Aktive og late dager

Vi blei i Shangi La en dag ekstra for Alastair klarte å dra på seg en forkjølelse og ørebetennelse. Han proppa seg full av medbragt antibiotika og vi levde på ingefær-te hele den dagen. Så, en dag etter skjemaet, dro vi sørover mot Tiger Leaping Gorge. Turen var en todelt opplevelse. Dag én var veldig slitsom! Det var oppover og oppover i fem timer! Jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv, jeg. Det eneste jeg hadde energi til, foruten å gå og puste, var å gråte en liten skvett. Men da vi endelig (ja, som sagt, etter fem timer) kom til toppen, fikk i oss litt mat og tidenes beste massasje (75 minutter for 45 kr!), krøyp smilet fram og livet var igjen verdt å leve!
Dag to var mye bedre. Vi var høyt der oppe og kunne se ned på alt og alle som var langt der nede. Naturen var flott, sola høyt på himmelen og pulsen i gåmodus. Stiene var smale, og tråkket man utenfor var det flere hundre meter ned, så vi gjorde vårt beste for å unngå det.. ;)



Etter to aktive dager i fjellheimen, dro vi videre til Lijiang. Vi hadde på forhånd hørt at Lijiang kom til å bli proppfull av mennesker, det er nemlig kinesisk fellesferie denne uka og Lijiang Old Town er reisemål nummer én for de som har penger til å feriere, men vi tok allikevel sjansen. I ettertid må jeg si at det var et godt valg, for selv om det er proppfullt av folk her, så er Lijiang den peneste og kosligste byen vi har vært i så langt i Kina! Gamlebyen har gamle, koselige bygninger, trange brosteinsgater og små salgsboder langs gatene. Gjennom hele byen går det en liten elv og det er steinbroer og blomster overalt. Fantastisk! :) Det er en slags høstfestival her også, så det henger røde rader med knallrøde chilli og solgule maiskolber rundt omkring, antagelig for å vise fram den store innhøstinga de har fått. Lijiang Old Town er på UNESCO-lista, så bystyret er veldig opptatt av at byen skal være ren og pen - det er derfor ikke noe søppel eller spytting her og det er et kjærkomment avbrekk fra resten av Kina. :) På hvert gatehjørne kan man se skilt der det bl.a. står: "Civilised is golden" - jeg synes jo det er litt artig at man må minne befolkningen på av de skal være siviliserte til enhver tid, he, he. ;)



Vel, i Lijiang har vi stort sett gått rundt i smågatene og bare nytt arkitekturen og blomstene (akkurat som oksen Ferdinand som bare "luktar på blommorna"...), men i går leide vi sykler og dro ut av byen til en liten landsby kalt Baisha. Vi hadde med oss lunsj og satte oss ned ved kanten av et maisjorde og spiste og nøyt stillheten og synet av fjellene langt der borte. Fantastisk!! :)
Verdt å nevne er også folkegruppen Naxi, som bor i dette området. De har et eget språk og skriftspråket deres er Naxi hieroglyffer. Naxi'ene er veldig kunstneriske og en av kveldene gikk vi på konsert for å høre tradisjonell Naximusikk - det var annerledes, men artig. I konserthallen hang det noen svære bilder av kong Harald og dronning Sonja, samt en haug av Naxi'er i Norge, så Norges land har tydeligvis gjort noe godt for å bevare Naxi kulturen! :)

I dag plasker det ned og det er gufsent og kaldt, men vi drar allikevel videre til Dali, det skal visstnok være en like vakker by som Lijiang. Etter planen skal vi bare være der i et par dager før vi reiser til Kunming (hovedstaden i denne provinsen; Yunnan) for å skaffe oss visum til Thailand - for, ja, vi har jobb!! :) 1. November starter vi begge som dykkeinstruktører på Koh Phi Phi, en liten øy på vestkysten av Thailand. Så folkens; det er herved INGEN unnskyldning for ikke å ta vinterferien på Koh Phi Phi!! :)

Bilde 1-3: Tiger Leaping Gorge var slitsomt, men utrolig flott!
Bilde 4: Blomsterbyen Lijiang.
Bilde 5: Høstfestival med chilli, maiskolber og gresskar.
Bilde 6: Alastair knasker i seg lunsj vi kjøpte i en bod langs veien.