søndag 17. januar 2010

Anines hjørne

Det har kommet meg for øre at jeg blogger for lite. Noen mener at min manglende evne til å la høre fra meg skyldes en arvelig belastning fra far, noen mener jeg er for lat og andre tror jeg har det alt for moro her nede, teoriene er mage og skal jeg være helt ærlig er det nok en mix mellom alle, men her er jeg altså igjen.
Cathrine, Glenn og jeg har virkelig begynt backpacker livet for fult. Etter Brisbane har vi så godt som bodd i sekken og bevegd oss i en hast nedover kysten.
Ferden bar først til Fraser Island, verdens største sand øy. Der skulle vi kjøre på stranda i gammel safari-bil med syv andre backpackere og campe i to netter. Som gammel speider følte jeg meg trygg på mine campe egenskaper, mens andre i gruppa var litt mer skeptisk, men turen ble en stormende sukse. I hele tre dager storkoste vi oss på en selvguidet tur rundt på øya. Jeg må si at det er noe av det beste jeg har gjort her nede så langt. Jeg fikk til og med kjøre. Det var jo ikke veier på øya, men Australske kjøre regler gjaldt fortsatt, så litt uvant var det.
Etter Fraser Island gikk ferden videre til Surfers Paradise. Her har vi vært i noen dager nå, har for det meste vært på stranda og kost oss, lekt litt i vannet med Bodey bord, kjent litt på bølgene, vi må vel prøve på surfing en av de nærmeste dagene. I dag ble jeg brent av en manet, Australske maneter er vist ganske farlige, men det er bare noen som er livsfarlige, selv om den maneten som brent meg ikke er livsfarlig gjorde den skam på den norske brannmaneten.
Vi har vent oss til en dag til dag planlegging her nede. Det nytter som regel ikke å planlegge så langt i forveien for det skjer alltid noe som forandrer alle planene våre, men nå har vi faktisk forsøkt oss på litt planlegging. Planen er å bevege seg nedover kysten til vi i starten av februar ender opp i Sidney, der skal resten av reisefølge mitt reise videre over til Asia. Jeg drar da tilbeke til Cairns og min elskede søster. Hun ringer meg hver dag og hører hvordan det går med oss, så det blir nok godt å få lille søstera si hjem igjen. (¨,)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar