Vi har vært i Kina i et par uker nå og vi blir stadig overrasket over hvor egoistiske og frekke mange er. Dette er antagelig helt feil, og det stemmer ikke med de kineserne vi har blitt kjent med, og skal jeg være ærlig så er det vel bare "annerledes", men i vestlige øyne er det relativt frekt. De harker opp spytt fra dypt i magan og spytter ut på gata, det spiller ingen rolle om det er en fot i veien eller ikke. Skal man inn eller ut av tog, buss eller t-bane må man sloss gjennom folk som nekter å flytte seg - selv om det er mer enn plass nok. Køsystemet er "først til mølla" og ingen sier unnskyld hvis de tråkker eller sykler på foten din. I Shanghai måtte vi gjennom små båser for å komme seg ut av t-banestasjonen, akkurat som i London. Akkurat da jeg putta billetten min inn for å gå gjennom porten, var det en liten jævel som sneik seg foran og brukte opp min tur. Billetten min var inni maskinen og jeg sto på feil side.. De andre backpackerne vi har møtt sier det samme, og vi har små diskusjoner om det er noe i det hele tatt som fornærmer kinesere - vi har ikke funnet noe enda.
Sånn, da var litt av den frustrasjonen vekk og jeg kan skrive om hyggelige ting. :)
Xi'an var tidligere Kinas hovedstad og var starten på Silkeveien. I dag er Xi'an en vesentlig mindre by enn både Beijing og Shanghai, men mye mer livlig. Biler, mopeder, sykler og mennesker smelter sammen med gatemat, sølepytter og basarer. Dette er det lengste oppholdet vi har hatt på ett sted i Kina og det er vi glade for. Vi bor på et koselig hostell sentralt innenfor bymurene, har møtt mange hyggelige mennesker og sett mye spennende. Hostellet har mange sosiale aktiviteter; blant annet spisepinnekonkurranse. Ikke for å skryte altfor mye, men jeg har en premie i sekken bestående av små terracotta krigere. ;)
Selve bykjernen er innenfor en bymur. En av dagene leide vi sykler og sykla rundt. Vi kom ikke lannge veien før dekket på tandemsykkelen punkterte og vi måtte gå tilbake. På neste sykkel var setet uvanlig lavt og ujusterbart. Da var det ikke flere tandemsykler igjen så vi måtte ta to. Etter noen minutter hoppa kjeden på Alastairs sykkel av, men han klarte å fikse det på egenhånd. Etter et par hundre meter falt pedalen hans av og det var verre å fikse, så da var det bare å snu og gå tilbake igjen. Vi ville ha en ny sykkel, men utleieren ville hjem for å spise så det var slutt på moroa. Vi fikk altså ikke sykla altfor mye av den 1,4 km lange muren, men vi fikk iallefall gått litt og sett utsikt over byen. :)
Det er et muslimsk kvartal her og det er her den beste gatematen finnes. Enten det er spyd med kjøtt eller grønnsaker, suppe, dumplings eller sandwich selges det på gata for en billig penge (2-10 kr). Vi sitter på små stoler i veien eller bare tar det i hånda, og det smaker helt fantastisk! Mye bedre enn restaurantmat! I det muslimske kvarteret er det også et stort marked hele uka med diverse klær, smykker, ulike kinesiske spill og annet dilldall. :) Her kommer virkelig pruteferdighetene på prøve og mine er ikke særlig tess - enda. ;) Jeg har kjøpt noen saker og ting - antagelig til en grådig overpris - haha. :)
Mange av de tidligere keiserne har laget gravkammer til seg selv med tilhørende skattekammer rundt Xi'an og vi valgte ut én av dem; Keiser Jingdi. Det var helt greit å se alle gjenstandene de hadde gravlagt, men det var ikke spesielt spennende. Som de aller fleste andre gravkamrene, er de fortsatt inntakt, for det er for dyrt å åpne de uten å ødelegge noe. Ingen gravrøvere har prøvd seg heller så gravene ligger som svære gresshauger ved siden av skattekamrene.
Xi'an er nok mest kjent for Terracotta hæren, så vi måtte ta turen. Det var tre ulike hærer; én med 1300 krigere og hester. Det er ikke gravd ut mange av krigerne her og de få som er gravd ut er mer eller mindre ødelagt. En annen hær har 72 krigere og hester. Her er de fleste gravd ut og det er for det meste generaler. Den største, og mest besømte berømte, hæren er på 6000 krigere, alle klare til krig. Alle 6000 er ikke gravd ut enda, men det var et mektig syn! Vi så også ulike rustninger, seletøy og våpen. Alle våpnene var krombelagt for å hindre at jernet rustet; ganske imponerende, med tanke på europeerne "fant" krom 2200 år seinere. ;)
Det eneste vi har igjen å gjøre her er å se et fontene, -og lysshow ved den kjente Goose Pagoda. Det begynner ikke før kl 21 om kvelden og vi har utsatt det hver kveld, ;) Vi har bare to kvelder igjen og i kveld er vi for late, så vi skal gå i morra, :)
Turen videre går til Sichuan - det blir stas!
torsdag 9. september 2010
mandag 6. september 2010
Shanghai
Hei igjen, godtfolk.
