Vi humper og dumper videre

Etter åtte timer langs en uvanlig humpete vei i en skranglete buss kom vi oss fra Kang Ding til Litang, en småby som blir kalt "The Wild East". Det er lett å sammenligne byen med en gammeldags western by; du bare bytter ut hestene med motorsykler, cowboyer med tibetanere og hjemmebrygga øl med melke-te. Byen ligger 4100 m.o.h. så det er tungt å puste; bare å gå oppover trappene gir meg følelsen av å ha løpt maraton et par ganger på rad. Jeg kommer til å føle meg så sprek når jeg kommer ned til havnivå igjen - kanskje jeg faktisk løper maraton da?? ;) Høyden gjør også sitt til at det er noe kjølig i Litang. Ingen har oversikt over hva temperaturen er, men jeg har nå på meg strømpebukse under buksa og t-skjorte og genser under hettegenseren med et skjerf surra rundt halsen - det er altså ikke bare hjemme det er høstkaldt. ;)

De siste ukene har vi ikke blitt lenge på hvert sted, mange av stedene har ikke så altfor mye å by på og vi bruker dem bare som overnattingsteder for å lette på de lange og noe humpete bussreisene. Det holder som regel med et par dager; nok til å sjekke ut det lokale tempelet, gå noen turer i fjellet, vaske noen klær og ta en dusj. :) Alle stedene har sin sjarm da, og hadde vi tatt oss tid til å bli kjent med lokalbefolkningen og stedet hadde vi nok kunnet bli flere måneder på samme sted. Men det var ikke intensjonen med turen. Før vi dro, hadde vi en vag plan over reiseruta i Kina, men de fleste stedene vi har vært innom har vi oppdaget ved hjelp av andre reisende som anbefalte stedene.



Vel, før vi dro fra Litang, dro Alastair og Tomer (en israeler vi har reist med de siste dagene) for å overvære en "Sky Burial" - en lokal "begravelses"-tradisjon. Det hele virker litt for søkt og groteskt for meg, og her er grunnen; jorda er for grunn til at likene kan begraves skikkelig og kremering er for dyrt, så de har funnet en egen måte å bli kvitt likene på som samsvarer godt med deres tanke om at kroppen bare er et skall som er verdiløst etter døden har inntruffet og sjelen har forlatt kroppen. Det de gjør er at de legger kroppen på et steinalter på et fastsatt, øde sted, før en slags prest kutter/sager opp kroppen i små biter (20-30cm) og kaster bitene ut til et femtitalls ventende og sultene gribber. På denne måten gir de kroppen tilbake til jorda - helt gratis. Vel, noe bisart for meg, men Alastair ville nå se hendelsen. Desverre (??) var det ingen lik den dagen, så gutta kom tilbake kom tilbake uten blodige bilder på netthinna, men noen artige bilder av flygende gribber.

Reisen videre fra Litang gikk til Daocheng, nok en mellomstasjon på vei til Shangri La. Sistnevnte sted er et koselig, lite sted, fullt av kinesiske turister. ;) Planen er å bli her i to netter før turen går videre til Tiger Leaping Gorge - en dyp og visstnok veldig flott kløft som vi skal bruke to dager på å gå langs.

Forresten, vi har begge fått jobbtilbud som dykkeinstruktører i Thailand med start 1. november. Vi skal i tenkeboksen, men jeg tror vi takker ja! :)

Bilde 1: Helene og sjåføren som var grei og kjørte oss fra Litang til Daocheng (3 timer) for bare 50 Yuan per snute.
Bilde 2: Chinglish - en artig blanding av kinesisk og engelsk kan leses overalt - men hva betyr det egentlig??
Bilde 3: Alastair leker med to gutter i Litang.
Bilde 4:En tibetansk dame i solnedgangen i Litang.