Anines hjærne

OK! Blogge, ja, det har jo hent ting her på fastlandet også mens Helene har vært på sitt eventyr. Ikke store livs opplevelser, men det er de små tingene som får livet til å lyse.
Etter å ha sendt Helene til sjøss suste ukene forbi. Vi hadde en bursdags fest her på GreenHouse for en av de andre langtidsbeboerne. Karl, bartenderen elsker sine tema fester så denne gangen blei temaet geek...og geek blei det, høy bukse faktor og bukseseler var å se over hele Cairns.
Jeg syntes jeg passa godt inn, jeg har nemmelig blitt en liten bok geek. Ant bøker lest før jeg dro dra Norge: 3. Ant bøker lest i Australia: 15, så langt. eg er riktig så stolt.

Kom i snakk med en kar i baren, etter en stund fant vi ut at vi begge var norske (de fleste, til-og-med britter her nede tror nemmelig at jeg er britte, komplimang!), etter litt mer snakk fant vi ut at vi hadde vært naboer i den lille tiden jeg bodde på Grynnerløkka. Verden er liten! Selv om verden er liten tar det lang tid å få post, hvertfall her i Australia. Det er ikke lett og verken sende ting inn eller ut av dette landet. Etter et langt opphold og god undersøkelse av tollen her har jeg nå endelig fått påske pakka fra Hanne. Der var det mye godt. Ankis Lebepomade som har vært dyp savnet, Compeed gnagsår stikk som Helene takker enormt for og sjokolade så langt øye kan se. Nå er kjøleskapet mitt 70% fylt opp av Norsk sjokolade. Det er virkelig verdensbeste sjokolade. Jeg ga bort en dyrbar bit av Freia melkesjokolade til en fra Belgia bare for å sjekke og han var enig med meg.

Jeg har satt meg selv på et lite oppdrag. Jobb er det ikke å få før i mai, men det er jo rett rundt hjørnet, så da skal jeg gå en runde til med søknader. Men mitt lille prosjekt er på sett og vis jobb det også. Cairns er ikke strot, men det har et lite rikmansstrøk med Dior, Prada, Louis Voutto og alt det man kan ønske seg av high-end butikker. Det beste av alt, de selger bare tilbehør, det jeg elsekr å jobbe med. Problemet er at de ikke ansetter Backpackere, men jeg har finni en løsning. Jeg kan jobbe der, uten å få betalt, mot at jeg får det på CV'n min. Problemet er at med fancy butikker følger det med fancye folk, så jeg kan ikke buse inn der med slitt olashorts, CV på en papirlapp og be om svartejobb. Jeg har lagt opp en plan og går sakte fremover, så får vi se hvordan det går. Jeg krysser finga.

Max, en venn kom opp fra Melbourn for noen dager. han skulle dykke å hoppe i strikk. Jeg ble med som fotograf på stikk hoppinga. Max hoppa hele ti ganger, jeg har jo selv hoppa to ganger, å det vil jeg si, at det er det mest skremmende jeg noen gang har gjort. Å stå der på kanten av et 50m stup med en strikk på 5cm i diameter rundt anklene og skal hoppe er en følelse av ren skrekk. Rett og slett helvete, men så hopper du og iløpet av ett millisekund er du i himmelen og mens adrenalinet pumper gjennom kroppen er du lykkeligere enn du noen gang har vært før.
Andres, en venn fra Hemnes har endelig kommet til Cairns også. Det er moro. Jeg hører skjelden norsk og jeg har begynt å tenke og drømme på engelsk. De få menneskene jeg får snakke norsk med er svenske, jeg har ikke noen imot svenske, tvert imot, men jeg snakker veldig tydelig når jeg snakker med de, så jeg høres ut som Vendela Kisselbom. Så en ekte Høllenning i Cairns var på tide. De skal bli her til 2 mai, så vi har planer om å være enormt nasjonalister 1 mai med flagg og hele pakka. Det blir moro.

Helene og Alasteir er for tiden i Sydney på en liten ferie i ferien. Helene vil sikkert blogge litt om det seinere. Alasteir skal dra hjem til England om noen dager og det må jeg si, han kommer til å bli savnet, ikke bare av meg, men av mange her i Cairns. Han har mange gode kvaliteter som en kresen søster setter pris på. Han er positiv, imøtekommende og inkluderende for å nevne få. Helene som har savnet å være lærer og Alasteir som har blitt en iverig elev, har på kort tid blitt veldig god i norsk. I en voksen alder å lære norsk hvor den eneste regelen er: høres det fint ut, så er det riktig. Jeg er imponert.