Bloggsiden er fremdeles utilgjengelig i dette ellers så åpne landet... haha. Men det stopper ikke meg, så her kommer et nytt innlegg. Føl dere fri til å koke en kopp kaffe (eller kinesisk te), len dere godt tilbake i godstolen og vær skikkelig misunnelig - for dette er knall! Når det er sagt, er dere alle velkomne til å feire jul sammen med oss et sted i sør-øst Asia!! :)
Shanghai
Etter en ti og en halv timers togtur fra Beijing kom vi til Shanghai. En stor by med masse liv og røre - en total kontrast til Beijing. Her er det ikke mye at det "typisk" kinesiske som Beijing hadde å by på. Her er den ene skyskraperen høyere enn den andre og neonlysene står i kø for å få oppmerksomheten, det er et vanvittig folkemylder og trafikken går i alle retninger på èn gang. Her kjenner man at man lever! :)
På tross av at jeg liker kultur, historie og museer, er nok Shanghai min favoritt over Beijing. I går var vi ute i byen til utpå kveldingen og å se alle bygningene på begge sider av elva totalt opplyst var helt fantastisk! På den ene siden var det eldre og mer erverdige bygninger dekket av små lyspærer og laserstråler, mens det på andre siden var toppmoderne skyhøye og opplyste skyskrapere. På selve elva gikk det turistbåter med musikk og neonlys. Denne byen sover aldri!
Her i Shanghai har vi prøvd oss på t-banesystemet og det var travelt, men effektivt, så vi har rukket å se masse på kort tid; gamlebyen, finanssenteret, gåstripa langs elva (The Bund), Shanghai museum, People's square og mer til. Èn av måtene å komme seg over elva på er gjennom The Bund Sightseeing Tunnel. Det er en tunnel som går under elva fra "gamle" Shangai til finansdelen av Shanghai, og er den store, nye "must see" attraksjonen i Shanghai. Gudene veit hvorfor?!? Det var ikke annet enn en betonggrå tunnel dekket av blinkende neonlys - og dèt for 110 Yuan tur-retur!
Vel, Shanghai er en flott og spennende by vi gjerne skulle brukt mer tid på, men det er dyrt og vi ønsker å bruke mer tid på landsbygdene enn i byene, så vi rusler videre allerede mandag kveld. Da skal vi ta et nytt tog, denne gangen til Xi'an, hvor vi skal se blant annet Terracotta-krigerne. Jeg gleder meg veldig til det!! Turen er ment å vare 16 timer, men etter den forrige togturen har vi lært at de gjerne slenger på et par ekstra timer... Det er i alle fall billig med offentlig transport her; turen til Xi'an kosta 186 Yuan (=186 NOK) per person.
Vi har brukt noen kronasjer her nede, men vi trøster oss med at vi kun har vært i storbyene hvor prisene ikke er kjent for å være lave. Vi håper og tror at landsbygda er billigere. Ikke for det; man får et godt måltid for to personer til ca 80 Yuan, en enkeltbillett på t-banen koster 3 Yuan og en 1/2 vann koster alt fra 1-3 Yuan. Det er hostellene og attraksjonene som koster penger, og det må da være lov å kose seg litt også selv om man er på backpacker-tur! :)
Bloggsiden er fremdeles utilgjengelig i dette ellers så åpne landet... haha. Men det stopper ikke meg, så her kommer et nytt innlegg. Føl dere fri til å koke en kopp kaffe (eller kinesisk te), len dere godt tilbake i godstolen og vær skikkelig misunnelig - for dette er knall! Når det er sagt, er dere alle velkomne til å feire jul sammen med oss et sted i sør-øst Asia!! :)
Shanghai
Etter en ti og en halv timers togtur fra Beijing kom vi til Shanghai. En stor by med masse liv og røre - en total kontrast til Beijing. Her er det ikke mye at det "typisk" kinesiske som Beijing hadde å by på. Her er den ene skyskraperen høyere enn den andre og neonlysene står i kø for å få oppmerksomheten, det er et vanvittig folkemylder og trafikken går i alle retninger på èn gang. Her kjenner man at man lever! :)
På tross av at jeg liker kultur, historie og museer, er nok Shanghai min favoritt over Beijing. I går var vi ute i byen til utpå kveldingen og å se alle bygningene på begge sider av elva totalt opplyst var helt fantastisk! På den ene siden var det eldre og mer erverdige bygninger dekket av små lyspærer og laserstråler, mens det på andre siden var toppmoderne skyhøye og opplyste skyskrapere. På selve elva gikk det turistbåter med musikk og neonlys. Denne byen sover aldri!
