Fantastisk ferie

Dagen etter Sanna og Chris dro tilbake til Australia, kom en annen eks-kollega fra Cairns til Tulemben i Bali - Arek. Etter halvannen dag med dykking, noen drinker, "catching up" og kulturelle innslag i form av tradisjonell balinesisk dans, dro vi fra dykking i Tulamben til byfasiliteter og ape-park i Ubud, lenger sør i Bali.

Kulturelt innslag i form av tradisjonell dans i dradisjonelle drakter.

Dykking i Bali må sies å ha vært fantastisk! Vi har sett så mye jeg aldri har sett tidligere; Mola Mola(eller sun fish), pygmé sjøhest, elektriske muslinger, moreneåler i leopardmønster.... :) :) At ikke alle dykker, er uforståelig for meg! ;)

Ubud er den kulturelle hovedstaden i Bali og har dermed alle byfasiliteter man kan ønske seg, deriblant en park full av aper. Man kan kjøpe bananer ved inngangen for å mate apene, og det nytter ikke å gjemme unna godsakene for apene har en luktesans narkotikahunder bare kan drømme om! De hoppa opp på rygger og skuldre, åpna sekker og gravde i lommer - det var om å gjøre å ikke ha løse verdisaker slengende løs, med andre ord. ;)

Det var mye monkey-business i Ubud. Alatair syntes det var moro å leke med apene, men jeg var noe mer skeptisk og holdt en god meters avstand til enhver tid... ;)

Nå er vi atter en gang tilbake i Bangkok, og her blir vi til den 19. mai. Da bærer det til Norge og reisen er over for denne gang. :) I samme slengen ønsker jeg alle nordmenn en riktig god 17.mai-feiring! Håper den feires med vind i håret, ketchup på skjorta, is på kjolen og skjærende hornmusikk! :) Neste år er jeg der og vifter flagget sammen med dere! :)

Gjensyn i Indonesia

Vi ankom Bali uten billett videre til Flores Island (Komodo), det var nemlig umulig å bestille på nett uten et indonesisk visakort... Ikke noe problem; på 45 minutter henta vi baggasjen, sto i visumkø, gikk gjennom tollen, kjøpte flybilletter og sjekka inn! Haha, det kunne man jo prøvd hjemme! ;)

Vi var veldig spente, både for en ferie, verdensberømt dykking og for å se igjen Sanna og Chris fra Australia - og det var sååå moro å se dem igjen - det har gått ett helt år siden sist.
Planen var egentlig å bo på Flores Island for så å ta dagsturer ut til Komodo Island, men vi fikk en fin pris på en "safari" tur - tre netter rundt Komodo øyene. Jeg skjønner godt hvorfor dykkinga i Komodo er verdenskjent! Det var et utrolig mangfold av liv der! Flotte koraller - både harde og myke, små krabber, Mantarokker, hai, reker, nudibranchs... You name it! :) Strømmene var tidvis veldig sterke, så vi hadde gått til innkjøp av kroker som vi kunne holde oss fast i - litt skummelt i begynnelsen, men etterhvert var det veldig moro.

Det var fantastiske koraller rundt Komodo øyene!

Vi bodde og sov enkelt på to båter. Grunnen til at vi fikk turen så billig var at vi dro ut på dagsbåter og måtte sove ute på dekk (dog på madrasser, men utrolig fuktig da det begynte å hølje ned den første natta!!) istedenfor på de fine båtene som egentlig brukes til slike turer. Én av dagene tok vi sppedbåten ut til en strand der de store Komodo Dragene bor. De lokale slang ut kyllingbiter til dem, men vi knipsa bilder som de verste paparazziene! :) Jeg var tøff på avstand, men blei litt skjelven da de kom løpende mot oss...

Alastair sovna på soldekket mellom to av dykkene. Vi besøke Komodo Dragene da vi først var på de kanter.

Det har vært så deilig å slappe av og kose seg de siste dagene. Ikke tenke på penger eller studenter, bare dykke og sole seg med godt selskap! Nå er vi i Tulamben i Bali og her skal vi være i fem dager til. Det er et skipsvrak her, rett ut fra stranda, som vi selvsagt har vært og undersøkt! Sikten her er flott (som i Komodo), så vi kan se vraket med alle korallene veldig tydelig. I dag hadde vi et fantastisk morgendykk! Vi gikk ned til 60 meter - ny rekord for alle involverte, og på vei opp så vi en Mola Mola eller Sun Fish. De er ekstremt skjeldne så vi var i full ekstase da vi nådde overflaten!

