Arg og atter arg!

Vi blei henta av taxien som skulle kjøre oss til Syria klokka 09.00 i morres. Vi blei kjørt til et kontor i Amman der vi måtte vente på to andre passasjerer. Problemet var at passasjerene ikke fantes, taxiselskapet bare håpet at det skulle komme to andre for å fylle opp taxien. Vel, det skjedde ikke, og etter to timer var vi lei av å vente. De sa vi kunne dra straks hvis vi betalte for de to ikke-eksisterende passasjerene. Uhørt (!), men vi ville jo til grensa da, så vi fikk prisen ned til tre passasjerer.

Godt og vel, ut på tur. Trodde vi.... Men neida, mer moro i vente.

På grensa til Syria blei Alastair stoppa med sitt britiske pass. Syria har en ambasade i Storbritannia, så grensevakta mente det var rett og rimelig at han kunne søke om syrisk visum der. Vi prøvde å forklare at veien mellom Jordan og Syria via England var en relativt stor omvei, men det brydde ikke han seg nevneverdig om og nektet Alastair visum.

Vi kunne ha banna og sverta, men tror ikke det hadde hjulpet noe særlig, så det var bare å snu - og betale for tre passasjerer i taxien tilbake til Amman.

Hva gjør vi nå? Tar et fly til Libanon eller drar rett tilbake til Thailand? Hmmm... Jeg hadde gleda med så masse til å være og reise i midtøsten, men hele greia har vist seg å være trøbbel, det være seg et dykkesenter uten godkjenning i Aqaba, bråk i Egypt eller grinete grensevakter i Syria.