Her i Shanghai har vi prøvd oss på t-banesystemet og det var travelt, men effektivt, så vi har rukket å se masse på kort tid; gamlebyen, finanssenteret, gåstripa langs elva (The Bund), Shanghai museum, People's square og mer til. Èn av måtene å komme seg over elva på er gjennom The Bund Sightseeing Tunnel. Det er en tunnel som går under elva fra "gamle" Shangai til finansdelen av Shanghai, og er den store, nye "must see" attraksjonen i Shanghai. Gudene veit hvorfor?!? Det var ikke annet enn en betonggrå tunnel dekket av blinkende neonlys - og dèt for 110 Yuan tur-retur!
Vel, Shanghai er en flott og spennende by vi gjerne skulle brukt mer tid på, men det er dyrt og vi ønsker å bruke mer tid på landsbygdene enn i byene, så vi rusler videre allerede mandag kveld. Da skal vi ta et nytt tog, denne gangen til Xi'an, hvor vi skal se blant annet Terracotta-krigerne. Jeg gleder meg veldig til det!! Turen er ment å vare 16 timer, men etter den forrige togturen har vi lært at de gjerne slenger på et par ekstra timer... Det er i alle fall billig med offentlig transport her; turen til Xi'an kosta 186 Yuan (=186 NOK) per person.
Vi har brukt noen kronasjer her nede, men vi trøster oss med at vi kun har vært i storbyene hvor prisene ikke er kjent for å være lave. Vi håper og tror at landsbygda er billigere. Ikke for det; man får et godt måltid for to personer til ca 80 Yuan, en enkeltbillett på t-banen koster 3 Yuan og en 1/2 vann koster alt fra 1-3 Yuan. Det er hostellene og attraksjonene som koster penger, og det må da være lov å kose seg litt også selv om man er på backpacker-tur! :)
Helene på besøk i Anines hjørne
Helene har desverre ikke tilgang til bloggen sin der borte i Kina, så jeg har valgt å la henne låne en bit av mitt hjørne.
Det er mange der ute som lurer på hvordan det går med globetrolterne våre, så Helene har prøvd å nå oss alle på mail, men for alle dere andre, her kommer altså en aldri så liten oppdatering fra Kina.
Hei, hei. :)
Her kommer en aldri saa liten hilsen fra Beijing.
Det viser seg at baade Facebook og min bloggside er sperret her i Kina. Eller, som de selv sier, "noen ganger virker sidene, andre ganger ikke", saa jeg kan dermed ikke love hyppige blogginnlegg. Det er dermed ikke sagt at jeg ikke blogger, jeg gjoer det nemlig like mye for min egen del som for dere - hehe. ;)
Det jeg hadde tenkt aa blogge om denne gangen, kommer derfor paa mail til dere her. Jeg hadde planer om aa legge ved noen bilder ogsaa, men det aksepterer ikke denne datamaskinen. I allefall ikke denne gangen... ;)
Det er ikke braasikkert at jeg har riktig mailadresse til alle, saa vaer snill aa hilse alle kjente! :)
Ni hao
Ni hao betyr hei på kinesisk og det er noe vi lærte oss fort, for selv om Beijing er hovedstaden, snakkes det ikke altfor mye engelsk her..
Vel, for å begynne med begynnelsen; vi dro avgårde på torsdag, satt tre timer på fly til Moskva, venta 18 timer (!) på flyplassen, satt sju nye timer på fly for så å lande i Beijing klokka ett natt til lørdag. Vi losjerte oss inn på Leo Hostel, som ligger i ei hyggelig, men travel gate midt i gamlebyen.
Vi blei relativt raskt kvitt jetlaget og vi har allerede rukket å oppleve en del. Lørdag så vi solnedgangen på Tiananmen Square, der både jeg og Alastair var populære motiv. Vi måtte stille oss ved siden av familier, holde babyer og vise V-tegn mens folk tok bilder av "blond people!!"
Søndag rusla vi rundt i The Forbidden City, som ikke er sååå forbidden bare du har penga klare ved inngangen. :) Det kosta 60 Yuan (=60 NOK) å komme inn, og vi brukte stort sett hele dagen på å rusle gjennom byen som er på ca én km. Vi spiste også Peking Duck og til vår overraskelse smakte det helt likt som i Europa. Jeg hadde innbilt meg at "kinamat" ikke smakte like vestlig her, men joda. Nå skal det sies at de også serverer mye rart her også; slange, edderkopp, sauepenis og blekkspruttentakler - som jeg holder meg godt unna! :)
Mandag tok vi en sykkel-taxi vi til Temple of Heaven Park. Det var en koselig park med flotte bygninger og en rolig atmosfære midt i Beijing.
