Sånn går no dagan....

Som jeg nevnte i forrige blogg, er ikke jobben her helt som vi forventa. Utstyr er fortsatt ikke på plass, så vi må leie det og tanker fra et annet dykkesenter. Senteret har heller ikke mulighet til å kjøpe registreringspapirer for studenter, da de ikke er et godkjent senter enda, så vi må stå for det selv. Da vi ikke offisielt har åpna, strømmer det ikke akkurat kunder inn, men sjefen sender vennene sine vår vei i ny og ne. Det vil si at vi stort sett sitter på sofaen i resepsjonen og venter på kunder som kanskje/kanskje ikke kommer. Vi kan ikke dra noe sted i tilfelle det kommer noen. Vi kjeder oss, og for å si det sånn; jeg har aldri spilt så mye Minesveiper eller Sudoku før.
Så, vi har bestemt oss for å dra videre. Vi vil absolutt ikke være de som slutter i en jobb ved første nedtur, men mafiaøya Koh Phi Phi lærte oss at hvis ikke magefølelsen stemmer, så er det bedre å dra. Vi har bare vært i jobben en drøy uke, men allerede kjenner vi begge at dette ikke er det rette stedet for oss, og da ser vi ikke noen god grunn til å bli lenger - dette skal jo tross alt være artig også. ;)

Alastair kokkelerer i leiligheten vår. Utsikt over fjellene i Aqaba. Peiskos.

Første stopp nå, etter å ha saumfart selve Jordan, blir Egypt, der vi blant annet skal besøke noen venner vi traff i Thailand. En av fordelene ved å reise er at man treffer folk fra flere land som man senere kan besøke. :)

Alastair og jeg har forresten vært sammen i ett år i disse dager. Gratulerer! Jo, takk skal du ha! :)