at Lijiang kom til å bli proppfull av mennesker, det er nemlig kinesisk fellesferie denne uka og Lijiang Old Town er reisemål nummer én for de som har penger til å feriere, men vi tok allikevel sjansen. I ettertid må jeg si at det var et godt valg, for selv om det er proppfullt av folk her, så er Lijiang den peneste og kosligste byen vi har vært i så langt i Kina! Gamlebyen har gamle, koselige bygninger, trange brosteinsgater og små salgsboder langs gatene. Gjennom hele byen går det en liten elv og det er steinbroer og blomster overalt. Fantastisk! :) Det er en slags høstfestival her også, så det henger røde rader med knallrøde chilli og solgule maiskolber rundt omkring, antagelig for å vise fram den store innhøstinga de har fått. Lijiang Old Town er på UNESCO-lista, så bystyret er veldig opptatt av at byen skal være ren og pen - det er derfor ikke noe søppel eller spytting her og det er et kjærkomment avbrekk fra resten av Kina. :) På hvert gatehjørne kan man se skilt der det bl.a. står: "Civilised is golden" - jeg synes jo det er litt artig at man må minne befolkningen på av de skal være siviliserte til enhver tid, he, he. ;)



Vel, i Lijiang har vi stort sett gått rundt i smågatene og bare nytt arkitekturen og blomstene (akkurat som oksen Ferdinand som bare "luktar på blommorna"...), men i går leide vi sykler og dro ut av byen til en liten landsby kalt Baisha. Vi hadde med oss lunsj og satte oss ned ved kanten av et maisjorde og spiste og nøyt stillheten og synet av fjellene langt der borte. Fantastisk!! :)
Verdt å nevne er også folkegruppen Naxi, som bor i dette området. De har et eget språk og skriftspråket deres er Naxi hieroglyffer. Naxi'ene er veldig kunstneriske og en av kveldene gikk vi på konsert for å høre tradisjonell Naximusikk - det var annerledes, men artig. I konserthallen hang det noen svære bilder av kong Harald og dronning Sonja, samt en haug av Naxi'er i Norge, så Norges land har tydeligvis gjort noe godt for å bevare Naxi kulturen! :)

I dag plasker det ned og det er gufsent og kaldt, men vi drar allikevel videre til Dali, det skal visstnok være en like vakker by som Lijiang. Etter planen skal vi bare være der i et par dager før vi reiser til Kunming (hovedstaden i denne provinsen; Yunnan) for å skaffe oss visum til Thailand - for, ja, vi har jobb!! :) 1. November starter vi begge som dykkeinstruktører på Koh Phi Phi, en liten øy på vestkysten av Thailand. Så folkens; det er herved INGEN unnskyldning for ikke å ta vinterferien på Koh Phi Phi!! :)

Bilde 1-3: Tiger Leaping Gorge var slitsomt, men utrolig flott!
Bilde 4: Blomsterbyen Lijiang.
Bilde 5: Høstfestival med chilli, maiskolber og gresskar.
Bilde 6: Alastair knasker i seg lunsj vi kjøpte i en bod langs veien.