Syklontiden er over oss i Cairns. Jeg var derfor litt nervøs da jeg skulle ut på båten på lørdag, men stilte opp klokken 05.45. På radioen advarte de folk mot å oppholde seg utendørs og frarådet båter fra å reise ut på sjøen. Men Pro Dive er blant de tøffe gutta, så vi tok på oss benklærne, retta på ballene og reiste avgårde. Og det vil jeg si; at det var ikke lett å lage mat når vinden blåste i 50 knop og syklonen "Olga" nærmet seg med stormskritt. Kapteinen var skitnervøs og urolig, men vi fortsatt utover mot åpent hav. Allerede klokken 18 første dagen, måtte vi snu og reise nærmere land for å få beskyttelse mot bølgene. Båten har to anker, men de klarte ikke å holde båten rolig, så nærmere midnatt måtte vi ta dem opp og reise tilbake mot Cairns. Kapteinen så ingenting på grunn av regnet, så stakkars Supervisor-Chris måtte stå ute på frontdekket med regnfrakk og dykkermaske for å holde utkikk etter små båter og grunne rev. Ha, ha, selv i en så seriøs situasjon var det ganske komisk å se på!! :) I mens hadde jeg mitt svare strev med å holde byssa i orden; kopper og skåler fløy ut av ødelagte skap, kjøleskap og mikrobølgeovn hadde en egen salsadans rundt på gulvet, knuste flasker måtte sopes opp og knivene skvatt ut av vasken, der jeg hadde lagt dem for at de nettop ikke skulle falle ned. Klokken 02.00 søndag morgen var vi tilbake i Cairns, det samme var de andre båtene fra Pro Dive - alle båtene som tilhørte kaia ble kalt tilbake.
Så var vi tilbake i Cairns og måtte rydde opp rotet, vaske byssa, kaste maten (av helsemessige årsaker har vi ikke lov til å gi bort maten til hjemløse osv, så vi måtte kaste mat som skulle ha mettet 40 personer i to døgn!! Tragisk!!), og komme oss av i full fart for båtene måtte syklonsikres.
"Olga" kom sveipende over Cairns i går ettermiddag - kraftig vind og et helvetes regnvær! Utpå kveldingen dro hun videre nordover og etterlot seg våte gater og øredøvende stillhet. Ingenting er ødelagt, så vidt jeg vet - nesten litt skuffende når jeg først hadde en syklon i nabolaget.. :p
Vel, ingen båter forlater kaia i dag, vi får se hva som skjer på tirsdag. Nå er det strålende solskinn og vindstille ute, ekstremt fuktig i lufta, men dog.
En tilståelse helt på slutten; istedenfor å kaste all maten, tok jeg og Pauline (også kokk fra Pro Dive, som bor i leiligheten under meg) med oss en del av maten hjem. ;) Vi har allerede laget burgere og hatt taco-aften, flere måltider er i vente. Så takk til Syklon-Olga for gratis mat! :) Kult med litt fart og spenning i hverdagen da. ;)
mandag 25. januar 2010
torsdag 21. januar 2010
Gresset er grønnere der det regner
Jeg har aldri vært noen stor fan av vinteren. Det har vært greit nok å stå på slalåm et par helger i året eller å prøve snowboard annenhvert år (ja, jeg har faktisk begynt å få litt teken på det..), men jeg har verken hatt sansen for langrenn (selv om det visstnok skal være sååå koselig å gå i timesvis for så å få kvikklunsj og en appelsin som belønning!), snøballkrig, isskraping på bilen, glatte veier eller snørr som fryser til is inne i nesa.