Tirsdag dro vi avgårde til den kinesiske mur, eller rettere sagt, The ancient wall. Dette var nemmelig en del av den originale muren som ikke er pusset opp og bygget på nytt for turistene. Turen var på rundt én mil og ekstremt bratt! Det var meget slitsomt, men fantastisk å se muren snirkle seg sikksakk oppover og nedover fjellskrentene. Naturen var også flott, med grønne åser og blomster. Siden dette ikke var den "turistiske" delen, var det bare folk fra vårt hostell der, og det var deilig å slippe folkehavet. Tirsdag kveld besøkte vi et tempel som ligger på den høyeste toppen i Beijing så vi fikk en flott utsikt over Beijing By Night. :)
I dag stilte vi oss i kø for å se Chairman Mao Memorial Hall. Det var en meget kort affære, for vaktene tillot ikke at man stoppa for å se eller ta bilder, man måtte bare gå borbi mens man titta på Mao som lå inni en glasskiste. Om det var den ekte skrotten eller ikke, strides de lærde om, men vi har iallefall sett den.
Jeg hadde ikke lest så altfor mye om Beijing på forhånd, så jeg hadde egentlig ingen klare bilder på hvordan det skulle være her, men jeg må allikevel si at det både er mindre folk, bråk og trafikk enn jeg hadde forestilt meg. Ingen har prøvd å rappe veska mi eller lure meg inn i mørke gater - det hjelper kanskje å ha en to meter lang skjeggebust ved min side?? Ikke veit jeg.. ;)
Vi bor som sagt i den gamle delen av Beijing der alle bygningene er "typisk kinesiske" - hva nå det egentlig enn er, men vi har også besøkt det mer moderne strøket med høye bygninger og neonlys overalt.
Vi har planlagt litt framover, men ikke altfor mye - kan ikke ta vekk det spenningsmomentet. ;) Vi forlater Beijing i morgen, torsdag. Da skal vi ta toget til Shanghai - visstnok et raskt tog, så det tar bare ni timer..
Klemmer fra Helene
Det er mange der ute som lurer på hvordan det går med globetrolterne våre, så Helene har prøvd å nå oss alle på mail, men for alle dere andre, her kommer altså en aldri så liten oppdatering fra Kina.
Hei, hei. :)
Her kommer en aldri saa liten hilsen fra Beijing.
Det viser seg at baade Facebook og min bloggside er sperret her i Kina. Eller, som de selv sier, "noen ganger virker sidene, andre ganger ikke", saa jeg kan dermed ikke love hyppige blogginnlegg. Det er dermed ikke sagt at jeg ikke blogger, jeg gjoer det nemlig like mye for min egen del som for dere - hehe. ;)
Det jeg hadde tenkt aa blogge om denne gangen, kommer derfor paa mail til dere her. Jeg hadde planer om aa legge ved noen bilder ogsaa, men det aksepterer ikke denne datamaskinen. I allefall ikke denne gangen... ;)
Det er ikke braasikkert at jeg har riktig mailadresse til alle, saa vaer snill aa hilse alle kjente! :)
Ni hao
Ni hao betyr hei på kinesisk og det er noe vi lærte oss fort, for selv om Beijing er hovedstaden, snakkes det ikke altfor mye engelsk her..
Vel, for å begynne med begynnelsen; vi dro avgårde på torsdag, satt tre timer på fly til Moskva, venta 18 timer (!) på flyplassen, satt sju nye timer på fly for så å lande i Beijing klokka ett natt til lørdag. Vi losjerte oss inn på Leo Hostel, som ligger i ei hyggelig, men travel gate midt i gamlebyen.
Vi blei relativt raskt kvitt jetlaget og vi har allerede rukket å oppleve en del. Lørdag så vi solnedgangen på Tiananmen Square, der både jeg og Alastair var populære motiv. Vi måtte stille oss ved siden av familier, holde babyer og vise V-tegn mens folk tok bilder av "blond people!!"
Søndag rusla vi rundt i The Forbidden City, som ikke er sååå forbidden bare du har penga klare ved inngangen. :) Det kosta 60 Yuan (=60 NOK) å komme inn, og vi brukte stort sett hele dagen på å rusle gjennom byen som er på ca én km. Vi spiste også Peking Duck og til vår overraskelse smakte det helt likt som i Europa. Jeg hadde innbilt meg at "kinamat" ikke smakte like vestlig her, men joda. Nå skal det sies at de også serverer mye rart her også; slange, edderkopp, sauepenis og blekkspruttentakler - som jeg holder meg godt unna! :)
Mandag tok vi en sykkel-taxi vi til Temple of Heaven Park. Det var en koselig park med flotte bygninger og en rolig atmosfære midt i Beijing.