Helene har satt meg på prosjektet å sjekke flyruter for en hjemmreise i juni og jeg har gjort en god undersøkelse på billigste fly hit og dit. Jeg er fortstt veldig usikker på om jeg blir med. Det her helt klar positive og negative sider med begge deler. Jeg savner jo dere der hjemme og jeg hadde likt veldig godt å se alle sammen i sommer, men jeg har lyst til å reise mer og det mange der hjemme fryktet har skjedd, jeg har forelska meg i Cairns. Det er ingen grunn til bekymring, jeg må ut av Australia innen 19 oktober, så jeg kommer hjem før eller senere. Jeg bare liker hva Cairns har gjort med meg. Jeg har alltid hatt en idè om hvordan jeg ville være som person, men ikke før roen her i Cairn kom har jeg følt at mine mål er i rekkevidde. Jeg er fortsatt sjenert, jeg prøvde å spille en super utadvent jente en stund i straten, det endte i en katastrofe hvor en venn ferska meg i å være falsk. Så etter det har jeg slått meg til ro med at jeg er sjenert, kommer alltid til å være det og det er ikke vitsi å late som noe annet, men på tross av det snakker jeg med folk og enda bedre jeg dømmer ingen nord og ned før jeg har hilst på de. Jeg er åpen for forandringer og oftere enn ikke blir jeg positivt overrasket. Jeg har gått fra å være en litt negativ realist til å bli en positiv realist. Glasset er halv fult.


1.Bursdagsfest på Greenhouse. Bursdagsbarnet til Høyeret
2. Påske pakke fra Hanne
3. Mye godt påske godt
4. Max sin marraton hoppe-i-stikk dag
5. Høllenningene og Alastair på Woolshed
6.Cairns central
7.Gatene i Cairns
8. Greenhouse

Mike Ball Dive Expeditions

De siste to ukene har jeg jobba og dykka på "det virkelige Great Barrier Reef" - Ribbon reefs og Osprey reef. :)
Jeg hjalp til på kjøkkenet med potetskrelling, oppvask, servering, kutting av løk (og fingre), gulvvask osv.., mot at jeg fikk dykke gratis to til tre ganger om dagen. For en deal!! :) Gjestene på båten betaler opp mot $ 4000 uka, så jeg synes min deal var bedre enn deres... ;) Jeg er jo blitt ganske så vant til kjøkkenarbeid nå, så det hele var mer eller mindre en lek.
Foruten meg, var det to andre volunteerer; Amanda fra Scottland og Kenny fra Korea.
Én av karene som bodde på The Greenhouse da jeg bodde der, jobber på Mike Ball som dykkerinstruktør. Det var godt å ha et kjent fjes i begynnelsen, selv om hele crewet var veldig imøtekommende og hyggelige og det var lett å bli kjent og glad i hele gjengen.
Vi dro fra Cairns klokken 18.00 torsdag kveld og kjørte hele natta; vi var framme rundt klokka 08.00 dagen etter. Etter noen dager på Ribbon reefs (det er 10 stykker av dem), dro vi videre til Osprey reef der enden av kontinentalplata er. :) Etter to dager der, dro vi tilbake mot Cairns, men innom Lizard Island for å slippe av / hente nye passasjerer. Vi var tilbake i Cairns torsdag klokken 08.00. Da var det rydding og vasking til den store gullmedaljen før vi fikk et par timers pause for å vaske klær og ta en kaffe. Andre uka gikk for seg på samme vis.

Så, hva har jeg sett og hva har jeg opplevd?
Vel, her er min TOPP TI - liste:

1: Å dykke ved enden av kontinentalplata
Det var helt surrealistisk å svømme langs korallene på rundt 15 meters dyp, for så å se at hele "bakken" forsvant ned i ingenting. WOW!! Jeg "lå" på ryggen nede på 40 meter og kunne lett se opp til overflaten, men hadde ikke sjans til å sjelne noe nedover.

2: Å se en Manta Ray svømme forbi
Jeg og Kenny dykka på dag nummer 8 da vi så tre svære hai svømme i ring. Jeg synes det var litt spennende og gjorde klar kameraet for å ta noen bilder. Akkurat i det jeg fikk haiene i kameralinsa, kom en diger Manta Ray svømmende opp bak dem. Mantaen svømte sakte forbi oss og selv om det var sterk strøm akkurat der, svømte den så lett som bare det. For et syn!!

3: Shark feed
Mike Ball Dive Expeditions har Shark Feed som et av høydepunktene på turene sine. Én av instruktørene dykker ned til et lite, naturlig amfiteater nede i korallene med en bøtte full av tunfiskhoder. Haiene får snusen i dette og blir interessert. Etter noen minutter dykker gjestene ned også og finner seg en plass langs korallene, mens flere og flere haier samler seg rundt tunfiskbøtta. Fire typer hai svømmer rundt her; Whitetip reef shark, Blacktip reef shark, Grey reef shark og Silvertip shark. Den siste er en ordentlig sværing. :) Etter enda noen minutter, åpner instruktøren lokket på bøtta og haiene går bananas for å få tak i hodene som flyter opp! De sloss om de beste bitene og bryr seg ikke det dugg om menneskene som filmer dem. :)

4: Dykk nummer 100!
I følge god, gammeldags dykketradisjon må man dykke sitt hundrede dykk naken. Jeg var ganske høy i hatten da jeg nådde mitt nittiende dykk, men blei mer og mer spak etter som nummer hundre nærmet seg. Stemningen blant de andre på båten ble derimot bedre og bedre og Kerrin, dykkelederen, informerte alle om mitt kommende stunt på dykkemøtet rett før vi hoppet i vannet. Alle var dermed godt utstyrt med kameraer og nysgjerrige blikk... Vel, jeg hoppet uti, tok av meg bikinien og svømte rundt i Helenes drakt. :)

5: Minkie Wales på overflaten
Én av dagene oppdaget vi Minkie Wales på overflaten, ikke langt fra båten. Uheldigvis var det ingen som så dem i vannet, men vi kom da på lokalnyhetene for å være de første som så Minkes i år! :)

6: Dykke ned til 40 meter
Maksimum dybde for volunteerer var 40 meter - så klart dykka vi ned! :) Det er ikke stort annerledes å være så dypt, men det er moro lell. Mange opplever "narcosis", en reaksjon av for mye nitrogen i blodet, når de kommer ned til 30-40 meter og det skal visstnok være en berusende følelse. Jeg har ikke kjent noen ting og er litt skuffet over det. Kanskje jeg kjenner det hvis jeg går ned til 50 meter? Eller 60? Eller 70?? ;)

7: Å se slanger leke med hverandre
Verdens farligste slanger svømte ofte rundt omkring på flere av dykkestedene. En av dagene så jeg to stykker som lekte med hverandre og svømte opp til meg hele tiden. De er visstnok ikke agressive, men jeg var allikevel ikke veldig høy i hatten da de kom helt inntil meg. En av instruktørene rørte ved dem og det så ut som de likte det, men...

8: Danse med en diger Cod
Ett av dykkestedene heter The Cod Hole og med god grunn. Det bor en noen svære coder der på rundt 150 centimeter. De er veldig tamme og glad i mennesker så det hendte ofte at de svømte helt bort til meg. Hvis jeg prøvde å svømme vekk, kom de bare nærmere. :)

9: Titalls av Lionfish
Løvefisk er veldig flotte, men veldig giftige, fisk som jeg ikke er vant til å se mange av, men her kryr det av dem. Moro. :)

10: Nye venner
Alt i alt var vi 12 crew på båten. Mange av dem gikk av etter én uke og nye kom på, men jeg har blitt kjent med og glad i mange nye mennesker. Siden jeg jobba på kjøkkenet, er det særlig kokkene og vertinnene jeg har blitt eksta godt kjent med. De bor her i Cains, så det er store muligheter for at jeg treffer dem igjen og det er jeg glad for! Jeg skal møte en del av dem i kveld og ta noen drinker. ;)

Ut på tur

Nå har jeg snart pakka meg klar til å dra ut på sjøen i to uker. Jeg kommer i havn et par timer torsdag om én uke for å vaske klær, så ut igjen. Jeg gleder meg masse, men det blir rart å være uten kontakt med omverdenen i to uker. Jeg har lasta ned filmer på pcen min og musikk på den splitter nye iPoden, så jeg har noe å gjøre dersom det skulle vise seg å bli kjedelig å dykke med store hai og rokker.. ;)
Vel, det var alt jeg hadde å si for denne gang.

