Anines hjærne

OK! Blogge, ja, det har jo hent ting her på fastlandet også mens Helene har vært på sitt eventyr. Ikke store livs opplevelser, men det er de små tingene som får livet til å lyse.
Etter å ha sendt Helene til sjøss suste ukene forbi. Vi hadde en bursdags fest her på GreenHouse for en av de andre langtidsbeboerne. Karl, bartenderen elsker sine tema fester så denne gangen blei temaet geek...og geek blei det, høy bukse faktor og bukseseler var å se over hele Cairns.
Jeg syntes jeg passa godt inn, jeg har nemmelig blitt en liten bok geek. Ant bøker lest før jeg dro dra Norge: 3. Ant bøker lest i Australia: 15, så langt. eg er riktig så stolt.

Kom i snakk med en kar i baren, etter en stund fant vi ut at vi begge var norske (de fleste, til-og-med britter her nede tror nemmelig at jeg er britte, komplimang!), etter litt mer snakk fant vi ut at vi hadde vært naboer i den lille tiden jeg bodde på Grynnerløkka. Verden er liten! Selv om verden er liten tar det lang tid å få post, hvertfall her i Australia. Det er ikke lett og verken sende ting inn eller ut av dette landet. Etter et langt opphold og god undersøkelse av tollen her har jeg nå endelig fått påske pakka fra Hanne. Der var det mye godt. Ankis Lebepomade som har vært dyp savnet, Compeed gnagsår stikk som Helene takker enormt for og sjokolade så langt øye kan se. Nå er kjøleskapet mitt 70% fylt opp av Norsk sjokolade. Det er virkelig verdensbeste sjokolade. Jeg ga bort en dyrbar bit av Freia melkesjokolade til en fra Belgia bare for å sjekke og han var enig med meg.

Jeg har satt meg selv på et lite oppdrag. Jobb er det ikke å få før i mai, men det er jo rett rundt hjørnet, så da skal jeg gå en runde til med søknader. Men mitt lille prosjekt er på sett og vis jobb det også. Cairns er ikke strot, men det har et lite rikmansstrøk med Dior, Prada, Louis Voutto og alt det man kan ønske seg av high-end butikker. Det beste av alt, de selger bare tilbehør, det jeg elsekr å jobbe med. Problemet er at de ikke ansetter Backpackere, men jeg har finni en løsning. Jeg kan jobbe der, uten å få betalt, mot at jeg får det på CV'n min. Problemet er at med fancy butikker følger det med fancye folk, så jeg kan ikke buse inn der med slitt olashorts, CV på en papirlapp og be om svartejobb. Jeg har lagt opp en plan og går sakte fremover, så får vi se hvordan det går. Jeg krysser finga.

Max, en venn kom opp fra Melbourn for noen dager. han skulle dykke å hoppe i strikk. Jeg ble med som fotograf på stikk hoppinga. Max hoppa hele ti ganger, jeg har jo selv hoppa to ganger, å det vil jeg si, at det er det mest skremmende jeg noen gang har gjort. Å stå der på kanten av et 50m stup med en strikk på 5cm i diameter rundt anklene og skal hoppe er en følelse av ren skrekk. Rett og slett helvete, men så hopper du og iløpet av ett millisekund er du i himmelen og mens adrenalinet pumper gjennom kroppen er du lykkeligere enn du noen gang har vært før.
Andres, en venn fra Hemnes har endelig kommet til Cairns også. Det er moro. Jeg hører skjelden norsk og jeg har begynt å tenke og drømme på engelsk. De få menneskene jeg får snakke norsk med er svenske, jeg har ikke noen imot svenske, tvert imot, men jeg snakker veldig tydelig når jeg snakker med de, så jeg høres ut som Vendela Kisselbom. Så en ekte Høllenning i Cairns var på tide. De skal bli her til 2 mai, så vi har planer om å være enormt nasjonalister 1 mai med flagg og hele pakka. Det blir moro.

Helene og Alasteir er for tiden i Sydney på en liten ferie i ferien. Helene vil sikkert blogge litt om det seinere. Alasteir skal dra hjem til England om noen dager og det må jeg si, han kommer til å bli savnet, ikke bare av meg, men av mange her i Cairns. Han har mange gode kvaliteter som en kresen søster setter pris på. Han er positiv, imøtekommende og inkluderende for å nevne få. Helene som har savnet å være lærer og Alasteir som har blitt en iverig elev, har på kort tid blitt veldig god i norsk. I en voksen alder å lære norsk hvor den eneste regelen er: høres det fint ut, så er det riktig. Jeg er imponert.

Helene har satt meg på prosjektet å sjekke flyruter for en hjemmreise i juni og jeg har gjort en god undersøkelse på billigste fly hit og dit. Jeg er fortstt veldig usikker på om jeg blir med. Det her helt klar positive og negative sider med begge deler. Jeg savner jo dere der hjemme og jeg hadde likt veldig godt å se alle sammen i sommer, men jeg har lyst til å reise mer og det mange der hjemme fryktet har skjedd, jeg har forelska meg i Cairns. Det er ingen grunn til bekymring, jeg må ut av Australia innen 19 oktober, så jeg kommer hjem før eller senere. Jeg bare liker hva Cairns har gjort med meg. Jeg har alltid hatt en idè om hvordan jeg ville være som person, men ikke før roen her i Cairn kom har jeg følt at mine mål er i rekkevidde. Jeg er fortsatt sjenert, jeg prøvde å spille en super utadvent jente en stund i straten, det endte i en katastrofe hvor en venn ferska meg i å være falsk. Så etter det har jeg slått meg til ro med at jeg er sjenert, kommer alltid til å være det og det er ikke vitsi å late som noe annet, men på tross av det snakker jeg med folk og enda bedre jeg dømmer ingen nord og ned før jeg har hilst på de. Jeg er åpen for forandringer og oftere enn ikke blir jeg positivt overrasket. Jeg har gått fra å være en litt negativ realist til å bli en positiv realist. Glasset er halv fult.


1.Bursdagsfest på Greenhouse. Bursdagsbarnet til Høyeret
2. Påske pakke fra Hanne
3. Mye godt påske godt
4. Max sin marraton hoppe-i-stikk dag
5. Høllenningene og Alastair på Woolshed
6.Cairns central
7.Gatene i Cairns
8. Greenhouse