Adjø Koh Tao

Det var det - da har vi reist fra Koh Tao. Om det er for siste gang eller ei får vi se på, man skal aldri si aldri. :) De siste dagene har gått med til å pakke (finne ut at sekken er for full, ta noen vanskelige avgjørelser om hvilke skatter som skal bli igjen, pakke på nytt for så å finne ut at man har en hel pose full av nyvasket tøy på vaskeriet nedi gata, så pakke igjen.), vaske leiligheten, betale ned gjeld, ta noen bilder som turister og ligge litt i sola (har fått med meg at årets påske var knall, så jeg må jo sørge for at jeg er brunere enn dere der hjemme - litt flaut ellers!!) Den nest siste dagen vår ble en fuktig aften med mange gode venner og mange liter ytterst smakfulle Margeritadrinker.

Nå er vi i Bangkok, og savner venner fra Koh Tao, men gleder oss veldig til å se Sanna og Chris igjen og til å dykke - kun for moro skyld!

Mange fargerike Mararitaer fikk ned på høykant den siste kvelden vår på øya. :)

Endringer i planene

Vi hadde en plan, og den planen var å jobbe her på Koh Tao til midten av juni for så å dra tilbake til Norge. Vel, planen er nå endret.

For en snau uke siden fikk vi en mail fra våre romkamerater i Cairns, Australia, Sanna og Chris. De inviterte oss med på en dykkeferie på Komodo Islands i Indonesia - fra den 5. Mai allerede. Vel, vi tenkte gjennom saken og har nå bestemt oss for å pakke sekken og dra fra Koh Tao. Noe tidligere enn planlagt, men det er for så vidt greit. Med få turister har det ikke vært mye action i det siste, og Alastair begynte å bli passe lei av den berømte divaen på Buddha View, O, så det var en lett sak å takke ja til dykkeferien. :)

Det er noen ting jeg ikke kommer til å savne når vi drar herfra, men det er klart at varmt vær, billige priser, gode venner, easy life, mopedkjøring og palmesus også gjør det trist å reise fra Koh Tao. Men med en ferie med andre gode venner, dykking og latmannsliv i sikte er det alltids noe lettere å ta farvel. ;)

Bilder med mer

Først noen bilder fra tempelkomplekset Angkor Wat i Kambodsja:

Blant mine favoritter var tempelet med ansikter; Bayon.

En annen favoritt var templene overgrodd av trær; Ta Prohm.

Og så noen bilder av Thai nyttår - Songkran:

Med maling i ansiktet og vannkanonene klare, feiret vi Thai nyttår! :)

Det har ikke skjedd så mye i det siste. Turistene uteblir pga sterke advarsler om storm og uvær, men her har ikke været vært bedre enn på lenge. Jeg tilbringer dagene på stranda for å jevne ut shorts-skillet, mens Alastair tilbringer store mengder tid på den lokale klinikken. Mens jeg og mor var i Kambodsja, mistet han en dykketank på foten sin. Da vi kom tilbake hadde han fortsatt vondt i foten, men den så bra ut. Etter noen dager begynte den å vokse - fort. Etter enda noen dager (jada, han er jo litt jeg-trenger-ikke-hjelp, jeg-vil-klare-sjøl som andre mannfolk også har en tendens til å være.....) dro han på klinikken og de bare rista på hodet mens de begynte å skrape ut puss og dødt kjøtt inni foten. Så nå er han på intravenøs antibiotika hver sjette time, men med godt mot. :) Advarsel: sterke bilder for det sarte øye:

Vannvittig moro

Etter tre opplevelsesrike dager i Kambodsjas hovedstad, Phnom Penh, dro vi videre til Siem Reap, Kambodsjas nest største by, men allikevel et bondeland i forhold. Like utenfor Siem Reap ligger det berømte tempelkomplekset; Angkor Wat. Det består av en mengde templer, alle ulike og bærer preg av den kongen som fikk det bygget. Angkor Wat er navnet på det første tempelet som ble funnet og er det største tempelet i hele komplekset. Mine favoritter var imidlertid et tempel med massevis av steinansikt og et tempel som var igjengrodd med svære trær.
Det var veldig imponerende (!), men etter åtte timer hadde vi to damene fått nok av templer og vendte hjemover i vår overbetalte tuk-tuk.