Planlegging

Det har vært veldig uvant og rart, men også utrolig avslappende og befriende å leve livet uten en eneste plan! Jeg har ikke visst mer om framtiden enn hvilken dag jeg skal jobbe og hvilken dag jeg har fri. I det siste har det vært noe sykdom blant kokkene, så det har skjedd at jeg har blitt utkalt et par dager tidligere, noe som har ført til enda mindre planlegging. :) Men nå er det stopp. Arbeidsvisumet mitt nærmer seg slutten med stormskritt og det har tvunget meg til å tenke framover. Og det har jeg jammen meg gjort også. Jeg måtte gå inn i meg selv for å finne ut hva jeg virkelig ville og så gå for det.

Rett før påske tok jeg derfor telefonsamtalen med rektor Anders og sa opp jobben på Bråte. Det var en veldig kjedelig avgjørelse og det var vanskelig å gi slipp på en så fantastisk arbeidsplass, men jeg kjenner nå at det var en riktig avgjørelse, om enn noe trist. :/ Hovedgrunnen til at jeg sa opp var at jeg skal ut å reise mer. Etter et Norgesbesøk til sommeren, skal jeg ta den Transsibirske jernbanen fra Russland til Kina og deretter loffe rundt i Asia på jakt etter opplevelser og kanskje en jobb..? :)

Men det er lenge til. Jeg har lagt mer kortsiktige planer også: ;)

Nå på torsdag skal jeg ut med Mike Ball. Som nevnt tidligere, er det et veldig kjent og respektabelt dykkeselskap som reiser langt nord, forbi Barrier Reef. Jeg skal jobbe der som hostie, det vil si slave for kokken, i to uker. Jeg har verken telefon eller internettdekning der, så det blir liten kontakt med omverdenen. Jeg aner ikke hva jeg kan forvente, men alle på jobben er grønne av misunnelse, så det må være bra!! :)

Rett etter jeg kommer tilbake fra Mike Ball, skal jeg og Alastair en liten tur til Sydney. Han har bodd der tidligere, så han skal guide meg rundt i byen. :) Blant australienere er det en liten kamp om hvilken by som er best av Sydney og Melbourne. Jeg likte Melbourne veldig godt, men jeg føler jeg må gi Sydney en fair sjanse før jeg gjør meg opp en mening om denne viktige saken. :)

Den 21. mai har jeg meldt meg på dykkerinstruktørkurs! Hehe, jada, nå skal lille Helene bli dykkerinstruktør. :) Det varer i drøye to uker og koster en del kronasjer, men det skal bli kjempespennende og det gir meg gode muligheter til å få jobb når jeg er på loffen i Asia. :) Dessuten savner jeg å lære bort, så jeg håper at det å være dykkerinstruktør kan hjelpe litt på det. ;)

Når jeg er ferdig, og forhåpentlig bestått, med dykkerinstruktørkurset, skal jeg og Anine reise fra Australia og besøke andre steder. Vi vet ikke helt hvor enda, (det er da måte på planlegging!!) men jeg har satt Anine på saken. Kanskje Bali eller Fiji?? Etter noen uker på tur, sikter vi oss inn mot Europa. Anine drar hjem til Norge ser det ut som, mens jeg drar til Belgia for å delta på Rock Werchter sammen med gale nordlendinger. :)

Så er det hjem til Norge!! Ååå, jeg gleder meg så utrolig masse til å se venner og familie igjen! Jeg gleder meg til norsk sommer! Jeg gleder meg til Tine lettmelk og pølse i lompe! Jeg gleder meg til lukten av nyslått gress og Gilde grillpølser! Rart med det, når jeg sitter her nede i varmen, men jeg savner norsk sommer så utrolig mye! Det er virkelig ikke det samme her nede. Dessuten har det regna to uker i strekk her nå. :(

Jeg kommer til å savne Australia også da. He, he, aldri fornøyd - jeg er jo nordmann tross alt. ;) Men det er sant, jeg har blitt kjent med mange mennesker og blitt glad i dem og jobben min og sannsynligheten for at jeg ser de fleste av dem igjen er svært liten. Jeg kommer til å savne det å stå helt alene på dekket og titte utover Barrer Reef klokka 05.30 om morgenen og bare lytte til bølgene. Jeg kommer til å savne baconlukt på hele båten rett før frokostservering. Jeg kommer til å savne kollegaer som roper "Hi Helga, how are you?" når jeg kommer inn på kontoret.
Ja, ja, sånn er livet. Nye opplevelser og nye mennesker. :)

Anines hjørne.