Tirsdag dro vi avgårde til den kinesiske mur, eller rettere sagt, The ancient wall. Dette var nemmelig en del av den originale muren som ikke er pusset opp og bygget på nytt for turistene. Turen var på rundt én mil og ekstremt bratt! Det var meget slitsomt, men fantastisk å se muren snirkle seg sikksakk oppover og nedover fjellskrentene. Naturen var også flott, med grønne åser og blomster. Siden dette ikke var den "turistiske" delen, var det bare folk fra vårt hostell der, og det var deilig å slippe folkehavet. Tirsdag kveld besøkte vi et tempel som ligger på den høyeste toppen i Beijing så vi fikk en flott utsikt over Beijing By Night. :)
I dag stilte vi oss i kø for å se Chairman Mao Memorial Hall. Det var en meget kort affære, for vaktene tillot ikke at man stoppa for å se eller ta bilder, man måtte bare gå borbi mens man titta på Mao som lå inni en glasskiste. Om det var den ekte skrotten eller ikke, strides de lærde om, men vi har iallefall sett den.
Jeg hadde ikke lest så altfor mye om Beijing på forhånd, så jeg hadde egentlig ingen klare bilder på hvordan det skulle være her, men jeg må allikevel si at det både er mindre folk, bråk og trafikk enn jeg hadde forestilt meg. Ingen har prøvd å rappe veska mi eller lure meg inn i mørke gater - det hjelper kanskje å ha en to meter lang skjeggebust ved min side?? Ikke veit jeg.. ;)
Vi bor som sagt i den gamle delen av Beijing der alle bygningene er "typisk kinesiske" - hva nå det egentlig enn er, men vi har også besøkt det mer moderne strøket med høye bygninger og neonlys overalt.
Vi har planlagt litt framover, men ikke altfor mye - kan ikke ta vekk det spenningsmomentet. ;) Vi forlater Beijing i morgen, torsdag. Da skal vi ta toget til Shanghai - visstnok et raskt tog, så det tar bare ni timer..
Klemmer fra Helene
fredag 25. juni 2010
Anines (hjem)reiseblogg
Hei igjen.
Nyheten dere lenge har ventet paa er naa her.
Jeg har hjemreise planer.
Jeg vil bare paa forhaand komme med litt info, ikke noe alvorlig, men jeg vil at det skal vaere sagt foer jeg kommer hjem, saann at det ikke er noen overraskelser.
Det har seg nemmelig saan at jeg er bleik. Ja, etter 9 maaneder i Australia er jeg bleik, antagelig bleikere enn dere der hjemme etter paaskesol og mai vaer.
Det har seg slik at over Australia er ozonlaget veldig tynt og spesielt over cairns, eller hele nord delen av Australia egentlig. Etter 5 minutter i sola er man rosa som en Britte. Etter noen uker i sola har man faat den perfekte brunfargen sammen med en dose hudkreft.
Jeg tenkte allikevel at jeg skulle ta en liten risk aa sole meg litt foer jeg kom hjem, men sjansen har ikke bydd seg. Med overskyet vaer og tendenser til tropisk storm har det ikke blitt noe sol paa meg, akk ja.
Saa over til mine hjemreise planer.
Dere trenger ikke aa vente lenge. Jeg bestemte meg for uker tilbake, hvis jeg ikke hadde faat jobb innen 25 juni ville jeg bestille bilett hjem. 25 juni kom og gikk og jeg fikk ingen jobb. Saa jeg reiv av plastret, knoeyt snor rundt tanna og slengte igjen doera, ja rett og slett hoppa i det. Biletter er naa bestilt og jeg kommer endelig hjem.
Jeg lander paa Gardermoen fredag 2. juli kl 23:00.
Mamma henter meg der, men du er hjertelig velkommen til aa moete meg hvis det passer. More than merrier.
Foerst naa tillater jeg hjernen min aa tenke paa hvor mye jeg har savnet derer og hvor mye jeg gleder meg til aa komme hjem. Jeg kan nesten ikke vente.
Bare 4 dager og en 40 timers flytur skiller oss naa. Det skal bli saa deilig aa komme hjem igjen. Ingenting slaar norsk sommer.
Jeg har begynt aa sortere litt. Litt tidlig, men jeg er gammel speider tross alt og liker aa vaere forberett. Ikke lett jobb, men det er ikke saa mye aa sortere. Alt jeg eiger er i den lille kurven min. Jeg har en kast og en ta med bunke. Antagelig kommer jeg til aa kle paa meg godt ogsaa. Tror det blir sjorts, stroemper, et par topper, kjole og en genser. Jeg vurderer to stroemper for jeg har ingen bukser og jeg hoerer derer har det kaldt der hjemme. Jeg kommer jo uansett til aa se ut som en nomade.
Ser dere til uka, jeg kan ikke vente...
Nyheten dere lenge har ventet paa er naa her.
Jeg har hjemreise planer.
