Dagene går fort!

21. mai (på sjølveste navnedagen min) begynte jeg på dykkerinstruktørkurs. Fram til nå har det vært mest papirarbeid og gjennomgang av diverse videoer, men i dag startet treningen for fullt. De neste ti dagene skal vi planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg og framføre ulike øvelser i basseng og "åpent vann". Jeg har virkelig savnet å undervise, så det skal bli deilig å gjøre litt av det igjen. :)

Jeg har planer om å bestille hjembillett snart, men kveldene har gått med til å forberede neste dag. Det er lange dager; fra åtte til seks hver dag + forberedelser på kvelden.. Men dette er noe jeg vil, så da hjelper det en del. :)

Som sagt; hjemreise... Jeg skal få kreka meg til å bestille billett i løpet av uka. ;) Jeg gleder meg også til å komme hjem og treffe venner og familie igjen!!

Anine har forresten gått Cairns rundt med cv'er, så vi krysser armer og bein for at noen har en ledig jobb til henne! *kryss, kryss*

Bilde 1: Jentetur til Kuranda for noen uker siden.

Bilde 2: Anine taper drikkelek.. ;)

Anines 17.mai

17.mai kom og gikk her i Cairns og jeg feiret fra morgen til kveld.

Helene skulle på sin siste tur på selveste dagen, så vi hadde tenkt at jeg skulle bli med på båten, sånn at vi kunne feire dagen sammen. Båten var desverre full, så jeg blei igjen på fastlandet mens pro-dive båten dro til sjøs.

Litt rart å være i utlandet på en sånn dag. Ikke noe hornmusikk, flagg, pølser og bygdetunet. At nordmenn blir enormt norske i utlandet er helt korrekt. Jeg feiret med pump og prakt og den norske nasjonaldagen gikk ikke ubemerket hen her i Cairns.
Det finnes jo ikke 17.mai pynt her i Australia, men jeg har forberedt meg på denne dagen i lang tid. I forrige uke lagde jeg kongesløyfer. En oppreven skjorte, tusjer og litt lim, så var sløyfa klar til å smykke ethvert antrekk. Jeg hadde spart på en Kvikk lunsj, samla opp noen flagg, hengt opp penkjolen og lasta ned Ja vi elsker på i poden.



Jeg pynta meg opp gikk ned i baren på hostellet. Dagen skulle jeg feire med gode venner. Vi spiste Kvikk lunsj, hørte på Ja vi elsker, A-HA og andre gode norske band. Dagen var så norsk man kan få det til i en liten bar i Cairns. Drinkene i baren hadde en norsk vri for anledningen, karsk, galliano/kaffe shoots og mjød. Jeg fikk alle drinkene gratis, noe som var en veldig hyggelig gest av Karl, veldig pengebesparende, men som jeg i ettertid kan si var en dårlig idé. Dagen ble altså feiret fra morgen til langt på natt her i Cairns og selv om Helene var langt til sjøs hadde jeg en veldig fin 17.mai.

Arbeidsløs

Ja, da var min fem måneders karriere som kokk over og knivsettet er levert inn. Det var litt vemodig å komme hjem fra turen i går - min aller siste tur som cookie Helga Von Stiklinburg. Det har vært en fantastisk opplevelse og, selv om jeg til tider har vært frustrert, stressa og irritert over gresskarsuppe, tomatsalat og mac&cheese, har jeg virkelig satt pris på jobben og jeg kommer til å savne den! Mest av alt kommer jeg til å savne å være ute på Barrier Reef hver uke, dykke blant koraller, hai og Nemo, å sovne til bølgeskvulp, å høre på skrytehistorier under lunsjen... ;) Jeg drar ikke fra Cairns enda, men jeg vet at når jeg gjør det, kommer jeg til å savne kollegaene mine også. Jeg har blitt kjent med så mange flotte mennesker!

Vel, min siste tur var helt fantastisk!! :) Det er tradisjon å tulle ekstra med personer som slutter, særlig kvinnelige kokker, så gutta kasta meg i vannet utallige ganger. Med klærne på selvsagt. :) Tristan var skipper og Chris (romkammeraten min) var supervisor, og de to jobber meget godt sammen så turen ble uvanlig bra. Vi hoppa fra taket på båten og ned i vannet, vi hadde flere crew dives, vi "angrep" den andre ProDivebåten med egg, vegemite og honning (de tok sin hevn og jeg kan vel mildt sagt si at vi tapte...) og vi dro til mitt favorittsted for å dykke. Alt dette gjorde gutta for at jeg skulle få en fantastisk sistetur og det ble det! Én av mine beste turer, faktisk! :) Dette gjorde det jo selvfølgelig ekstra vemodig å slutte... Men, som sagt, jeg drar ikke riktig enda, så jeg har nok av tid til å nyte guttas nærvær.