Tiden står relativt stille i Cairns og det er ikke mye å raportere. Jeg bruker mye av dagen til å være oppi hode mitt. Ikke at det er unormalt til meg å være, men her nede går tankene mer på Norge og hva jeg savner så langt borte fra konge og fedrelandet. Det er merkelig hva man savner, jeg syntes jeg savner så mye rart. Det er jo ting man forventer å savne som familie og venner, men for tiden er det disse små hverdagslige tingene som jeg savner mye.

Fasje. Det er ikke et Norskt kjøttprodukt som jeg savner mer enn fasje. Alt man kan lage med fasje: kjøttkaker, medisterkaker, spagetti og fasje, kålruletter...Jeg får vann i munnen bare av å skrive om det.

TV2 nyhetere, med kjente og kjære nyhetsankere. Det er ikke noe som slår 21.00 nyhetene. Det er ikke det samme å lese VG-net.

God kaffe. Det fins selvførgelig god kaffe her også, men da må jeg betale for den og det gidder jeg ikke når jeg får den vonde kaffen gratis.

Æ Ø Å. Jeg kjenner at jeg har vendt meg til å bruke ae, oe, aa så mye at det er vanskelig å bruke et norskt tastatur. Så det er grunnen hvis det har sniki seg inn noen aa'er her og der.

Pølser. Det de kaller pølser her i Australia, eller Snæg som det heter er helt forferdelig. Som en pølsemaker datter faller det tårer ned kinnet når de kaller det pølser. Oppsop har fått en helt ny dimensjon med disse pølsene. Jeg vil ikke en gang kalle det pølser, så vi sier snæg.

Brød. Jeg behøver ikke en gang og skrive hva som er galt med lufta de kaller brød her nede.

At ikke alt som er spiselig MÅ ha sukker i seg. Nei takk, sukker er ikke det krydderet jeg ønsker på potetgullet.

Gress. De har jo gress her også, og nå som det er "regntid" er der grønnere enn snø er hvit, men ingenting slår norskt gress, mykt som det er.

Nå som det er påsketider savner jeg Hytta. Alt med hytta, lukten, eggletingen, NRK nyhetene, krimmen, pølser, påske nøttere, kort spill, menneskene, Bestas stek, frokosten på morningen (den ene gangen i året jeg spiser setersmør, det er så godt).

Norsk mygg, eller det er ikke at jeg savner den, men jeg skulle gjerne ha bytta den ut med den Australske myggen. Stikkene gjør mer vondt enn de klør og det kommer verk ut av sårene. For ikke å snakke varighetene på stikkene. Lenge etter at de har slutta å klø har man et sår som minne på elendigheten. Jeg har fortsatt ett sår/arr fra Byron Bay (2 måneder siden).


GOD PÅSKE

Sliten jeg

Ja, nå sitter jeg i sofaen min (er ikke min sofa da, men jeg er nå litt eiesyk av og til...) og venter på at tiltaket til å pakke bagen for morgendagen skal komme. Kom arbeidslyst og treng deg på - her skal du motstand finne! ;)

Jeg er sliten nå. Jeg jobber i tre dager, så har jeg to dager fri som jeg, jada, høyst frivillig, bruker til å studere dykkerteori, tegne undervannskart, lage Emergency Assistance Plan og assistere dykkerinstruktører med elever i bassenget. Det er artig å lære mer om dykking og det er faktisk litt interessant å studere og skrive oppgaver igjen, men jeg kjenner at det tar på å aldri ha fri. Og med fri mener jeg å kunne sitte forran TVen og sappe kanaler uten å egentlig se på noen ting, bare tømme hjernen... ;) He, he, høres jeg ut som et mannfolk nå?!? :)

Jeg har tid til å kose meg litt også da. Jeg og Anine var med på Meksikansk aften på hostellet hennes her om dagen. :) Det var artig å møte gamle kjente igjen og meksikanske drikkevarer gikk ned på høykant. ;)

Jeg har fått med meg at det er mye prat om syklonen som herjer på østkysten av Australia om dagen... Vel, den lager en del bølger og uro utpå sjøen, men den er ikke kraftig nok her i Cairns til å gjøre noen skade på innlandet. Vi er vel beskyttet av revet. Det er iallefall det skipperne på båten sier.