Jeg vil bare paa forhaand komme med litt info, ikke noe alvorlig, men jeg vil at det skal vaere sagt foer jeg kommer hjem, saann at det ikke er noen overraskelser.
Det har seg nemmelig saan at jeg er bleik. Ja, etter 9 maaneder i Australia er jeg bleik, antagelig bleikere enn dere der hjemme etter paaskesol og mai vaer.
Det har seg slik at over Australia er ozonlaget veldig tynt og spesielt over cairns, eller hele nord delen av Australia egentlig. Etter 5 minutter i sola er man rosa som en Britte. Etter noen uker i sola har man faat den perfekte brunfargen sammen med en dose hudkreft.
Jeg tenkte allikevel at jeg skulle ta en liten risk aa sole meg litt foer jeg kom hjem, men sjansen har ikke bydd seg. Med overskyet vaer og tendenser til tropisk storm har det ikke blitt noe sol paa meg, akk ja.
Saa over til mine hjemreise planer.
Dere trenger ikke aa vente lenge. Jeg bestemte meg for uker tilbake, hvis jeg ikke hadde faat jobb innen 25 juni ville jeg bestille bilett hjem. 25 juni kom og gikk og jeg fikk ingen jobb. Saa jeg reiv av plastret, knoeyt snor rundt tanna og slengte igjen doera, ja rett og slett hoppa i det. Biletter er naa bestilt og jeg kommer endelig hjem.
Jeg lander paa Gardermoen fredag 2. juli kl 23:00.
Mamma henter meg der, men du er hjertelig velkommen til aa moete meg hvis det passer. More than merrier.
Foerst naa tillater jeg hjernen min aa tenke paa hvor mye jeg har savnet derer og hvor mye jeg gleder meg til aa komme hjem. Jeg kan nesten ikke vente.
Bare 4 dager og en 40 timers flytur skiller oss naa. Det skal bli saa deilig aa komme hjem igjen. Ingenting slaar norsk sommer.
Jeg har begynt aa sortere litt. Litt tidlig, men jeg er gammel speider tross alt og liker aa vaere forberett. Ikke lett jobb, men det er ikke saa mye aa sortere. Alt jeg eiger er i den lille kurven min. Jeg har en kast og en ta med bunke. Antagelig kommer jeg til aa kle paa meg godt ogsaa. Tror det blir sjorts, stroemper, et par topper, kjole og en genser. Jeg vurderer to stroemper for jeg har ingen bukser og jeg hoerer derer har det kaldt der hjemme. Jeg kommer jo uansett til aa se ut som en nomade.
Ser dere til uka, jeg kan ikke vente...
onsdag 23. juni 2010
Anines reiseblogg (",)
Helene dro for litt over en uke siden og jeg har forstaat det slik at det er mange som er mer urolige naa som jeg er paa egenhaand. Jeg kan forsikkre dere alle om at det er det ingen grunn bekymring. Jeg har det fortsatt helt straalende.
Grunnen til at jeg ikke har blogget er at naa som jeg ikke lenger har tilgang paa en pc(gratis), eller det vil si jeg har tilgang til en halvtime hver dag, men etter facebook, vg, indre og kongebryllupet saa er tiden min ute. Dette og faktumet at jeg ikke har mye nytt aa komme med har holdt meg fra aa skrive blogg.
Det slo meg plutselig at dere kanskje egentlig ikke er intressert i noen nyheter, men bare hoere at jeg lever og har det bra, og det har jeg. Jeg skal bli flinkere til aa hoere fra meg, jeg skal iallefall proeve.
Helene dro jo forrige mandag. Jeg ble med til flyplassen for aa si hade. Jeg er ingen mester paa avskjeder, saa med en kort klem og noen avskjedsord dro jeg hjem igjen. Selv om det var trist syntes jeg det var 100 ganger vaerre da det var jeg som dro fra Cairns. Jeg har blitt saa knyttet til dette stede. Det er merkelig hvor glad jeg er i Cairns og kunne jeg tatt det med meg hjem hadde jeg det, for ja, jeg kommer hjem, ingen fare for det. Tanken paa at Helene naa er hjemme aa kan spise saa mye fasje hu vill gjoer meg groenn av misunnelse...
Naar jeg kommer hjem er fortsatt uvist. Jeg har rett og slett ingen anelse. Jeg tenker paa det ofte, men klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg vil. Som sagt er jeg saa knyttet til Cairns, det er som om jeg alltid har bodd her. Jeg foeler meg paa mange maater mer hjemme her enn jeg gjorde i Hemnes, der var jeg bare feilplassert.
