Kang Ding

Etter sju timer på en buss langs trange, svingete og bratte veier var vi ute av asfaltjungelen og godt inni "det virkelige Kina". Vi er nesten på grensa til Tibet, mer eller mindre midt i Kina. Vi skal ikke starte den diskusjonen her; om Tibet er en del av Kina eller ikke, folk har sterkt ulike meninger om den saken og det er ikke helt trygt å skrike meningene sine høyest i dette noe kontrollerende landet. Uavhengig av det er det iallefall mye mer "tibetansk" kultur her enn vi har sett tidligere. Tibetanske knallfarger, klostre, munker, restauranter, butikker og den særegne tibetanske skriften sees overalt.



Uansett, Kang Ding ligger på 2616 m.o.h, så vi var litt lette i hodet da vi steig ut av bussen. Bratte, skogkledte fjellsider så vi på alle kanter, og hostellet vårt lå laaangt oppi fjellet. Vi fikk tak i en taxi, ved hjelp av en engelsktalende munk, og kjørte inntill fjelsiden, men da var det stopp. Resten av veien måtte vi gå opp langs en betonglagt sti som snirkla seg sikksakk oppover, og først da vi trodde vi hadde gått feil to ganger, var vi framme. :) Zhilam hostell eies og drives av et amerikansk ektepar så her er det både hamburger, kake, vin og kaffe og få! Fantastisk! Jeg har prøvd å holde en liten anti-karbohydrat-diett i det siste (å reise fra dykking og sprelloper hver dag i Australia til sofasitting og fete sauser i sommer-Norge var litt av en overraskelse for kroppen og den reagerte ved å gi meg noen ekstra "love-handles"...), men etter å ha ramla inn på hostellet etter en god gåtur i 40 graders vinkel med hele klesskapet på ryggen og så se en fersk gulrotkake stå på benken og skrike navnet mitt, kunne jeg ikke motstå fristelsen! Noen gleder må man bare unne seg. :)

Kang Ding kom som en kjærkommen forandring fra storbyene. Selv om det er bor 180 000 mennesker her og de er midt i en massiv byggeperiode (hvor mange 70-talls betongblokker er det mulig å få klemt inn i en liten dal?), får man følelsen av å være langt, langt vekk. I dag har vi gått en runde nede i byen og tatt en taubane til en park med templer og klstre høyt oppi fjellet. Det var flott utsikt over den mindre flotte byen, og stillheten var fantastisk! Har ikke hørt fuglekvitter og rennende bekker på ukesvis, så det var deilig å bare sitte og høre på ingenting. :)
Det blir en del korte opphold her og der framover. Vi skal stort sett være på knøttsmå plasser tre-fire timers bussreise fra hverandre og har planlagt noen "home stays", det vil si at vi bor hjemme hos folk. Vi har ikke vært ute av byen lenge, men jeg føler allerede at jeg liker dette bedre! :)
Jeg har ingen aning om hvordan det blir med internett framover, men jeg lover å blogge når jeg kan. ;)

Det har ikke vært så enkelt å legge ved bilder på denne bloggen - det har ikke vært så enkelt å få ut denne bloggen i det hele tatt, men Anine har vært til stor hjelp med å klippe og lime fra e-poster jeg sender henne. Til nå har det ikke vært mulig å sende ved bilder på e-post, men av en eller annen grunn går det nå. Kanskje fordi vi er på grensa til Tibet?? ;)

Bilde 1: Hostellet vi bor på i Kang Ding.
Bilde 2: Inngangen til tempelparken der de ofret til gudene ved å henge opp et uvisst antall stoffbiter på ei snor.
Bilde 3: Utsikt over fjellene fra taubanen.