Det var også 17.mai på den siste turen min. Jeg fikk ikke is og pølser på Bygdetunet, men jeg gjorde så godt jeg kunne med å få litt norsk stemning. :) Jeg tegna det norske flagget på white boarden, jeg hadde små informasjonslapper om Norge spredd rundt, jeg informerte alle om "Norway Day" og jeg spilte nasjonalsangen over høytaleranlegget. Anine hadde laga 17.mai sløyfer til oss og selvsagt hadde jeg den på meg! :) Jeg var riktig så nasjonalistisk og stolt av landet mitt!! :) Noe som forøvrig ikke var så vanskelig siden Norge er det beste landet i verden! :)

17. mai er vi så glad i

Ja, det nærmer seg 17.mai og dere hjemme stryker bunadskjorter, fester rosetter på jakkeslaget, setter røde roser, blå nellik og brudeslør i vann og heiser flagget. Her i Cairns gjøres det ingenting lignende... :( Dette blir min aller første 17. mai utenlands og det blir rart. Enda rarere er det at jeg skal jobbe den dagen. Ikke det at jeg hadde våknet opp til hornmusikk og russetuter om jeg hadde hatt fri, men det er nå noe med å ha fri på 17. mai... Sjølveste Nasjonaldagen!!
Jeg har alltid vært glad i Norge, men jeg har, om mulig, blitt enda mer nasjonalistisk etter å ha vært hjemmefra så lenge. Jeg skryter av Norge i alle sammenhenger og jeg har alltid et lite, norsk flagg hengende på veska mi.
Så, 17. mai skal nok feires i år også, selv om jeg er ute på Great Barrier Reef. Jeg skal laste over "Ja, vi elsker" på iPoden min og spille den så det høres over alle sju hav, jeg skal kle meg i rødt, hvitt og blått og jeg skal henge opp små flagg og nyttig informasjon om Norge på hele båten. Ingen skal gå glipp av 17. mai!!!
Jeg har begynt å tenke på hjemreisen nå. Tiden går fort og "plutselig" er det for seint å bestille billetter hjem... Så, jeg surfer en del på internett for å finne den beste (og billigste!!) løsningen. Det er mange muligheter, og prisene varierer fra 6-20 tusen!! Jeg tror jeg drar hjem til Norge rundt 20 juni for å pakke om sekken før jeg drar på Rock Werchter festival i Belgia 1-4 juli.

Sydney

Alastsair og jeg dro til Sydney forrige lørdag for å være litt sammen før han drar til England. Han har bodd og jobbet der tidligere så han var kjent i byen og viste meg rundt på de beste stedene. Jeg ble overrasket over Sydney. I hodet mitt var det en svær og kaotisk storby, men i virkeligheten var det en koselig by med mange små kafeer og puber, trange, gamle gater, små og store parker og mye kultur. Vi så til og med en ballett i Operahuset! Jada, når man først er i Sydney så må man jo det. ;) For de interesserte, het operaen The Silver Rose og var en søt, liten forestilling. :)

En av dagene tok vi bussen opp til Coogee og gikk derfra og til Bondi. Det er en flott gåvei langs havet og tar rundt 2 timer hvis man rusler. Vi var heldige og hadde knallvær! :)
En annen av dagene tok vi ferja ut til Manly der Alastair jobba tidligere. Vi møtte noen av hans gamle venner og kellegaer og vi tok også en dykketur. Det var mitt første dykk utenfor Barrer Reef og det var annerledes! Fint, men annerledes. :)

Vel, nå er jeg tilbake i Cairns og skal ut på jobben igjen i morra. Jeg har tre uker med jobb igjen før jeg starter instruktørkurset. :) Alastair ble igjen i Sydney - han drar hjem på søndag. Jeg tar meg i å savne han allerede, men han kommer på besøk til Norge i juli. :)

Bilde 1-3: Sydney Opera House
Bilde 4: Utsikt over havet ved Bondi
Bilde 5: Klar for dykking i Sydney