Det kommer til aa bli saa trist aa dra herifra. Da jeg var paa flyplassen med Helene tenkte jeg at neste gang jeg er her skal jeg dra fra Australia selv og bare tanken fikk det til aa knyte seg i magen paa meg. Jeg var trist av aa dra far Norge ogsaa, men da laa det et eventyr forran meg og jeg viste at dere ville vaere der naar jeg kom hjem igjen. Dette er noe annerledes. Naar jeg endelig bestemmer meg for aa dra fra Cairns og alle vennene jeg har faat her er det relativt sikkert at jeg aldri ser de igjen.
Jeg skal hoere fra meg snart igjen. Det blir nok et litt kortere avsnitt enn dette (denne lille bloggen har tatt 3 dager, primitivt backpackerliv jeg lever), men som sagt jeg skal i det minste skrive at jeg har det bra og lever fortsatt.
Saa til neste gang kos dere der hjemme som jeg koser meg her borte (",)
Grunnen til at jeg ikke har blogget er at naa som jeg ikke lenger har tilgang paa en pc(gratis), eller det vil si jeg har tilgang til en halvtime hver dag, men etter facebook, vg, indre og kongebryllupet saa er tiden min ute. Dette og faktumet at jeg ikke har mye nytt aa komme med har holdt meg fra aa skrive blogg.
Det slo meg plutselig at dere kanskje egentlig ikke er intressert i noen nyheter, men bare hoere at jeg lever og har det bra, og det har jeg. Jeg skal bli flinkere til aa hoere fra meg, jeg skal iallefall proeve.
Helene dro jo forrige mandag. Jeg ble med til flyplassen for aa si hade. Jeg er ingen mester paa avskjeder, saa med en kort klem og noen avskjedsord dro jeg hjem igjen. Selv om det var trist syntes jeg det var 100 ganger vaerre da det var jeg som dro fra Cairns. Jeg har blitt saa knyttet til dette stede. Det er merkelig hvor glad jeg er i Cairns og kunne jeg tatt det med meg hjem hadde jeg det, for ja, jeg kommer hjem, ingen fare for det. Tanken paa at Helene naa er hjemme aa kan spise saa mye fasje hu vill gjoer meg groenn av misunnelse...
Naar jeg kommer hjem er fortsatt uvist. Jeg har rett og slett ingen anelse. Jeg tenker paa det ofte, men klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg vil. Som sagt er jeg saa knyttet til Cairns, det er som om jeg alltid har bodd her. Jeg foeler meg paa mange maater mer hjemme her enn jeg gjorde i Hemnes, der var jeg bare feilplassert.
Det kommer til aa bli saa trist aa dra herifra. Da jeg var paa flyplassen med Helene tenkte jeg at neste gang jeg er her skal jeg dra fra Australia selv og bare tanken fikk det til aa knyte seg i magen paa meg. Jeg var trist av aa dra far Norge ogsaa, men da laa det et eventyr forran meg og jeg viste at dere ville vaere der naar jeg kom hjem igjen. Dette er noe annerledes. Naar jeg endelig bestemmer meg for aa dra fra Cairns og alle vennene jeg har faat her er det relativt sikkert at jeg aldri ser de igjen.
Jeg skal hoere fra meg snart igjen. Det blir nok et litt kortere avsnitt enn dette (denne lille bloggen har tatt 3 dager, primitivt backpackerliv jeg lever), men som sagt jeg skal i det minste skrive at jeg har det bra og lever fortsatt.
Saa til neste gang kos dere der hjemme som jeg koser meg her borte (",)
lørdag 12. juni 2010
Dett var dett
Med noe blandede følelser, ser jeg at avreise fra Australia og Cairns nærmer seg med stormskritt. Det skal bli godt å komme hjem og møte alle dere der hjemme, men samtidig vet jeg at jeg kommer til å savne alle menneskene jeg har blitt kjent med her nede.
Rommet er nesten rydda ferdig og saker og ting er stappa ned i sekker. Ja, sekkeR; tre i antall. Nei, det er ikke så ille som det høres ut!! Hehe. :) Én sekk er full av klær (som seg hør og bør), en mindre sekk er full av ting (som seg også hør og bør) og en relativt liten sekk inneholder dykkeutstyret mitt. Jeg har lov til å ha med meg 25 kg på flyet og jeg tror jeg er under den grensa (krysser allikevel fingrene og ønsker jeg hadde hatt en badevekt...).
Bildene er fra bilturen til Paronella Park og selve parken.