MEN, kroppen min har nå vendt seg til at det skal komme snø og kulde i januar og når det nu er fraværende merker jeg at det mangler noe. Lyden av kram snø under støvlene, lukten av kulde, varmen når du kommer inn etter å ha vært ute, gleden av at bilen starter selv om det er 20 blå, stillheten, synet av glitrende snø på grantrærne, lyden av flammer i ovnen, tiden like før det blir lyst om morgenen, til og med snøballkrig savner jeg nå. Kanskje ikke så mye snøballkrig, mer det å kaste snøball på andre uten at de tar igjen. ;) Jeg savner gløgg, rosinboller, lue, votter, skjerf, snø i håret, akebakker, snøengler, snømenn, snølykter - rett og slett Norge. :)
Men når jeg sitter i Norge neste januar, så kan dere banne på at jeg savner palmesus, 30 grader i skyggen, Great Barrier Reef, shorts og t-skjorte, korte skjørt, brune legger og bbq på balkongen. He, he, livet er alltid grønnere på den andre siden. Eller?? ;)
Bildene er fra februar 2009 - Ekte hølendinger bør kjenne igjen å detta er hæn! ;)
MEN, kroppen min har nå vendt seg til at det skal komme snø og kulde i januar og når det nu er fraværende merker jeg at det mangler noe. Lyden av kram snø under støvlene, lukten av kulde, varmen når du kommer inn etter å ha vært ute, gleden av at bilen starter selv om det er 20 blå, stillheten, synet av glitrende snø på grantrærne, lyden av flammer i ovnen, tiden like før det blir lyst om morgenen, til og med snøballkrig savner jeg nå. Kanskje ikke så mye snøballkrig, mer det å kaste snøball på andre uten at de tar igjen. ;) Jeg savner gløgg, rosinboller, lue, votter, skjerf, snø i håret, akebakker, snøengler, snømenn, snølykter - rett og slett Norge. :)
Men når jeg sitter i Norge neste januar, så kan dere banne på at jeg savner palmesus, 30 grader i skyggen, Great Barrier Reef, shorts og t-skjorte, korte skjørt, brune legger og bbq på balkongen. He, he, livet er alltid grønnere på den andre siden. Eller?? ;)
Bildene er fra februar 2009 - Ekte hølendinger bør kjenne igjen å detta er hæn! ;)
onsdag 20. januar 2010
Hærta tå hørt
Jeg hadde en trainee cook på min forrige tur, og det viste seg at hun var veldg organisert og flink på kjøkkenet. Det resulterte i at jeg kunne slappe av, dykke mye og lese teori til min Rescue Diver eksamen. :) Jeg skal ta teorieksamen i dag og forhåpentligvis begynne på vann-delen på min neste tur. Det er utrolig hvor fort dette har gått; det er ikke mer enn to måneder siden jeg og Glenn tok Open Water og nå er jeg snart Rescue Diver! :) Jeg synes det er veldig moro og interessant og jeg får kursene meget billig, jeg betaler bare avgiften PADI skal ha, $ 44 per kurs. Jeg lånte et av kameraene til Pro Dive, så i denne bloggen kommer det noen bilder - joho! :)Anine har booka tur til Cairns den 13. februar og har planer om å bli her lenge! Det gjør meg veldig glad i storesøsterhjertet mitt!! I samme anledning vil jeg takke for innlegget i Anines hjørne. Glenn og Cathrine drar til Asia den 14. februar. Jeg forventer at Cathrines blogg oppdateres gjevnlig, så jeg kan holde oversikten. ;)
Bilde 1: Undervansselvportrett (langt ord det gitt)
Bilde 2: Vakre farger under vann (kunstnerisk innslag, noe påvirket av lillesøster)
Bilde 3: Kontoret og kollegaene mine
Bilde 1: Undervansselvportrett (langt ord det gitt)
Bilde 2: Vakre farger under vann (kunstnerisk innslag, noe påvirket av lillesøster)
Bilde 3: Kontoret og kollegaene mine
søndag 17. januar 2010
Anines hjørne
Det har kommet meg for øre at jeg blogger for lite. Noen mener at min manglende evne til å la høre fra meg skyldes en arvelig belastning fra far, noen mener jeg er for lat og andre tror jeg har det alt for moro her nede, teoriene er mage og skal jeg være helt ærlig er det nok en mix mellom alle, men her er jeg altså igjen.
Cathrine, Glenn og jeg har virkelig begynt backpacker livet for fult. Etter Brisbane har vi så godt som bodd i sekken og bevegd oss i en hast nedover kysten.
Ferden bar først til Fraser Island, verdens største sand øy. Der skulle vi kjøre på stranda i gammel safari-bil med syv andre backpackere og campe i to netter. Som gammel speider følte jeg meg trygg på mine campe egenskaper, mens andre i gruppa var litt mer skeptisk, men turen ble en stormende sukse. I hele tre dager storkoste vi oss på en selvguidet tur rundt på øya. Jeg må si at det er noe av det beste jeg har gjort her nede så langt. Jeg fikk til og med kjøre. Det var jo ikke veier på øya, men Australske kjøre regler gjaldt fortsatt, så litt uvant var det.
