Gresset er grønnere der det regner

Jeg har aldri vært noen stor fan av vinteren. Det har vært greit nok å stå på slalåm et par helger i året eller å prøve snowboard annenhvert år (ja, jeg har faktisk begynt å få litt teken på det..), men jeg har verken hatt sansen for langrenn (selv om det visstnok skal være sååå koselig å gå i timesvis for så å få kvikklunsj og en appelsin som belønning!), snøballkrig, isskraping på bilen, glatte veier eller snørr som fryser til is inne i nesa.

MEN, kroppen min har nå vendt seg til at det skal komme snø og kulde i januar og når det nu er fraværende merker jeg at det mangler noe. Lyden av kram snø under støvlene, lukten av kulde, varmen når du kommer inn etter å ha vært ute, gleden av at bilen starter selv om det er 20 blå, stillheten, synet av glitrende snø på grantrærne, lyden av flammer i ovnen, tiden like før det blir lyst om morgenen, til og med snøballkrig savner jeg nå. Kanskje ikke så mye snøballkrig, mer det å kaste snøball på andre uten at de tar igjen. ;) Jeg savner gløgg, rosinboller, lue, votter, skjerf, snø i håret, akebakker, snøengler, snømenn, snølykter - rett og slett Norge. :)

Men når jeg sitter i Norge neste januar, så kan dere banne på at jeg savner palmesus, 30 grader i skyggen, Great Barrier Reef, shorts og t-skjorte, korte skjørt, brune legger og bbq på balkongen. He, he, livet er alltid grønnere på den andre siden. Eller?? ;)

Bildene er fra februar 2009 - Ekte hølendinger bør kjenne igjen å detta er hæn! ;)