Torsdag dro jeg og Anine til Paronella Park. Det er en park som ble bygget av en spanjol rundt 1910 og den ligger som Number 1 Must See In Queensland. I går kom jeg hjem fra en tre dagers moro-tur med Pro Dive. I dag skal jeg dykke i Lake Eetcham; en mørk og dyp innsjø borti høgget her. I morra skal jeg ut på en seilbåt med gjengen jeg tok instruktørkurs med og i morgen kveld skal jeg møte stort og smått på den lokale puben for en avskjedsdrink. Og dett var dett.... Noe vemodig og jeg kjenner nesten klumpen komme i halsen. Det blir rart å dra, veldig rart.
onsdag 2. juni 2010
Hjemreise
Etter utallige timer foran skjermen (eller ihvertfall minutter - jeg har da ikke tålmodighet til å sitte i timesvis og leite på internett!!), flere raseriutbrudd og "dette gidder jeg pokker ikke å finne meg i"-utsagn, har jeg nå bestilt billetter hjem. Eller, ikke helt hjem da - jeg skal ha en aldri så liten mellomlanding på fem dager i London for å møte Alastair. :) Jeg har ikke bestilt billetter til Norge enda, men planen er å lande på Gardermoen mandag 21. juni - noen som vil hente meg? ...Og gi meg et sted å bo?? ;)
Instruktørkurset nærmer seg slutten. Jeg har lært masse og hatt det ganske travelt de siste ukene, men det har vært moro og jeg har da fått tid til en liten fest i ny og ne. :) Vi er fire stykker på kurset; foruten meg, er det Alex (sjefen sjøl, som har rykte på seg til å være den beste instruktørlæreren i Australia!), Lara (en pom (engelsk person) som flyttet inn på rommet til Alastair etter han dro, så vi løser en del oppgaver sammen), Matt (den eneste ozzien (Australier) i gruppa) og Rebecca (en svenske som underholder oss alle med sine noe blonde utsagn; noe som morer meg ufattelig for jeg får gjort narr av svensker døgnet rundt!!!)
Vel, eksamen starter på fredag med seks skriftlige eksamener; fysikk, fysiologi, dykketabell, -og teori, utstyr og dykkeøvelser, -og forhold.og lovene Puh, mye; ja, og vi har bare tre timer på oss! Lørdag skal vi framføre et undervisningsopplegg i klasserom + vise to øvelser for "studenter" i basseng. Søndag skal vi gjennomføre en redningsoperasjon + vise to øvelser for "studenter" i havet. Forhåpentligvis er vi alle dykkeinstruktører søndag ettermiddag!! Kryss fingre og tær! :)
Det skal bli rart å dra fra Cairns, alle vennene og kollegaene mine og ikke minst Anine. Søster blir nemlig igjen her i Cairns - hun har fått en liten jobb på hostellet og har søknader ute i nesten alle butikker i Cairns. Hvor lenge hun blir eller hva hennes planer er, forandrer seg noe fra dag til dag, men følg med på Anines hjørne. :)
Jeg har vært i Cairns i over sju måneder og har jobba for Pro Dive i fem av dem, så Cairns og Pro Dive har blitt veldig kjært for meg. Det skal bli trist å reise herfra - mange av menneskene kommer jeg antagelig aldri til å se igjen, og det er vemodig. Allikevel gleder jeg meg til å komme hjem igjen og møte alle dere der hjemme!! :)
Jeg har vært i Cairns i over sju måneder og har jobba for Pro Dive i fem av dem, så Cairns og Pro Dive har blitt veldig kjært for meg. Det skal bli trist å reise herfra - mange av menneskene kommer jeg antagelig aldri til å se igjen, og det er vemodig. Allikevel gleder jeg meg til å komme hjem igjen og møte alle dere der hjemme!! :)
Instruktørkurset nærmer seg slutten. Jeg har lært masse og hatt det ganske travelt de siste ukene, men det har vært moro og jeg har da fått tid til en liten fest i ny og ne. :) Vi er fire stykker på kurset; foruten meg, er det Alex (sjefen sjøl, som har rykte på seg til å være den beste instruktørlæreren i Australia!), Lara (en pom (engelsk person) som flyttet inn på rommet til Alastair etter han dro, så vi løser en del oppgaver sammen), Matt (den eneste ozzien (Australier) i gruppa) og Rebecca (en svenske som underholder oss alle med sine noe blonde utsagn; noe som morer meg ufattelig for jeg får gjort narr av svensker døgnet rundt!!!)
Vel, eksamen starter på fredag med seks skriftlige eksamener; fysikk, fysiologi, dykketabell, -og teori, utstyr og dykkeøvelser, -og forhold.og lovene Puh, mye; ja, og vi har bare tre timer på oss! Lørdag skal vi framføre et undervisningsopplegg i klasserom + vise to øvelser for "studenter" i basseng. Søndag skal vi gjennomføre en redningsoperasjon + vise to øvelser for "studenter" i havet. Forhåpentligvis er vi alle dykkeinstruktører søndag ettermiddag!! Kryss fingre og tær! :)
Bilde 1: Gjengen jeg tar instruktørkurs sammen med. Fra venstre; meg selv, Matt, Alex, Lara og Rebecca
Bilde 2: Jeg er veldig kald etter et dykk i Mulgrave River. -22 grader! Kaldere enn Damtjenn det!!
Bilde 3: Alex og Matt i klasserommet
Abonner på:
Innlegg (Atom)