Etter Fraser Island gikk ferden videre til Surfers Paradise. Her har vi vært i noen dager nå, har for det meste vært på stranda og kost oss, lekt litt i vannet med Bodey bord, kjent litt på bølgene, vi må vel prøve på surfing en av de nærmeste dagene. I dag ble jeg brent av en manet, Australske maneter er vist ganske farlige, men det er bare noen som er livsfarlige, selv om den maneten som brent meg ikke er livsfarlig gjorde den skam på den norske brannmaneten.
Vi har vent oss til en dag til dag planlegging her nede. Det nytter som regel ikke å planlegge så langt i forveien for det skjer alltid noe som forandrer alle planene våre, men nå har vi faktisk forsøkt oss på litt planlegging. Planen er å bevege seg nedover kysten til vi i starten av februar ender opp i Sidney, der skal resten av reisefølge mitt reise videre over til Asia. Jeg drar da tilbeke til Cairns og min elskede søster. Hun ringer meg hver dag og hører hvordan det går med oss, så det blir nok godt å få lille søstera si hjem igjen. (¨,)
Cathrine, Glenn og jeg har virkelig begynt backpacker livet for fult. Etter Brisbane har vi så godt som bodd i sekken og bevegd oss i en hast nedover kysten.
Ferden bar først til Fraser Island, verdens største sand øy. Der skulle vi kjøre på stranda i gammel safari-bil med syv andre backpackere og campe i to netter. Som gammel speider følte jeg meg trygg på mine campe egenskaper, mens andre i gruppa var litt mer skeptisk, men turen ble en stormende sukse. I hele tre dager storkoste vi oss på en selvguidet tur rundt på øya. Jeg må si at det er noe av det beste jeg har gjort her nede så langt. Jeg fikk til og med kjøre. Det var jo ikke veier på øya, men Australske kjøre regler gjaldt fortsatt, så litt uvant var det.
Etter Fraser Island gikk ferden videre til Surfers Paradise. Her har vi vært i noen dager nå, har for det meste vært på stranda og kost oss, lekt litt i vannet med Bodey bord, kjent litt på bølgene, vi må vel prøve på surfing en av de nærmeste dagene. I dag ble jeg brent av en manet, Australske maneter er vist ganske farlige, men det er bare noen som er livsfarlige, selv om den maneten som brent meg ikke er livsfarlig gjorde den skam på den norske brannmaneten.
Vi har vent oss til en dag til dag planlegging her nede. Det nytter som regel ikke å planlegge så langt i forveien for det skjer alltid noe som forandrer alle planene våre, men nå har vi faktisk forsøkt oss på litt planlegging. Planen er å bevege seg nedover kysten til vi i starten av februar ender opp i Sidney, der skal resten av reisefølge mitt reise videre over til Asia. Jeg drar da tilbeke til Cairns og min elskede søster. Hun ringer meg hver dag og hører hvordan det går med oss, så det blir nok godt å få lille søstera si hjem igjen. (¨,)
fredag 15. januar 2010
Latest news from Cairns, Australia.
Nå er jeg godt etablert inn i Minnie street. Jeg har fått på plass alle klærne og sakene mine, og det skal sies, at det hadde samla seg opp et par ekstra kilo siden jeg hadde alt sammen i én ryggsekk!! Litt vemodig var det jo å dra fra Greenhouse som jeg har bodd på de siste to og en halv månedene, men jeg følger meg veldig hjemme i Minnie street og kjenner at det var godt å komme seg vekk fra hostellet. Jeg har et eget rom med dobbeltseng, en liten kommode og et stort klesskap. Jeg har kjøpt meg dyne, pute, to laken og to sengesett så nå er jeg godt utrustet for en stund. :)
Bilder av gamlefamilien er teipet opp på skapdøra så nå er ikke savnet såå stort lenger. ;) Jeg prater med dem i ny og ne og det virker som de har det bra. Anine og Cathrine er i Surfers Paradise og skal nedover til Byron Bay, mens Glenn blei igjen litt nord for Brisbane for å dykke med haier. Etter planen, kommer han ned til Surfers Paradise og jentene på søndag. Jeg har en beskjed fra Anines hjørne; "Hvis dere lurer på hvordan det går, så les Cathrines blogg: udnaes.blogg.no" Makan til latskap! Nå skal det sies at stakkars Anine kun har tilgang til 15 minutters gratis internett om dagen, så jeg kan (i mitt beste humør, i nedoverbakke og medvind) forstå at hun prioriterer vekk Anines hjørne.