Bilde 1: The Great Barrier Reef nå om dagen. Pent å se på, men noe urolig å jobbe på...
Bilde 2: Meksikansk aften på Greenhouse.
Bilde 3: Kollegaer på kontoret; Craig, Al, Alaistair og Paul.

Anines hjørne

Da har jeg vært i Cairns en stund igjrn, det skal visst være vanskelig for meg og løsrive meg fra dette stedet. Selv om ikke Cairns var det stedet jeg så for meg å bli måned på måned er jeg glad for å være tilbake. Det har vært slitsomt til tider å dra nedover østkysten. Ikke at jeg skal klage, har virkelig kost meg, men jeg hadde ikke vært en ekte nordmann om jeg ikke klynka meg litt. Vi har ofte flytta på oss og det har aldri vært et alternativ å pakke ut sakene sine. Det høres ut som en bagatell ting, men når alt du eier er i en sekk og alt i sekken ligger hulter til bulter i en mix av møkkete klær, reine klær, sko, såper osv er det utrolig deilg å komme til et sted som Greenhouse hvor du kan tømme sekken din i en vaskemaskin, brette klærene og legge de fint i en kurv under senga di. Det er som om å få leiligheten sin reingjort fra topp til tå med ny og herlig grønnsåpelukt. De små gledene i livet.
Jeg er altså på jobbsøk her i Cairns, men det er vanskligere enn jeg hadde trodd. Søknader er nå iallefall ute, vaskedamene her på Greenhouse har øynene åpne for meg og jeg krysser fingerne. I mellomtiden bruker jeg minst mulig penger og benytter meg mest mulig av gratistilbudene rundomkring. Det er utrolig mye som er gratis hvis man bare er gjerrig nok. Internett, mat, pafymer, såper, ja, til og med alkohol.
Dagene går ellers som tradisjonelle backpacker dager. Jeg står opp trasker rundt i byen, har blitt en mester på vindus shopping, se, men ikke kjøpe. Jeg går rund å ser på ting, holder designer hjernen min og tiden gående. jeg har alltid med CV'ne mine i tilfelle en jobbplakat skulle ha dukket opp siden sist jeg gikk forbi sist. Iløpet av dagen er jeg litt på internett for å holde meg oppdatert. Det er som regel 4 sider som jeg leser gjennom, Facebook, Hotmail, VG og Indre. (og i den anledning vil jeg bare si at jeg har bemerket at det ikke er bare jeg som har en genetisk manglende evne til å oppdatere, jeg også liker en oppdatering fra dere der hjemme i ny og ned...).

Jeg har finni en ny hobby også, eller mer en tidsfordriver, jeg har begynt å lese bøker. De fleste hosteller har en ordning hvor de lar backpackere bytte ut en gammel bok mot en ny bok. Jeg har nok lest flere bøker på de siste 4 ukene enn jeg har lest hele livet. Noen er Norske og andre er Engelske, noen er gode, andre ikke så gode. Jeg har blitt med på detektiv arbeid med Harry Hole og en følelses berg-og-dalbane med PS:I love you. Det viser seg at bøker ikke er så forferdelige som jeg en gang hevdet og det er en mobil hobby som gjør det hele mye lettere.
På kveldene møter nye jeg nye mennesker, mens jeg kokkelerer på kjøkkenet, sitter i sofaen eller er i baren. Folk her er veldig imøtekommende og åpne for nye bekjenskaper, de fleste backpackere er vel det. De 4 normale backpacker spørsmålene blir stilt: hva heter du, hvor kommer du fra, hvor lenge har du vært her og hvor lenge skal du være her. Det er for det meste lantids beboerne jeg sikter mot, på denne måten har man ikke brukt masse tid på en person som skal dra videre dagen etter, litt kynisk, men det blir man etter måneder på reisefot. Med for mange nye vennskap har historiene begynt å blande seg og man klarer ikke lenger å feste historier til fjes. Det er sånn dagene går her i Cairns, en ny dag kommer og jeg begynner hele rulla på nytt.


Nr1: Great barrier Reef fra flyet. Nr2: Mitt hjem, alt jeg eier. Nr3: Kurven min med alle sakene i. Nr4: Senga mi på hostellet som jeg har dekorert med bilder av dere der hjemme.