Anines reiseblogg (",)

Helene dro for litt over en uke siden og jeg har forstaat det slik at det er mange som er mer urolige naa som jeg er paa egenhaand. Jeg kan forsikkre dere alle om at det er det ingen grunn bekymring. Jeg har det fortsatt helt straalende.
Grunnen til at jeg ikke har blogget er at naa som jeg ikke lenger har tilgang paa en pc(gratis), eller det vil si jeg har tilgang til en halvtime hver dag, men etter facebook, vg, indre og kongebryllupet saa er tiden min ute. Dette og faktumet at jeg ikke har mye nytt aa komme med har holdt meg fra aa skrive blogg.
Det slo meg plutselig at dere kanskje egentlig ikke er intressert i noen nyheter, men bare hoere at jeg lever og har det bra, og det har jeg. Jeg skal bli flinkere til aa hoere fra meg, jeg skal iallefall proeve.

Helene dro jo forrige mandag. Jeg ble med til flyplassen for aa si hade. Jeg er ingen mester paa avskjeder, saa med en kort klem og noen avskjedsord dro jeg hjem igjen. Selv om det var trist syntes jeg det var 100 ganger vaerre da det var jeg som dro fra Cairns. Jeg har blitt saa knyttet til dette stede. Det er merkelig hvor glad jeg er i Cairns og kunne jeg tatt det med meg hjem hadde jeg det, for ja, jeg kommer hjem, ingen fare for det. Tanken paa at Helene naa er hjemme aa kan spise saa mye fasje hu vill gjoer meg groenn av misunnelse...

Naar jeg kommer hjem er fortsatt uvist. Jeg har rett og slett ingen anelse. Jeg tenker paa det ofte, men klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg vil. Som sagt er jeg saa knyttet til Cairns, det er som om jeg alltid har bodd her. Jeg foeler meg paa mange maater mer hjemme her enn jeg gjorde i Hemnes, der var jeg bare feilplassert.
Det kommer til aa bli saa trist aa dra herifra. Da jeg var paa flyplassen med Helene tenkte jeg at neste gang jeg er her skal jeg dra fra Australia selv og bare tanken fikk det til aa knyte seg i magen paa meg. Jeg var trist av aa dra far Norge ogsaa, men da laa det et eventyr forran meg og jeg viste at dere ville vaere der naar jeg kom hjem igjen. Dette er noe annerledes. Naar jeg endelig bestemmer meg for aa dra fra Cairns og alle vennene jeg har faat her er det relativt sikkert at jeg aldri ser de igjen.


Jeg skal hoere fra meg snart igjen. Det blir nok et litt kortere avsnitt enn dette (denne lille bloggen har tatt 3 dager, primitivt backpackerliv jeg lever), men som sagt jeg skal i det minste skrive at jeg har det bra og lever fortsatt.

Saa til neste gang kos dere der hjemme som jeg koser meg her borte (",)