Nå er vi vel tilbake på Koh Tao i Thailand, og i dag feirer hele øya (og landet forøvrig) Songkran - Thai nyttår. I dag går vi fra år 2253 til 2254. Mamma er overraska over at hun, som er født i 1961, skulle leve til å se år 2254 - jeg er litt imponert selv også. ;)
Songkran er en stor vannfestival der alle får maling i ansiktet og dynkes i vann enten de er unge eller gamle, til fots eller kjører moped. Langs gatene står de klare med svære tønner fylt med vann og farge og spruter i vei med stor fryd. Mor sitter bakpå mopeden min og hviner i fryd mens hun skriker (på norsk....) "Ikke i ansikteeeeet!" ;)

Bilder er ikke internett i stand til å laste opp på selveste Songkran, så det kommer seinere. :)
HAPPY NEW YEAR!!!!

Ut på tur med mamma i bur

Mamma kom seg da endelig ned til Koh Tao, selv om det involverte en ekstra natt på Koh Phangan og styr og ståhei om manglende ferjer til Koh Tao. Dagen hun kom, regnet det selvfølgelig ned i bøtter og spann. ;) Dagen etter var vi heldige, og vi tok en moped-tur rundt på øya, spilte mini-golf og overvar en snorkel-test for Divemasterene på Buddha View. Opp tidlig dagen etter for å reise ut i den store verden; to timer på ferje og sju timer på buss. Mor var ikke helt fornøyd med transporten; det var både kaldt og trangt og ukoselig på bussen, så vi passa på å bestille natt-tog til hjemturen. ;) Etter en natt i Bangkok og en times flytur var vi plutselig i Kambodsja.

Vi tok med mamma på minigolf på Koh Tao.

Hovedstaden, Phnom Penh, er en fin og relativt moderne by. Det er rart å tenke på at Røde Khmner herjet villt for bare et par og tredve år siden. The Killing Fields og Toul Sleng Prison er grusomme bevis på hva som foregikk og hva som hendte med både fiender og allierte av Pol Pot. Det viser tydelig en side av menneskeheten vi ikke bør være så stolte av; tenk at barn, menn og kvinner kunne få seg til å gjøre så inhumane aktiviteter mot sitt eget folk! Mot gamle naboer, sine gamle lærere som hadde vært deres forbilder i årevis, leger som hadde hjulpet dem til verden eller reddet et familiemedlem ved en tidligere anledning. Og for hva?? For å sette Kambodsja tilbake til år null? For å gi all makt til histroieløse ungdommer uten et snev av utdannelse? Det rare er jo, at de aller fleste lederne i Røde Khmer hadde universitetsutdannelse. Forstå det den som forstå det kan.

Toul Sleng Prison var en skole før Røde Khmer gjorde det om til et grufullt torturfengsel. På Killing Fields bruktede blant annet et tre for å slå ihjel babyer og små barn.

Vel, etter mange inntrykk fra drapsmarkene og fengselet, trengte vi en avkobling. Vi gikk nedover langs Mekong elva og fant en takterrasse-bar der vi delte en flaske vin og prata om alt annet bortsett fra Pol Pot og Røde Khmer. Det er deilig å ha mamma på besøk og bare kunne sitte å prate – på norsk! :) Senere fant vi en skandinavisk bar med både kjøttkaker og Linje Akevitt, så jeg ble strålende fornøyd!

I dag har vi vært turister av den kulturelle typen. Vi tusla rundt i Det Kongelige Palasset (som, ironisk nok, var barndomshjemmet til Pol Pot – det er lett å bli kommunist med store visjoner om et klasseløst bondesamfunn når du selv har vokst opp på et slott!) Det var så steikende varmt og vi var jo nødt til å ha på oss anstendige klær, så vi svetta som noen griser, men flott var det! Den ene gullbygningen etter den andre, alle fulle av detaljer og buddha-ansikter, svære gressplener med flotte blomster og nytrimma hekker og uendelige rekker med «småbygninger» og Buddhastatuer. Vi besøkte også Nasjonalmuseet som var fullt av gamle steinstatuer av diverse Hinduguder.

I Det Kongelige Palasset var det mange flotte bygninger og statuer.

Nå er vi igjen plassert på en kafe ved Mekong elva og inntar leskende drikker etter en varm dag.