Mine nye romkammerater er Chris fra Sør-Afrika, Sanna från Sverige og Alastair "Goose" fra Storbritannia. I leiligheten under bor Sam fra Australia, Dan fra England og Susie fra New York. Alle jobber for Pro Dive eller er kjæreste med en av dem. Et flott internasjonalt-kollega-leilighetskompleks altså. ;) Jeg skulle gjerne lagt ut bilder av leiligheten og roomiesene (flott fornorsking av det engelske språket der!) mine, men det }~¨´\@¤/"%#&!! forsikringsselskapet krevde kvittering for kameraet mitt før de ville utbetale penger. Hva i alle??! "Hei. Jeg er på backpackertur i Australia og noen har stjålet kameraet mitt." Trooor du virkelig at jeg drasser med meg kvitteringen til kameraet mitt?? Arg!! Stakkars mor fikk jobben og måtte dra helt inn til hovedstaden og til butikken jeg kjøpte det i og få ut en kopi av kvitteringen. Kvitteringen er sendt og saken er nå i TrygVestas hender. Tror nok jeg kjøper meg et kamera før jeg får ut pengene uansett, for jeg føler på meg at det kan ta en stund og jeg vil ha et kamera nååå. Jeg kjenner at jeg får abstinenser av å ikke ta bilder... ;)
Skal ut på sjøen igjen i morra (nå hørtes jeg ut som en gammal sjøulk, he, he.) og da har jeg med meg en trainee-kokk. :) Moro! Håper hun er flink og rask for da får jeg mye fritid! :) Jeg har begynt på Rescue Diver kurs (enda et steg oppover mot instruktør!) og må lese gjennom et beskjedent pensum på 200 sider, så kanskje jeg kan komme et stykke inn i det på turen. Jeg vil også få tid til å dykke litt. Har foreløpig 28 dykk og jeg føler meg mer og mer komfortabel under vann, oppdriften begynner jeg å få under kontroll og dermed er jeg mer rolig og bruker mindre luft og kan bruke mer tid på å titte meg rundt og utforske saker og ting under vann. :) COOL!, som de sier her nede i Australien.
Bilder av gamlefamilien er teipet opp på skapdøra så nå er ikke savnet såå stort lenger. ;) Jeg prater med dem i ny og ne og det virker som de har det bra. Anine og Cathrine er i Surfers Paradise og skal nedover til Byron Bay, mens Glenn blei igjen litt nord for Brisbane for å dykke med haier. Etter planen, kommer han ned til Surfers Paradise og jentene på søndag. Jeg har en beskjed fra Anines hjørne; "Hvis dere lurer på hvordan det går, så les Cathrines blogg: udnaes.blogg.no" Makan til latskap! Nå skal det sies at stakkars Anine kun har tilgang til 15 minutters gratis internett om dagen, så jeg kan (i mitt beste humør, i nedoverbakke og medvind) forstå at hun prioriterer vekk Anines hjørne.
Mine nye romkammerater er Chris fra Sør-Afrika, Sanna från Sverige og Alastair "Goose" fra Storbritannia. I leiligheten under bor Sam fra Australia, Dan fra England og Susie fra New York. Alle jobber for Pro Dive eller er kjæreste med en av dem. Et flott internasjonalt-kollega-leilighetskompleks altså. ;) Jeg skulle gjerne lagt ut bilder av leiligheten og roomiesene (flott fornorsking av det engelske språket der!) mine, men det }~¨´\@¤/"%#&!! forsikringsselskapet krevde kvittering for kameraet mitt før de ville utbetale penger. Hva i alle??! "Hei. Jeg er på backpackertur i Australia og noen har stjålet kameraet mitt." Trooor du virkelig at jeg drasser med meg kvitteringen til kameraet mitt?? Arg!! Stakkars mor fikk jobben og måtte dra helt inn til hovedstaden og til butikken jeg kjøpte det i og få ut en kopi av kvitteringen. Kvitteringen er sendt og saken er nå i TrygVestas hender. Tror nok jeg kjøper meg et kamera før jeg får ut pengene uansett, for jeg føler på meg at det kan ta en stund og jeg vil ha et kamera nååå. Jeg kjenner at jeg får abstinenser av å ikke ta bilder... ;)
Skal ut på sjøen igjen i morra (nå hørtes jeg ut som en gammal sjøulk, he, he.) og da har jeg med meg en trainee-kokk. :) Moro! Håper hun er flink og rask for da får jeg mye fritid! :) Jeg har begynt på Rescue Diver kurs (enda et steg oppover mot instruktør!) og må lese gjennom et beskjedent pensum på 200 sider, så kanskje jeg kan komme et stykke inn i det på turen. Jeg vil også få tid til å dykke litt. Har foreløpig 28 dykk og jeg føler meg mer og mer komfortabel under vann, oppdriften begynner jeg å få under kontroll og dermed er jeg mer rolig og bruker mindre luft og kan bruke mer tid på å titte meg rundt og utforske saker og ting under vann. :) COOL!, som de sier her nede i Australien.
lørdag 9. januar 2010
Helga and Olga VanStiklenburg from an undisclosed European country.
Anine var "hjemme" på besøk! :) Hun kom på onsdag 30 desember og det ble et kjærkomment gjensyn. :) Nyttårsaften feiret vi i (snart) min nye leilighet med mine (snart) nye romkamerater. Etter passe mange drinker gikk vi ned på Esplanaden for å se fyrverkeri - og for et show! De sendte opp noen av de største og flotteste rakettene jeg noen gang har sett! (Ja, Linda, de var enda større enn de i Spicer på 4. juli!) Klokka 00.10 åpna himmelen seg og det hølja ned, men ingen rørte seg. Det ble en fuktig start på det nye året, men med 30 varmegrader, nye venner og en god søster var det knall! :)
Dagen etter ringte vekkerklokka 05.00 - på tide å gå på jobb... Au! Siden gutta på båten kaller meg Helga, ble det naturlig (?!) å kalle Anine for Olga.. Hehe. :) Uheldigvis ble Olga (!) sjøsjuk og hun tilbragte mestparten av tiden nede i kahytten. :( Hun kom opp i ny og ne og hjalp meg, men straks jeg stekte kjøtt, måtte hun gulpende gå ned igjen. Hun har aldri vært sjøsjuk, men typisk nok ble hun det på akkurat denne turen.. Hun var frisk nok til å bli med en liten tur med gummibåten med meg og Tristan (skipper) og det var flott! Nå skal hun snart dra igjen, men hun er ikke helt sugen på det. Hun skulle gjerne vært her en uke til, men kanskje kommer hun tilbake ved en senere anledning.
Ellers har det vært mye jobbing på meg, begynner å kjenne det i hender og føtter at det har vært mye i det siste. Jeg ser det fra den positive siden; jeg tjener penger (har ikke brukt mitt norske visakort på flere uker - til mammas fortvilelse for nå har hun ikke kontroll på pengebruken min...), jeg spiser gratis, møter mange nye mennesker og får dykke gratis. Jeg tok faktisk Advancedkurs på min forrige tur, så nå er jeg en Advanced diver. :) Joho!
Dagen etter ringte vekkerklokka 05.00 - på tide å gå på jobb... Au! Siden gutta på båten kaller meg Helga, ble det naturlig (?!) å kalle Anine for Olga.. Hehe. :) Uheldigvis ble Olga (!) sjøsjuk og hun tilbragte mestparten av tiden nede i kahytten. :( Hun kom opp i ny og ne og hjalp meg, men straks jeg stekte kjøtt, måtte hun gulpende gå ned igjen. Hun har aldri vært sjøsjuk, men typisk nok ble hun det på akkurat denne turen.. Hun var frisk nok til å bli med en liten tur med gummibåten med meg og Tristan (skipper) og det var flott! Nå skal hun snart dra igjen, men hun er ikke helt sugen på det. Hun skulle gjerne vært her en uke til, men kanskje kommer hun tilbake ved en senere anledning.
Ellers har det vært mye jobbing på meg, begynner å kjenne det i hender og føtter at det har vært mye i det siste. Jeg ser det fra den positive siden; jeg tjener penger (har ikke brukt mitt norske visakort på flere uker - til mammas fortvilelse for nå har hun ikke kontroll på pengebruken min...), jeg spiser gratis, møter mange nye mennesker og får dykke gratis. Jeg tok faktisk Advancedkurs på min forrige tur, så nå er jeg en Advanced diver. :) Joho!
Jeg flytter fra hostellet den 14. januar, det blir veldig rart, jeg har vært her i to og en halv måned, men det skal bli deilig å komme inn i en leilighet kontra et hostell. Min nye adresse blir: Unit 17, 15 Minnie Street, 4870 Cairns, Queensland, Australia. Brev og pakker mottas med takk! :)
Bilde 1: En klissvåt nyttårsaften på Esplanaden.
Bilde 2: "Helga" på jobb.
Bilde 3: Meg i en meget flatterende våtdrakt... Jada, prøv å skjule juleribba der du. Hmm..
Bilde 4: En overlykkelig Anine er "hjemme" i baren på Northern Greenhouse i Cairns. :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)